Jawad Jalali (UNAMA)

23. januar er det tre år siden Trump signerte munnkurvregelen. Den amerikanske politikken har hatt en rekke negative effekter for kvinners helse og rettigheter. Heldigvis har Norge og andre europeiske givere fylt noe av tomrommet USA, verdens største giver innen helse, har etterlatt seg, skriver Tor-Hugne Olsen som er daglig leder i Sex og Politikk. Bildet er fra en helseklinikk for kvinner i Kabul. Foto: Jawad Jalali/UN Photo.

Europeiske givere svekker Trumps angrep på kvinners seksuelle rettigheter

UTSYN: Tre år med USAs munnkurvregel - global gag rule - har blant annet medført forringet helsetilbud, redusert tilgang til prevensjonsmidler og trygg abort for mange kvinner i utviklingsland. Heldigvis har europeske givere mobilisert og redusert en del av konsekvensene av president Trumps politikk.

23. januar er det tre år siden  Donald Trump underskrev munnkurvregelen (Global Gag Rule). I november blir det klart om han får et mandat til å fortsette denne politikken når amerikanerne velger president for de neste fire årene.

Økt støtte fra europeiske givere har vært en positiv motvekt til Trumps gjeninnføring av munnkurvregelen og har klart å begrense noen av de negative konsekvensene fra tidligere perioder med denne politikken. Dette synes å være en av hovedkonklusjonene når vi nå straks passerer tre år i denne tredje perioden amerikanerne har denne politikken, som forhindrer organisasjoner som informerer om eller tilbyr aborttjenester å motta bistandsmidler fra USA.

Vi ser imidlertid fremdeles også mange eksempler på forringet helsetilbud, redusert tilgang til prevensjonsmidler og trygg abort samt god informasjon om dette. I tillegg har USAs politikk skapt et  et vanskeligere samarbeidsklima mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter.

 

Økt finansiering har hjulpet

Den økte innsatsen fra mange europeiske land, inkludert Norge, har virket. She Decides-initiativet, som våren 2017 ble lansert som en motreaksjon mot munnkurvregelen, førte til mobilisering og økt økonomisk støtte fra en rekke europeiske land og internasjonale givere.  

Særlig organisasjoner som gir informasjon om og utfører trygge aborttjenester, slik som Mary Stopes International, Ipas, International Planned Parenthood Federation og Safe Abortion Action Fund mottak støtte fra andre givere for å kompensere for tapet av midler fra USA.

Det kan nærmest sies å ha vært en «push and pull»- effekt. Organisasjoner som nektet å la seg kneble og  ikke kunne signere nye avtaler om finansiering med USA, jobbet intensivt med å tiltrekke seg nye finansieringskilder. Donorer har vært på tilbudssiden for å forsøke å unngå en reversering i forhold til økning i uønskede graviditeter og kjønnssykdommer som vi har sett i tidligere perioder hvor USA har praktisert munnkurvregelen. Dette har erstattet mye av de tapte midlene til organisasjonene, og har ført til en omlegging av arbeidet og tjenestetilbudet på godt og vondt.

 

Ikke tid for å lene oss tilbake

Konsekvensene av munnkurvregelen er likevel reelle, og den økte støtten fra flere donorer er tidsbegrenset.

«Selv om de negative konsekvensene av munnkurvregelen allerede er synlige, vil det være vanskelig å se alt før etter flere år, og da vil det være for sent å gjenopprette den skaden som har skjedd», forklarte Chloe Cooney, programdirektør i Planned Parenthood Federation of America da vi snakket med henne før jul.

Vår amerikanske søsterorganisasjon følger amerikansk politikk innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter tett, både nasjonalt og internasjonalt. Deres studier viser at munnkurvregelen har forringet helsetilbudet og at ekspertise har gått tapt, at samarbeid mellom organisasjoner og organisasjoner og myndigheter er svekket samt at det globale arbeidet for bedre standarder innen reproduktiv helse er vanskeligere.

 

Offentlige helsetjenester svekkes

Ny forskning av Guttmacher Institute, som vil publiseres senere i år, viser at munnkurvregelen særlig har hatt negativ innvirkning på satsingen på lokale helsetilbud på landsbygda i de afrikanske land som omhandles av studien. Såkalte community health workers og mobile helsetjenester, helsetjenester som brukes i områder som ikke ellers har etablerte helsestasjoner eller sykehus, er sterkest rammet.

Disse tilbudene har vært en effektiv måte å øke tilgangen til moderne prevensjonsmidler. Reduksjonen i mobile tjenester vil derfor sannsynligvis føre til reduksjon i bruken av prevensjonsmidler og øke forekomsten av ikke planlagte graviditeter. Studien til Guttmacher Institute understreker også viktigheten av økt finansiering fra givere som Norge, ikke minst til frivillige organisasjoner som ofte er det som faktisk jobber på bakken.

 

Skjebnevalget

Om ti måneder står skjebnen for seksuelle rettigheter igjen på valg. Hva vil konsekvensene bli om Trump fortsetter? Hva om demokratene vinner vil det automatisk bety et gigantisk løft for tilgangen til trygg abort, prevensjonsmidler og helsetjenester?

Når USA, verdens største giver til helse, endrer sin politikk så er det klart at det får konsekvenser. Alle er interesserte i det som skjer i valget i USA, ikke minst fordi konsekvensene gjelder oss alle. Men konsekvensen for kvinner i det globale sør er faktisk en av de mest dramatiske.

Disse problemstillingene skal vi diskutere videre sammen med representanter fra Planned Parenthood Federation of America, Guttmacher Institute og parlamentarikere fra hele Norden på konferansen Make Sexual Rights Great Again! den 23. januar på Stortinget.

Det er liten tvil om at i dagens situasjon er kvinners rettigheter og tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester ikke tilstrekkelig. Den ekstra finansieringen som flere land og aktører har bidratt med har hjulpet for å unngå noe av de negative konsekvenser av munnkurvregelen, men behovene er fremdeles store.

Hvis Trump vinner valget og fortsetter munnkurvregelen vil giverne, inkludert Norge, da fortsette den viktige innsatsen? Hvordan kan vi sammen få til en økning? Valget i november blir viktig for amerikanerne og oss alle. Vi må fra Norge og Norden må fortsette å framheve hvor viktig dette er.

 

Mening

Alle er interesserte i det som skjer i valget i USA, ikke minst fordi konsekvensene gjelder oss alle. Men konsekvensen for kvinner i det globale sør er faktisk en av de mest dramatiske.

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 17.01.2020 14.00.30 Sist oppdatert: 17.01.2020 14.00.30