I juni 2019 svarte utenriksministeren Ine Eriksen Søreide på skriftlig spørsmål om Norges posisjon i de pågående forhandlingene rundt datahandelsregler i WTO. Her uttrykte Søreide at hun og regjeringen ønsker forhandlinger med hensyn til de minst utviklede lands interesser. Slik forhandlingene foreligger i dag er Søreides bekymring for utviklingsland en falsk fasade, og ren løgn til det norske folk.
Datahandelsreglementet er et regelverk under forhandlinger i WTO som skal redusere betydningen av landegrenser og øke gjennomsiktighet ved elektronisk handel. Dette er noe som vil føre til full liberalisering av digital økonomi. Ulempene av et slikt regelverk slik det foreligger i dag er betydelig flere enn fordelene Norge, og utviklingsland vil ha.
Utviklingsland mot storselskapene
Ved oppstarten av forhandlingene i Davos i 2019 var det 76 nasjoner som ønsket et slikt regelverk, og 88 land i WTO som var imot. Til tross for flertallet imot, ble Norge med videre i forhandlinger om dette regelverket. Landene som sa seg uenige i disse forhandlingene er i hovedsak utviklingsland og land som ikke har kommet langt nok med sin egen elektroniske utvikling og frykter at regelverket vil hindre deres mulighet til selvstendig utvikling.
Norge bør sette sine egne og utviklingslands interesser foran Amazon, Google og Facebook sine. Brasil og Afrika-gruppen er eksempler på land som har vist motstand mot disse forhandlingene. Likevel går Søreide ut til det norske folk og sier vi tar hensyn til deres interesser og ønsker. Senterungdommen mener Norge må ta ansvar og stå opp for de 88 landene som ikke ønsker dette regelverket. Et såpass omfattende regelverk for den digitale økonomien bør ha med seg mer enn under halvparten av medlemslandene i WTO under forhandlingene.
Personvern
Vi mener at Norge i forhandlingene også bør sette norsk personvern og beredskap før kommersielle interesser, noe vi mener ikke blir ivaretatt slik forhandlingene foreligger i dag. Det eneste Norge har å vinne på dette regelverket er et bedre forhold til USA og teknologigigantene som vinner stort på regelverket.
Kravene USA har satt for forhandlingene kan føre til at Norge ikke kan beskatte teknologisk verdiskapning som foregår i Norge, altså at vi ikke kan innføre digital skatt. Dette gjør at det vil være fritt fram for Google, Amazon og Facebook til å utkonkurrere de norske små- og mellomstore bedriftene. Merk at det er disse norske bedriftene som står for nærmere halvparten av den årlige verdiskapningen her i landet, og er en bærebjelke i det norske næringslivet.
Vi ønsker dermed at Norge trekker seg ut av forhandlingene slik de foreligger i dag. Vi ønsker ikke å være et land som prioriterer kommersielle interesser før utviklingslands interesser, samt norsk personvern og beredskap. Måten denne avtalen blir forhandlet på i dag er usolidarisk, og det kan vi ikke akseptere. 16. november var frist for nye forslag til avtalen. Søreide må bestemme seg for hva som er viktigst for Norge, og informere de norske innbyggerne om hva en slik avtale faktisk vil innebære.
