Når entreprenører skal bygge veier i Uganda fullfører de ikke arbeidet i tide. I stedet lar de arbeidet stå mens de forsøker å krangle til seg mer penger for jobben, skriver Abu Matovu. Her fra en helt ny vei i den ugandiske nasjonalparken Murchisonfallene, 25. januar i år. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP / NTB

Uganda: Korrupte entreprenører forsinker bygging av veier og infrastruktur

MENINGER: I 2014 ga de ugandiske veimyndighetene det portugisiske selskapet Mora Engil i oppdrag å bygge ut Kampala Northern Bypass Highway til en tofelts motorvei. Til dags dato har de ennå ikke klart å fullføre byggingen, skriver Abu Matovu.

Av Abu Matovu Sist oppdatert: 27.11.2020

For noen få år siden var deler av Ski et åpent tomrom. Det var ingenting der. Men en morgen, da jeg var på vei til jobben i Ås, så jeg store anleggsmaskiner i ferd med å grave og utvide toglinjene.

Sju til ti måneder senere sto det en fiks ferdig togstasjon der, åpen for publikum. Dette er en del av en norsk politisk kultur og vilje som fungerer effektivt og med minimalt tilsyn. Det betyr ikke at alt er perfekt i norsk byggebransje. Jeg vet for eksempel at Follobanen-prosjektet, der Ski stasjon inngår, har vært preget av både forsinkelser, konkurser og store overskridelser.

Likevel: Norske samferdselsprosjekter stanser i hvert fall ikke opp, selv om det oppstår problemer. På generell basis vil jeg gi disse 7 av 10 poeng – for en innsats som tydelig gir håndgripelige resultater.

Når entreprenører skal bygge veier i Uganda, derimot, kommer de ikke med anleggsmaskiner og fullfører arbeidet i tide. I stedet fjerner de planter fra stedet og lar det stå et års tid mens de forsøker å krangle til seg mer penger for jobben. Så kommer de med anleggsmaskinene, lar dem bli stående et år til mens de forsøker å krangle til seg enda mer. Når arbeidet begynner, blir det stående halvferdig et tredje år mens det krangles om enda en oppjustering av kontrakten. Så blir det bygget et lag, istedenfor for eksempel tre solide lag, og byggingen forsinkes med enda et år. Ingen får noen forklaring på forsinkelsen.

Det femte året man forsøker å gjenoppta byggingen er et valgår, og staten velger å bruke midlene som skulle vært brukt på veibyggingen til å finansiere valgkampen. Entreprenøren blir da nødt til å «klø makthaveren på ryggen» gjennom å gi et bidrag til regjeringspartiet. Først etter 10-15 år blir prosjektet endelig fullført.

I Norge kreves det forklaringer når byggeprosjekter blir forsinket eller avlyst, og de kommer. Selskaper er nøyaktige og forsøker å sikre et godt omdømme ved å levere så god kvalitet som mulig. Denne typen ansvarlighet og transparens finnes ikke i Uganda. De uproduktive selskapene i Uganda klarer alltid å sikre nye kontrakter, selv om de har levert dårlig kvalitet tidligere. Og hvorfor skulle man ønske å forsinke noe i det hele tatt? Du har fått betalt. Ta pengene og gå videre til et annet prosjekt, det er den eneste måten å tjene penger på her i Norge.

Enda mer opplysende er den norske tilnærmingen til design. De bruker god tid på å designe prosjektet, slik at feilmarginene blir redusert og mindre går galt når man setter i gang. Selv de enkleste prosjektutforminger vil ta litt tid. I Uganda bruker man altfor lite tid på å designe og å godkjenne prosjekter.

Mens alle land som tenker riktig beveger seg forover, går Uganda bare bakover. De strever fortsatt med de samme problemene landet hadde for 30 år siden. Dårlige veier, korrupsjon, endring av grunnloven for å holde seg ved makta, stor utenlandsgjeld, prosjekter som blir forlatt på halvveien, hvite elefanter, underfinansiering av helse-, utdannings- og landbrukssektoren, osv. Hvordan kan et land ha de samme problemene så lenge?

Det finnes en historie om en ugandisk redaktør og kritiker av myndighetene, som åpent fordømte korrupsjonen i den sittende regjeringen. Den samme regjeringen tilbød den nevnte redaktøren en lukrativ informasjonsjobb i presidentboligen. Redaktøren takket med glede ja til dette tilbudet. Et år senere «mistet han stemmen», han sluttet å kritisere regjeringa. Da vennene hans spurte hvorfor han hadde sluttet å kritisere, svarte han: «jeg har bordskikk, jeg snakker ikke mens jeg spiser». Det er et typisk ugandisk tilfelle. Så langt er byggingen av Northern Bypass ikke engang halvferdig.

Mening

I Uganda bruker man altfor lite tid på å designe og å godkjenne prosjekter.

Abu Matovu
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.11.2020 10.40.10 Sist oppdatert: 27.11.2020 10.40.10