Bærekraftig utvikling består av både en økonomisk, en sosial og en miljømessig dimensjon, skriver Amar Bokhari. Alle disse dimensjonene må oppnås dersom vi skal klare å nå målet om en reell bærekraftig fremtid. Her er en bonde i arbeid på gården sin i landsbyen Muara Beres i Indonesia 5. oktober i år. Foto: Firmansyah / INA Photo Agency / Sipa USA / NTB

Bærekraft er mer enn klima og miljø

UTSYN: De fleste av oss forbinder nok begrepet bærekraft med klima og miljø. Alle vil ha et grønt skifte, men vil et slikt skifte være nok til å skape en bærekraftig fremtid? spør Amar Bokhari.

Sist oppdatert: 27.10.2020

Når de fleste av oss tenker, snakker, leser, hører eller drømmer(!) om bærekraft, så vil nok de fleste av oss tenke på klima og miljø. Det grønne skiftet, smeltende poler og fornybar energi.

Organisasjoner og bedrifter som ønsker å bli – eller framstå som – bærekraftige vil gjerne bli grønnere. Ja, mye er fremdeles green washing, men like fullt, fargen på målet er grønn.

Og alle vil jo ha en grønn fremtid, men er det nok for å oppnå en bærekraftig fremtid?

FNs modell for bærekraftig utvikling. FOTO: FN / Norges sjømatråd / Regjeringen

FNs modell for bærekraftig utvikling. Illustrasjon: FN / Norges sjømatråd / Regjeringen

 

Får miljø-dimensjonen for mye oppmerksomhet?

I tillegg til miljødimensjonen består bærekraftig utvikling også av en sosial og en økonomisk dimensjon. Likevel er det kun unntaksvis at de to sistnevnte dimensjonene trekkes frem. Hvorfor er det slik? Og hva må til for at også sosiale og økonomiske aspekter ved bærekraft kommer tydeligere fram i samfunnsdebatten, og inn i ledergrupper og strategidokumenter?

Vi vil ikke nå målet om en reell bærekraftig fremtid dersom ikke alle tre dimensjonene oppnås. Likevel er det langt mellom overskrifter om sosial og økonomisk bærekraft. Hva skyldes det?

Begrepet bærekraftig utvikling ble, som kjent for de fleste lesere av Bistandsaktuelt, for første gang brukt i rapporten «Vår felles framtid» i 1987, utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, under ledelse av vår egen Gro Harlem Brundtland.

Kort oppsummert argumenterte rapporten for at en bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

De 17 målene som utgjør FNs bærekraftsmål fordeles noe forenklet som i diagrammet under. Med FNs 8 tusenårsmål (2000-2015) og nå bærekraftsmålene (2015-2030), har det blitt ettertrykkelig stadfestet at bærekraftig utvikling må bestå av alle de tre dimensjonene (økonomi, miljø og sosiale forhold). Det er nettopp sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør hvor bærekraftig utviklingen er. 

Rammeverket og teorien er utvetydig; alle tre dimensjoner må med. Men likevel, altså, så tør jeg å påstå at både debatten og fokuset på bærekraft domineres av miljø-hensyn. Ikke et negativt ord om miljø- og klimakampen, og de mange heltene som jobber på spreng for et reelt grønt skifte, men går det an å ha to (eller tre) bærekrafttanker i hodet samtidig?

Illustrasjon: Stockholm resilience centre / Forskersonen.no

 

Miljøhensyn dominerer debatten

Handler dette egentlig bare om kommunikasjon? At sosial og økonomisk bærekraft er i fokus, men omtales med andre begreper? Det er jo ikke mangel på programmer og initiativer for å fremme utdanning, likestilling, helse, rent vann, osv. Og mesteparten av midlene som årlig går til bistand faller jo ikke under «klima og miljø»-dimensjonen.

De fleste av de viktigste organisasjonene i dagens bistandsbransje oppnår gode resultater gjennom godt arbeid med de sosiale aspektene ved bærekraft. Disse organisasjonene jobber imidlertid nesten aldri på tvers av dimensjonene.

Innenfor næringslivet er det først og fremt fagforeningene som løfter frem sosiale og økonomiske dimensjoner.

Stadig flere sosiale entreprenører har nå begynt å bruke egne, ofte innovative, tilnærminger til sosial bærekraft til å fylle det tomrommet verken ikke-statlige organisasjoner (NGOer), myndigheter eller aktører fra næringslivet klarer å fylle. De mest spennende og innovative sosiale entreprenørene kombinerer alle tre dimensjonene i sin forretningsmodell.

 

Bør NGOene satse tredimensjonalt?

Er det på tide at også tradisjonelle bistandsorganisasjoner, og de som støtter dem, tar inn over seg behovet for en tredelt tilnærming til bærekraft, der sosiale, økonomiske og klima- og miljømessige dimensjoner likestilles og løfter hverandre? I motsetning til et voksende antall sosiale entreprenører, så er det bemerkelsesverdig få NGOer som klarer balansen mellom de tre dimensjonene?

Mange vil nok si at jeg slår opp åpne dører her. At mye tredimensjonalt arbeid allerede foregår innen bistand. Ja, mange har begynt prosessen, og det er ikke mangel på seminarer og diskusjoner om en mer helhetlig tilnærming til bistand.

For å snu alt på hodet så må vi kanskje tenke helt nytt: I bistand snakker man om resultater og virkninger. I næringslivet lever man for bunnlinjen (det økonomiske resultatet, red. anm.). For mange sosiale entreprenører er det den triple bunnlinjen (people, planet, profit) som er drivkraften.

Fremover bør det kanskje handle like mye om topplinjer som om resultater og bunnlinjer. Hvilke innsatsfaktorer som inngår i det å levere resultatene vil være avgjørende for hvor bærekraftig man er. Selve prosessen bak resultatene må dermed bli like viktig som resultatene selv.

Eller sagt på en annen måte: Det vil ikke være særlig bærekraftig å være verdensmester i klimatiltak dersom vi lever i et samfunn der sosiale og økonomiske ulikheter vokser.

Mening

Det vil ikke være særlig bærekraftig å være verdensmester i klimatiltak dersom vi lever i et samfunn der sosiale og økonomiske ulikheter vokser.

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, tidligere leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.10.2020 11.05.09 Sist oppdatert: 27.10.2020 11.05.09