Afghanske kvinner holder plakater der det står "Vi ønsker fred, vi ønsker en permanent våpenhvile" under en demonstrasjon for å støtte fredsforhandlingene tidligere i år mellom regjeringen og Taliban. Foto: NTB

Krever tydeligere anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle i arbeid med kvinner, fred og sikkerhet

MENINGER: 1. januar 2021 tar Norge plass som medlem av FNs Sikkerhetsråd. I kampanjen for å få plassen har Norge vektlagt rollen som fredsnasjon og aktiv pådriver for fredsskapende arbeid. Likestilling har vært en av fire hovedpilarer for kampanjen, og med det vektleggingen av arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Det blir viktigere enn noen gang å styrke dette arbeidet.

Av Ledere i Forum Norge 1325 Sist oppdatert: 23.11.2020

Vi mener at dette innebærer at kvinneorganisasjoner og sivilsamfunnet må anerkjennes på en helt annen måte enn det mange av FNs medlemsland gjør i dag. Sivilt samfunn må få tilgang og ressurser til helhetlig deltagelse som bidrar til fredsresultater.

Kvinner og jenter er i særlig grad utsatt, både direkte og indirekte, i krig og væpnede konflikter. De utsettes for mishandling, drap og kjønnsbasert vold. Skoler og helsevesenet ødelegges, og tilgang på reproduktive helsetjenester svekkes. Majoriteten av de som drives på flukt er kvinner og barn. Historisk har kvinnene i liten grad blitt invitert til å sitte rundt bordet når konfliktpartnere skal ha fredssamtaler, og der hvor internasjonale meglere og organisasjoner er til stede. Dette har endret seg noe de siste tiårene, men fortsatt er det et lite antall kvinner som er med og signerer fredsavtaler. En FN-studie fra 2015 viser at bare 27 prosent av fredsavtalene inngått etter år 2000 refererer til kvinner eller kjønn. Få fredsavtaler innarbeider forhold for å bedre kvinners situasjon i en post-konfliktsituasjon.

 

20 år med Sikkerhetsrådsresolusjonen 1325

31.oktober feiret vi 20-års dagen for Sikkerhetsrådsresolusjonen (SCR) 1325 om Kvinner Fred og Sikkerhet. Den markerte første gang FNs Sikkerhetsråd inkluderte kvinner som viktige aktører i alle deler av en konflikt. Resolusjonen legger vekt på at kvinner skal sikres en plass i fredsdrøftingene, og at forhold som angår kvinners liv og barrierer for kvinners likestilling skal vektlegges i fredsavtaler, i konfliktanalyser og i avtaler som fremforhandles.

Resolusjon 1325 identifiserer tre viktige arbeidsfelt for kvinner, fred og sikkerhet:

  • Sikre kvinners deltagelse i fredsprosesser
  • Beskytte kvinner mot vold og overgrep
  • Forebygge konflikter som rammer kvinner og menn

Det er langt igjen til vi er der, men utviklingen går sakte framover. Etter den første resolusjonen for 20 år siden har sivilt samfunn, sammen med gode støttespillere blant medlemsland i FN, presset på for å styrke rammeverket med åtte resolusjoner til. Disse ivaretar blant annet beskyttelse mot kjønnsbasert vold og voldtekt, og anerkjennelse av rollen til ungdom knyttet til fred og sikkerhet.

Flere kvinner involveres nå i fredsdrøftinger. Det er langt større oppmerksomhet og anerkjennelse av at vold mot kvinner er et redskap i konflikt, og at det trenger et særlig fokus på dette både i konflikt- og post-konflikt situasjoner.

 

Sivilsamfunnets viktige rolle i fredsbygging

Det siste momentet, forebygging, har fått for mindre oppmerksomhet. Kvinner og sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med fred og rettferdighet er særs viktige både i forkant, under og i etterkant av voldelige konflikter. Sivilsamfunnsorganisasjoner har en viktig rolle i dette arbeidet. Både nasjonale og lokale organisasjoner tar del i å kartlegge konflikter og overgrep lokalt, gjennom å være del av større organisasjonsstrukturer bidrar de til at denne kunnskapen samles og formidles videre.

Krig og voldelige konflikter oppstår ofte i land hvor det i lang tid har vært lokale konflikter, som har vært dårlig håndtert, og som krigsherrer og politiske ledere, kan spille på når de går til krig. På samme måte bidrar krig og voldelige konflikter i land og mellom land til å forsterke lokale konflikter, vold mot både kvinner og menn blir normalisert. Mens fokus i Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i stor grad har vært på at kvinner skal være med i delegasjonene som sitter rundt bordet i fredsforhandlinger i land i krig og konflikt, har det i mindre grad vært et fokus på hva sivilsamfunnet bidrar med i lokal konfliktløsning og fredsbygging.

 

Kvinner som lokale meglere i konfliktsituasjoner

I løpet av disse tjue årene har lokale og nasjonale kvinneorganisasjoner i land i konflikt funnet måter å arbeide på for å sikre sin tilgang til forhandlinger, og bygge sterkere nettverk nasjonalt og regionalt. FN-organisasjoner, nasjonale regjeringer og internasjonale NGOer har bidratt inn i dette arbeidet.

Det finnes mange eksempler på at kvinneorganisasjoner bidrar til å sette dagsorden i fredsprosesser ved å samle kvinners prioriteringer, og fremme krav til myndigheter. Kvinneorganisasjoner og aktivister har en lang historie med å arbeide med rapportering av overgrep og væpnet konflikt lokalt, med å bidra inn i meklingsmøter mellom konfliktpartnere, og sikre bedre beskyttelse av kvinner som er utsatt for vold i konfliktsituasjoner.

I land med langvarige konflikter som Afghanistan, Guatemala, Colombia, Liberia, Sierra Leone og Den demokratiske republikken Kongo har kvinner organisert fredsarbeid lokalt og også deltatt i nasjonalt fredsarbeid i lenge før SCR 1325 ble vedtatt. Kvinneorganisasjoner har også samlet parter i konflikter, og gjennomført meglinger og formidlet kunnskap om konfliktsituasjoner både nasjonal og internasjonalt. Vi ser at kvinner som har arbeidet med lokal organisering av fredsarbeid og som meglere lokalt, får en rolle i regionalt meglings- og fredsarbeid når arbeidet deres anerkjennes.

Vi ser også at kvinner ofte tar del i lokalt konfliktmeglingsarbeid. Lokale konflikter blusser ofte opp knyttet til større væpnede konflikter, og lokale konflikter kan igjen bidra til at nye større konflikter aktiveres i en post-konfliktsituasjon. Lokal deltagelse av sivilsamfunnet i konfliktkartlegging og fredsmegling er av avgjørende betydning for fortsatt fred. Som mange har påpekt, er kvinner og sivilsamfunnet på plass på konfliktarenaene, men de får ofte ikke nok anerkjennelse og støtte i dette arbeidet.

 

Fortsatt anerkjennelse og støtte til sivilsamfunn i sør styrker Norges arbeid i Sikkerhetsrådet

Vi i Forum Norge 1325 har samarbeid med kvinneorganisasjoner og sivilsamfunnet i land i konflikt som står midt i disse utfordringene. I vårt samarbeid med kvinne- og utviklingsorganisasjoner i konfliktland i sør, ser vi at arbeidet med kvinners deltagelse i fredsprosesser møter mange hindringer. Norges arbeid i Sikkerhetsrådet kan styrkes ved økt politisk og økonomisk støtte til sivilsamfunnets arbeid i konfliktland, og partnerskapet med norske organisasjoner der det er på plass. Norge må bidra til økt tilgang for sivilsamfunnsorganisasjonene og deres mulighet til å påvirke Sikkerhetsrådets drøftinger.

Mening

Forum Norge 1325

er et nettverk av over 20 norske organisasjoner som arbeider med Kvinner, Fred og Sikkerhet, og koordineres fra FOKUS - Forum for kvinner og utvikling

FOKUS - Gro Lindstad, generalsekretær

Afghanistankomiteen - Liv Kjølseth, generalsekretær

Bestemødre for fred – Anne M. Halvorrsen, kontaktperson

Care - Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær

Caritas - Marthe R. Skretteberg, generalsekretær

Fellesrådet for Afrika – Aurora Nereid, daglig leder

IKFF - Liss Schancke, koordinator

KFUK-KFUM Global, Sunniva Håberg, kontaktperson

Kirkens Nødhjelp - Arne Næss-Holm, utenlandssjef

Kurdish Women’s Rights – Fereshteh Golparnar, leder

LIM-Voice - Ubah A. Aden, leder

Mental Health and Human Rights Info – Elisabeth Langdal, leder

Norsk Folkehjelp - Bry Ballestad, leder for utvikling og humanitært samarbeid

NORCAP – Benedicte Giæver, leder

Stefanusalliansen – Ed Brown, generalsekretær

Women4nonviolence in Peace – Betzy Kawamura, leder

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.11.2020 13.41.01 Sist oppdatert: 23.11.2020 13.41.01