© IC Hendel Bjørn Inge Bergestuen (25-09-2015): Fotografiene på dette nettstedet er vernet etter «Lov om opphavsrett til åndsverk». | Fotografiene kan – dersom ikke annet er oppgitt - fritt benyttes i pressen og media forøvrig, forutsatt at Fremskrittspartiet og fotografen – hvor dennes navn er oppgitt - krediteres. | Bildene kan imidlertid ikke selges, distribueres eller brukes i noen annen kommersiell sammenheng.

Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet vil kutte bistandsbusjettet med over 11 milliarder kroner. Det har fått Redd Barna til å reagere. Foto: Ilja C.Hendel/Frp

Foto: Ilja C. Hendel

Redd Barna: Listhaugs faktafeil om bistand

MENINGER: Sylvi Listhaug kommer med feilaktige påstander om bistanden for å frigjøre midler på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Dette gjør hun i et år hvor behovet for bistanden ikke kunne vært større. 

Av Gunvor Knag Fylkesnes Sist oppdatert: 16.11.2020

Verden befinner seg i en pandemi og en økonomisk krise. De som hadde lite fra før, får det enda verre nå. Flere fattige land står på randen av konkurs og har lånt seg til pipa. En halv milliard barn står utenfor skolen, og vi frykter at ti millioner aldri kommer tilbake til skolebenken. Flere barn blir giftet bort, mange flere blir tvunget i arbeid og flere familier vet ikke hvor de skal få sitt neste måltid. Barnedødeligheten som har blitt halvert i verden siden starten av 2000-tallet, anslås å stige for første gang på tiår.

Med dette som globalt bakteppe foreslår altså Listhaug og Fremskrittspartiet et massivt kutt i bistanden. Tidspunktet kunne ikke vært mer vanvittig. Listhaug begrunner forslaget med at vi «har gitt bort altfor mange milliarder uten at det har virket», og gir et  inntrykk av at Norge har kastet penger ut av vinduet. 

 

Problemet er at det Listhaug sier, ikke er sant.  

 

Bistand virker!  

Forsker Roger Riddell konkluderer i en omfattende studie med at mesteparten av bistanden er vellykket hvis man ser på hvorvidt de har oppnådd målene som er satt, altså antall sprøytestikk, antall barn i skolen og så videre. Det er gjennomgående positive funn i uavhengig forskning som viser at bistandsprogrammene lykkes stadig bedre. Bistandsdebatten handler i dag heldigvis om hva slags type bistand som virker, under hvilke forhold, framfor om den virker eller ikke. Jeg skulle ønske Listhaug ville bli med på den debatten i stedet for å bidra med usannheter, gammeldagse holdninger og en retorikk som gir inntrykk av at all bistand er mislykket.  

 

For all del, ikke all bistand virker! Sånn er det også ellers i verden. Ikke alle militære operasjoner virker, og ikke alle finansielle investeringer har ønsket effekt. Vi svartmaler ikke alle militære operasjoner og store økonomiske investeringer av den grunn. På samme måte er det urimelig at enkelte mislykkede bistandsprogrammer brukes til å svartmale all bistand.  

 

Bistand redder liv

Forskning viser dessuten det motsatte. Bistand har bidratt til at vi har vært vitne til enorme gjennombrudd som for eksempel utryddelse av virussykdommen kopper, over 20 millioner liv er reddet takket være hiv-medisin og tuberkulosebehandling. Antall døde av malaria er halvert i verden siden år 2000 takket være bistand – 7 millioner menneskeliv har blitt reddet.

 

Bistanden har bidratt til den drastiske nedgangen i barnedødelighet og halveringen av antall barn utenfor skolen som vi har sett siden årtusenårsskiftet. En omfattende studie fra Standford University konkluderer med at land som mottar mer helsebistand, har en raskere økning i forventet leveander og raskere nedgang i barnedødelighet sammenlignet med land som mottar betraktelig mindre helsebistand.   

 

Nyere forskning viser også at bistand har en positiv effekt på staters økonomiske vekst. En studie fra Finn Tarp, Sam Jones og Channing Arndt utgitt i World Bank Economic Review, konkluderte med at dersom et land har et stabilt tilfang av bistand tilsvarende 10 prosent av BNP, vil den økonomiske veksten øke med ett prosentpoeng per år. 

 

Forskning utført for Den internasjonale utdanningskommisjonen viser at investering i utdanning også har positiv innvirkning på økonomisk vekst, men at resultatene først vises over tid og ikke er like lett å måle. Nesten alle studier som har forsøkt å finne en sammenheng mellom bistand og fattigdomsreduksjon, viser at bistand har en tydelig effekt på fattigdom, hvor bistand har bidratt til å redusere antall mennesker som lever i fattigdom. Det bekrefter også en litteraturgjennomgang foretatt av Edmore Mahembe i Cogent Social Sience. 

 

 

Bistand er et viktig verktøy og katalysator for fremgang

Det er viktig å ikke overdrive effekten av bistand. Bistand har ikke vært, og kommer heller aldri til å være den viktigste faktoren for utvikling. Aller viktigst er de politiske og økonomiske institusjonene som bygges over lengre tid i ethvert land, hvor innbyggerne selv er de viktigste bidragsyterne. Samtidig vet vi at bistand er et viktig verktøy og katalysator for framgang. 

 

Listhaug mener det er unødvendig at vi gir mer i bistand enn for eksempel Danmark og England. Men hvorfor skal vi sammenligne oss med de som gir mindre, når verden trenger så mye mer? Med dagens globale utfordringer, pandemi, økende naturkatastrofer som følge av klimaendringer, økende antall barn utenfor skolen, økende antall barnedødelighet, høyt konfliktnivå og rekordhøyt antall mennesker på flukt; hvorfor skal vi nå senke våre ambisjoner og solidaritet med resten av verden? 

 

At Frp vil frigjøre penger fra bistandsbudsjettet for å ha mer penger til å bruke her hjemme er en ærlig sak som man kan være uenig i, men Listhaug bør holde seg for god til å begrunne forsøket på slakt av bistanden med løse påstander uten henvisning til fakta og forskning.  

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.11.2020 08.40.05 Sist oppdatert: 16.11.2020 08.40.05