Støtte til vaksineforskning var en viktig del av vridningen i norsk bistand i første halvår 2020. Her fra testing i Australia. Foto: AAP / NTB

Statssekretær: Rask omstilling av bistanden er nødvendig for å svare på covid-19-krisen

MENINGER: Covid-19-pandemien har skapt en akutt sosial og økonomisk krise i fattige land, der det finnes få sosiale sikkerhetsnett for de mest sårbare. Rask omstilling av bistanden, slik regjeringen har gjort, er nødvendig. CMIs kartlegging gir et godt grunnlag for evaluering og læring framover.  

Av Aksel Jakobsen Sist oppdatert: 19.10.2020

Åtte måneder etter at viruset først ble oppdaget vet vi at covid-19-pandemien ikke bare er en helsekrise, men at tiltakene mot smitte også fører til økt fattigdom, arbeidsledighet og sult.

Regjeringen har svart på helsekrisen blant annet ved å øke våre bidrag til vaksineforskning, til rettferdig fordeling av vaksiner og til WHOs koordinering av krisen. Å styrke helseresponsen bidrar ikke bare til å løse helseutfordringene, men er også en nøkkel til gjenåpning av samfunn, åpning av skoler og normalisering av handel, turisme og økonomisk aktivitet.

I første fase gav vi også midler til IMFs katastrofefond for gjeldslette for fattige land, for å hindre at gjeldsbetjening gikk ut over smittevern. I forslaget til statsbudsjett for 2021 fortsetter vi å omstille bistanden for å møte krisen. I likhet med andre givere, og i tråd med anbefalinger fra Verdensbanken og FN, øker vi innsatsen for sosiale sikkerhetsnett, der kontantoverføringer og skolemat er viktige virkemidler.

 

CMI gjorde kartlegging

Når vi foretar slike store endringer, er det både nødvendig og bra å få løpende tilbakemeldinger fra forskningsinstitusjoner. Vi vil gi ros til Norad som sørget for å igangsette en kartlegging i regi av Chr. Michelsens institutt (CMI), av de endringer som ble gjort i årets første seks måneder.

CMIs rapport ble presentert denne uken og viser at vi var raske til å svare på krisen. Rask respons gav mindre tid til saksbehandling, men ved at vi brukte velkjente partnere ble kvalitetssikringen likevel godt ivaretatt.

Les omtale av kartleggingen her: Norges korona-bistand: Rask omstilling, men gikk det litt vel fort?

 

CMIs kartlegging har også noen forslag for norsk covid-19-respons framover. Ett av dem er å respondere mer på covid-19 i de 16 partnerlandene. Rapporten viser til at hovedfokus for norsk støtte har vært på det multilaterale, men her det viktig å få fram at mye norsk multilateral støtte har gått nettopp til partnerlandene.

Støtten til Afrikabanken kan tjene som et eksempel. Gjennom kjernebidrag er Norge 9. største giver til Afrikabankens fond for de 38 fattigste landene i Afrika, herunder Norges partnerland i Afrika. Norge har gjennom pandemien deltatt aktivt i styrearbeidet for utviklingsbankene og de store FN-organisasjonene, og på den måten har vi både respondert og påvirket covid-19-innsatsen på landnivå i våre partnerland.

I løpet av krisens første seks måneder ble det også satt sammen det vi kalte partnerlandspakker, som var tilpasset situasjonen i hvert enkelt land. Disse midlene gikk både via multilaterale kanaler og sivilsamfunnsorganisasjoner. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 går det fram at alle våre ambassader i partnerland er bedt om å fortsette å tilpasse aktiviteten til lokale konsekvenser av covid-19-pandemien.

 

God dialog med organisasjonene

CMIs rapport påpeker at lite av de nye tildelingene i årets første seks måneder ble gitt gjennom sivilt samfunn. Som kartleggingen også bekrefter, hadde vi en god dialog med de norske organisasjonene om dette. De ønsket primært økt fleksibilitet innenfor de prosjekter som allerede hatt fått støtte, og det fikk de. Vi fritok også organisasjonene for kravet om 10 prosent egenandel i år, noe vi opplevde var viktig for at de kunne yte sin viktige og raske respons på bakken.

På det humanitære området ble det i vår inngått strategiske partnerskap med seks norske humanitære organisasjoner. Fleksibiliteten i disse avtalene gjorde at organisasjonene hadde mulighet til å omprioritere i henhold til endrede humanitære behov. Hjelpeorganisasjonene skjermes også for kutt i regjeringens forslag til budsjett 2021.

 

FNs flergiverfond ble raskt operativt

Kartleggingen viser til utfordringer ved FNs Covid-19 flergiverfond, og mens det er en klar bekymring at fondet så langt har mottatt mindre midler enn vi hadde håpet på, ser vi heldigvis nå at antall givere til fondet øker. Det har i dag 12 givere, mot 8 tidlig i august. Et hovedformål med fondet var hurtig støtte i møte med pandemien, og dette målet ble nådd da fondet var operativt noen uker etter generalsekretærens offentliggjøring. Også UN Women har påpekt at fondet har vært viktig for å få frem kjønnsdimensjonen i responsen på pandemien i ulike land.

Oppsummert forteller rapporten fra CMI oss at UDs embetsverk har evnet å raskt legge om de strategiske prioriteringene som en oppfølging av våre politiske signaler. Norad og ambassadene evnet like raskt å legge om bistanden. Dette viser at reformen av norsk bistandsforvaltning virker. Det blir viktig i en krevende tid framover, der vi skal jobbe sammen for å hindre at flere tiår med framgang mot FNs bærekraftsmål går tapt som følge av covid-19-pandemien.

Mening

Mye norsk multilateral støtte har gått nettopp til partnerlandene.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.10.2020 13.45.57 Sist oppdatert: 19.10.2020 13.45.57