Andre Penner / AP / NTB  APTOPIX

Demonstranter fra en av urfolkgruppene protesterer mot raseringen av Amazonas i Brazil tidligere i år. Foto: NAndre Penner / AP / NTB

Mektige venner søkes til kampen for demokratiet

MENIGER: Flere enn hundre brasilianske organisasjoner står nå bak et opprop hvor de ber om støtte til å bevare Amazonas, demokratiet og grunnlovfestede rettigheter i Brasil. Oppropet er en reaksjon på et møte i det nasjonale Amazonasrådet, der det ble gitt urovekkende signaler som tyder på at rådet ønsker total kontroll av organisasjoner som jobber med Amazonas.  

Av Ellen Hestnes Ribeiro Sist oppdatert: 24.11.2020

Det er den brasilianske avisen «Estadâo» som referer fra det nylig avholdte møtet i det nasjonale Amazonasrådet. Rådet som ledes av visepresident Mourão, har hverken representasjon fra delstatsmyndighetene i Amazonasregionen, faginstanser eller sivilsamfunn.  Avisen formidler at rådet planlegger for 100 prosent «kontroll» over organisasjoner som jobber med Amazonas. Diskusjonen i møtet dreide seg blant annet om hvordan man kan sørge for at kun «vennligsinnede» organisasjoner får opprettholde sin aktivitet, og det ble foreslått å innføre denne typen kontroll gjennom et nytt nasjonalt regelverk.

 

Rammer sivilsamfunn

Signalet fra møtet i Amazonasrådet føyer seg inn i rekken av tiltak som i praksis reduserer handlingsrommet til brasiliansk sivilsamfunn. Dette dreier seg om kunnskapsmiljøer, institusjoner, aktivister og urfolksorganisasjoner som utgjør selve hovedmaskineriet i arbeidet for å bevare regnskogen og forsvare urfolks grunnlovfestede rettigheter. Sterke og solide organisasjoner som i årevis har samarbeidet tett med myndighetene for å få på plass bærekraftige alternativer til rovdrift på miljøet, får nå sitt handlingsrom betydelig redusert. 

Dette er det ferskeste eksempelet på en utvikling vi har sett de to siste årene: Sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber i Amazonas er prioriterte mål, og ulike typer virkemidler tas i bruk for å innskrenke deres virksomhet.

 

Desinformasjon og overvåking

Listen av virkemidler vi har sett er lang og inkluderer: 

  • Falske nyheter og desinformasjon om organisasjoners virksomhet, for eksempel beskyldninger om at disse står bak skogbrannene, til direkte beskyldninger mot urfolk og deres navngitte ledere for å svike nasjonale interesser.
  • En rekke samarbeidsorganer og arenaer for dialog mellom myndigheter og sivilt samfunn er avviklet. Et eksempel er styringsmekanismene for Amazonasfondet, og det nasjonale miljørådet (CONAMA).
  • Direkte overvåkning: Etter flere avisoppslag erkjente Brasils sikkerhetsminister at agenter fra det nasjonale overvåkningsbyrået, ABIN var en del av Brasils delegasjon til klimaforhandlingene i 2019. Hensikten skal ha vært å følge med på “dårlige brasilianere”.
  • Forsøk på å redusere eller undergrave offentlig tilgang til informasjon for eksempel tall på COVID-tilfeller og avskogingstall. Vi ser også i Brasil forsøk på å skape tvil om seriøse nyhetsaktørers kredibilitet og begrense deres økonomiske ressurser.

 

Brasils skille mellom militære og sivile aktører har blitt enda mindre tydelig de siste to årene. I fjor ble militære styrker tilkalt i forbindelse med en mobilisering av urfolkskvinner i Brasilia, og ifølge den uavhengige tenketanken Instituto Igarapè er det ansatt 6 157 personer med militær bakgrunn i sivile stillinger i administrasjonen. Tallet inkluderer åtte ministre, store deler av ledelsen i urfolksdirektoratet, FUNAI, og visepresidenten som leder rådet nevnt innledningsvis. 

 

Hvilke konsekvenser bør dette få? 

Selv om det kan være fristende å konkludere med at skogsamarbeidet med Brasil nå bør avvikles basert på scenarioet vi tegner over, mener Regnskogfondet at løsningen ikke kan være å avvikle det viktige arbeidet som er utviklet gjennom mange år med Brasil om skogbevaring. Samarbeidet har levert gode resultater gjennom mange år. I tillegg til å bidra til store årlige utslippskutt gjennom redusert avskoging, har samarbeidet bidratt til å styrke Brasils sivilsamfunn, miljøovervåkning og bærekraftig forvaltning av urfolksterritorier. Men i lys av den økte avskogingen vi nå ser i Brasil og utviklingen vi beskriver over, er det riktig av Norge å sette utbetalingene på vent og insistere på klare premisser for det videre samarbeidet. Norge bør ikke åpne for utbetalinger fra fondet uten at innsyn og deltakelse fra sivilsamfunnet igjen er tilstrekkelig ivaretatt. 

Skal vi klare å redde Amazonas, er det nå behov for helt andre og nye virkemidler. Brasils gode krefter trenger nye allierte i kampen for demokratiet og mot den katastrofale økningen vi ser i avskoging. Noe av det viktigste vi har sett det siste året er hvordan banker som Storebrand og Nordea allierer seg med sine bransjer og tar steget ut i den politiske manesjen for å påvirke utviklingen i Brasil.

Det samme burde alle andre norske aktører gjøre nå: Equinor, Statkraft, Hydro og Yara er aktører som er solid posisjonert til å mobilisere mektige motkrefter i en situasjon som virkelig strammer seg til for folk og organisasjoner som kjemper for Amazonas. Et aktivt engasjement fra virksomhetene selv vil lønne seg på sikt også for dem, selv om det kan oppleves litt ubehagelig akkurat nå. 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.11.2020 07.47.15 Sist oppdatert: 24.11.2020 07.47.15