Mennesker på flukt er blant de aller mest sårbare for smitteutbrudd. Ofte har de allerede i utgangspunktet en svekket helsetilstand og helserisikoen øker med forflytning, eller fortrengning, og overbefolkning. De har heller ikke tilgang på helsehjelp. Koronautbrudd i flyktningleirer vil bli så å si umulig å begrense. det er bare en av grunnene til at løsningen på koronakrisen er global, skriver Bernt G. Apeland som er generalsekretær i Norges Røde Kors. Foto: Monirul Alan/EPA/NTB scanpix

 

Koronaviruset stoppes ikke av grenser

UTSYN: Kampen mot koronaviruset krever en global dugnad. Sårbare og fattige land risikerer katastrofale konsekvenser. Det er ikke bare du og jeg som ikke skal hamstre, også land må dele på ressursene.

Av Bernt G. Apeland Sist oppdatert: 18.03.2020

Fra en dag til en annen gikk alvoret opp for oss. Skolene ble stengt, deretter flyplassene, havnene. Butikkhyllene tømmes for basisvarer i en svimlende fart. Gatene er nesten tomme, og på fjellet står Heimevernet klare til å hente ut hyttefolk som har forskanset seg.

 

Alle må bidra

Ikke siden andre verdenskrig har Norges befolkning opplevd strengere tiltak enn de som er igangsatt for å hindre spredning av koronaviruset. Myndighetene oppfordrer til nasjonal dugnad, vi må alle endre væremåte for å hindre det vi frykter mest. I første omgang må vi redusere smitten i samfunnet slik at de som er i risikogruppene; de eldre, syke og de med svekket immunforsvar, har mindre risiko for å bli smittet. 

Og dersom utbruddet får spre seg fritt, er det ikke bare risikogruppene som vil lide. Helsevesenet vil bli overveldet, helsearbeidere vil bli smittet og vi vil ikke ha kapasitet til å behandle verken koronasmittede som trenger intensivbehandling, eller andre syke.  

 

Løsningen er global

I et av verdens mest ressursrike land, med et av verdens beste helsevesen – noe som også er tilfellet for Italia – er dette scenarioet nå en reell trussel. Hva da med land som er dårligere forberedt, har mindre ressurser, og samtidig langt større helseutfordringer enn oss?  

Nasjonal dugnad holder bare fram til grensen. Når alle land blir overveldet, og responsen og ressursene dreies nasjonalt, går det utover oss alle. Dersom Norge får kontroll på smitten alene, har det ingen effekt dersom den sprer seg videre i andre land. Da vil vi få bølger med nye runder av utbrudd.

Denne pandemiutfordringen er global. Derfor er også løsningen global.

Det er spesielt fire utfordringer som krever vår umiddelbare oppmerksomhet akkurat nå:

  • Mangelen på smittevernutstyr: Norge tømmes for smittevernutstyr og norske sykehusansatte må bruke engangsutstyr om igjen, melder NRK. Men faktisk er det en global mangel på beskyttelsesutstyr som hansker, masker og håndrens akkurat nå. Vi er ikke verst stilt. Land som er rammet av krig, konflikt og fattigdom har ikke bunkret opp med ansiktsmasker og antibac, og de vil heller ikke vinne om det blir en priskrig når varene blir tilgjengelige. Det gjør helsearbeidere spesielt utsatt for smitte.
  • Utbrudd i Afrika: Foreløpig er det relativt få som er bekreftet smittet i Afrika, men viruset er kommet dit med reisende fra Europa, blant annet fra Norge. I skrivende stund er det registrert smitte i 26 land. Et større utbrudd i fattige og sårbare stater vil kunne få katastrofale, humanitære konsekvenser. Stater med begrenset kapasitet til å kartlegge, forebygge og håndtere en pandemi risikerer langvarige konsekvenser som fullstendig setter den økonomiske og sosiale utviklingen tilbake.
  • De som blir alvorlig og kritisk koronasyke, krever oksygenbehandling og ofte avansert intensivmedisinsk behandling. Dette er behandling som det er knapphet på selv i velstående land i Europa. I mindre ressurssterke land vil mangelen på slik behandling få enorme konsekvenser.
  • Flyktninger, flyktningleirer og migranter: Mennesker på flukt er blant de aller mest sårbare for smitteutbrudd. Ofte har de allerede i utgangspunktet en svekket helsetilstand og helserisikoen øker med forflytning, eller fortrengning, og overbefolkning. I flyktningleirer er ofte enslige barn, småbarnsfamilier, eldre mennesker, menn og kvinner stuet sammen under dramatisk dårlige forhold uten mulighet til å beskytte seg selv eller holde seg unna folk. De har heller ikke tilgang på helsehjelp. Koronautbrudd i flyktningleirer vil bli så å si umulig å begrense.

 

Informasjon redder liv

Selv om koronaviruset er nytt for oss, har kampen mot ebola og andre smittsomme sykdommer og epidemier lært oss hva som er avgjørende for å lykkes: Tidlig varsling. Informasjon redder liv.

Røde Kors har i mange år jobbet med å utvikle et enkelt verktøy som brukes av våre frivillige i lokalsamfunn for å varsle symptomer på sykdomsutbrudd. Når vi vet hvor smitten skjer, kan riktige ressurser settes inn tidlig på riktig sted. Men farten vi ser på smitten nå, krever at den lokale kapasiteten styrkes.

Dette utbruddet endrer seg stadig, og Det internasjonale Røde Kors kartlegger nå ressursene vi har tilgjengelig, og hvilke vi kan flytte på, slik at vi kan mobilisere raskt. Men ressursene er ikke ubegrenset. Mens koronapandemien utvikler seg, vil flom, tørke, jordskjelv og andre naturkatastrofer fortsette å skje, og kriger og konflikter vil fortsatt pågå. Vi må være rustet og beredt til å møte også dette.

En annen utfordring er at stadig færre ressurser, som nødhjelpsteam, blir mobiliserbare når de brukes eller står i beredskap nasjonalt. Ekstra krevende blir det når grenser og flyplasser stenger, og kravene til karantene strammes inn. Selv når helsepersonell gjøres tilgjengelig, risikerer de å ikke komme seg inn i land der de kan gjøre en livsviktig innsats eller de blir satt i karantene.

 

Ber om ekstra bistand

Røde Kors har sammen med Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp bedt regjeringen å bidra i den globale dugnaden for å begrense skadene av pandemien. Humanitære aktører som kan bidra med forebygging og håndtering av denne krisen i de mest sårbare landene, trenger nå økt støtte.

Det er mulig å hindre de verste konsekvensene av dette vi nå står midt oppi, men det forutsetter at vi ikke er oss selv nok.

 

 

Mening

Det er mulig å hindre de verste konsekvensene av dette vi nå står midt oppi, men det forutsetter at vi ikke er oss selv nok.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Tomm Kristiansen, kommentator bosatt i Cape Town

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Erik S. Reinertprofessor ved Tallinn University of Technology

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

 

 

 

 

Publisert: 18.03.2020 11.15.03 Sist oppdatert: 18.03.2020 11.15.03