Norad-direktør Bård Vegar Solhjell og Norads kommunikasjonsdirektør Malin Stenønes under web-sendingen om bistandstallene for 2019.

Norsk og internasjonal bistand: Siste fest før krisetid?   

MENINGER: pandemien er et globalt problem. Den kan bare forsvinne hvis vi tar i bruk globale løsninger. Bistand er en sånn global løsning, skriver Gina Ekholt som er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.  

Av Gina Ekholt Sist oppdatert: 19.05.2020

19. mai lanserte Norad tall for bistanden i 2019. Dette ble gjort med brask og bram. Erna Solberg åpnet seminaret og både utviklingsministeren, miljøministeren og Norad-direktøren benket seg foran web-kamera for å svare på spørsmål fra journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner.  

Norge blir bejublet fra mange kanter for det høye bistandsnivået vårt. Det har vært helt i tråd med den solidariske og humanitære profilen vi har jobbet med å opprettholde i flere tiår. Da revidert nasjonalbudsjett kom forrige uke klappet mange for at bistandsnivået ble opprettholdt, til tross for et presset korona-budsjett. Det ble applaus tirsdag også, for norsk bistand var på rekordhøye 37,8 milliarder kroner i 2019, og med 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand er Norge fortsatt en av de beste i «bistandsklassen».

Men hvordan blir det neste år?  

 

Inntektene vil synke 

Med covid-19-pandemiens inntog i utviklingsland er det antatt at behovene for utviklingsbistand blir historisk store, samtidig som de fattigste landenes inntekter antas å svikte. De frykter fallende råvarepriser, nedgang i investeringer, turisme, private direkteoverføringer, skatteinntekter og økt arbeidsledighet. Allerede før epidemien var 34 av 73 lavinntektsland i gjeldskrise eller i høy risiko for krise, og for mange utviklingsland øker utgiftene til gjeldsnedbetaling gjennom høyere renter.  

Når de fattigste landenes inntekter svikter blir det enda viktigere at pengene fra rike land som skal nå de mest sårbare blir skjermet. Det er en kjent sak at bistand bare er en liten del av utviklingslandenes totale inntekter (4,2 prosent av BNP i afrikanske land i 2017). Men selv om den ikke utgjør så stor prosentandel er den helt nødvendig for de fattigste landene og de mest sårbare barna. 

 

Behovene vil øke

 Samtidig som inntektene synker øker behovene knyttet til å bekjempe  covid-19 og de sosiale og økonomiske følgene av pandemien. Vi vet at korona-viruset i seg selv ikke er farligst for barn, men langtidskonsekvensene er mye verre for dem.  

Når helsearbeidere må ta seg av akutt syke og sykehusene raskt fylles med mennesker som er koronasyke, blir det mindre kapasitet til å følge opp rutineundersøkelser som svangerskapskontroll, barnevaksinasjonsprogrammer og helsekontroller. 

De siste månedene har ni av ti av verdens skolebarn opplevd koronastengte skoler. Vi vet av erfaring fra andre kriser at mange, særlig jenter, vil droppe ut av utdanningsløpet for godt. Vi er bekymret for at flere jenter giftes bort, at tenåringsgraviditeter vil bli mer utbredt, flere blir utsatt for overgrep og at barnearbeid vil øke. Og sist, men ikke minst, kommer konsekvensene av klimaendringene, som vi vet vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest. Barn er særlig sårbare for både kriser og katastrofer, og det er de som må leve med de alvorligste konsekvensene av klimaendringene. 

 

Systembygging og nødhjelp i tospann

De landene som har taklet krisen relativt godt er land som har solide velferdssystemer, gratis helsehjelp og høye skattesatser. Nå ser vi hvor viktig det er å bygge robuste og motstandsdyktige systemer for helse, utdanning og skatteinnkreving, og det er dette vi må fortsette å bruke de norske bistandspengene til. 

Men bistand vil bare dekke en liten del av de totale behovene. Før krisen brøt ut brukte mange utviklingsland mer penger på gjeldsnedbetaling enn de gjorde på nasjonale helsebudsjetter. Derfor er det så viktig at norsk utviklingspolitikk også bidrar til økt økonomisk handlingsrom gjennom å fryse gjeldsnedbetalinger og stoppe ulovlig kapitalflukt. 

Selv om det er fristende å bruke alle midler på å stoppe pandemien, må vi også prioritere tiltak for bærekraftig finansiering gjennom økt åpenhet, skatterettferdighet, ansvarlig lånegiving- og opptak, og arbeid for en global gjeldshåndteringsmekanisme.  

 

Vil krisen påvirke vår solidaritet? 

Vi vet ikke svaret ennå, men vi vet at vi trenger å feire også til neste år, vi må holde blikket oppe, vi må ikke miste de sårbare barna av syne.

Det er sjelden bistandsorganisasjoner bruker interesse-retorikk når vi snakker om bistand, men hvis noen er i tvil om det er fornuftig å bruke penger på bistand i denne krisetiden:

Husk at denne pandemien er et globalt problem. Den kan bare forsvinne hvis vi tar i bruk globale løsninger. Bistand er en sånn global løsning.  

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.05.2020 15.10.21 Sist oppdatert: 19.05.2020 15.10.21