Etiopias statsminister Abiy Ahmed har våget å lede Etiopia ut i et farvann med åpnet, frihet, demokrati og rettigheter. Men prossessene han har igangsatt møter motstand og vil ta tid, skriver Lemma Desta. Foto: Tiksa Negeri/Reuters/NTB scanpix

 

Store utfordringer for Etiopia i 2020

Abiy Ahmed er et vendepunkt i Etiopias politiske utvikling. Han skapte stor begeistring og håp om endringer. Men han og Etiopia står overfor store utfordringer i 2020.

Av Lemma Desta Sist oppdatert: 07.02.2020

10.desember 2019 var en uforglemmelig dag for Etiopia. Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus. Verden var samstemt enige om det var en verdig prisvinner. Selv om norske media forhåndsdømte og spredte usanne påstander om at årets prisvinner ikke ville møte pressen, - Abiy Ahmed viste seg til å være en fredsmann og sjarmerende vinner.

Det er viktige momenter å huske fra årets Nobelutdeling. Under seremonien holdt lederen av Den norske nobelkomite, Berit-Reis Andersen, en fyldig tale om Etiopia. Abiy Ahmed holdte rørende og sterk tale med utgangspunkt i med egne erfaringer fra den grusomme krigen. Han fortalte om motivasjonen og argumentene for fred og brorskap mellom folk tuftet på det etiopiske samfunn, historie og visjoner om fremtid. Han avsluttet med en appell om samhold på tvers av ulikheter.

Overraskene for noen var det kanskje at Abiy Ahmed i sin tale takket Eritreas president Isayas Afeworki for god vilje og bidrag. Dermed fornyet Abiy muligheten for fortsettelsen av arbeidet for fred, broderskap og det gode naboskap mellom landene. Nå rettes alles øyne mot hva skal skje i Etiopia i 2020. I denne artikkelen skal jeg forsøke å tegne et situasjonsbilde med henblikk både på bakgrunn, faktiske forhold nå og veien framover.

Det mange grunner for gode samarbeidsrelasjoner mellom Etiopia og Norge. Etiopias stabilitet, fredelige og rettferdige økonomiske vekst, regionale og globale roller byr på muligheter for allianse og samarbeid. Det er fornuftig at Etiopia fortsatt er et av  fokus-landene i norsk utviklingssamarbeid.  Etiopia befinner seg i en spennende reformprosess. Men hva vet vi om det? Går alt bra med landet og reformene Abiy har satt i gang, eller går alt sammen mot en stor krise?

 

Turbulent historie

 Etiopias nyere historie og omtalen om landet preges i overkant av det negative, fra sult, krig, fattigdom til flukt. Verden vet lite om det etiopiske folkets kamp for å kvitte seg med undertrykkelse og vold i mange tiår. Allerede fra tidlig 60-tallet meldte kravet om reform seg mot den føydale keiserdommen, uten å lykkes. Misnøye, revolusjon og militærkupp avsatte keiser Haile Selassie i 1974. Men håpet for demokrati og folkestyre forsvant da marxistene tok makten i kjølvannet av dette.

Det bør likevel huskes at det brutale regimet i Etiopia greide å skape økonomisk vekst og bevarte stabiliteten gjennom et jernhardt styre. I årene fram til 2018 økte maktmisbruk, grove menneskerettighetsbrudd, vold, økonomisk og politisk ulikhet.  Det var  kampen mot dette som tvang fram politiske enderinger i 2017-2018.

 

Et vendepunkt

 Abiy Ahmed er et vendepunkt i Etiopias politiske utvikling. Han skapte stor begeistring og håp om endringer. I sin innsettelsestale la han fram en visjon om å lede Etiopia bort fra vold og undertrykkelse til en mer åpen, demokratisk og samlende politikk; med rettferdig fordeling av makt og ressurser. Han satte i gang fred og forsoningsarbeid mellom landets to største religiøse grupper: Den etiopiske ortodokse kirke som var splittet på grunn av politisk innblanding tidligere, og det etiopiske muslimske samfunn som også hadde intern uro.

Abiy Ahmed virkeliggjorde kjønnsbalanse ved å oppnevne dyktige og kvalifiserte etiopiske kvinner inn i landets politiske maktstruktur. Landet fikk halvparten kvinnelige statsråder, en kvinnelig sjef for valgkommisjonen, en kvinnelig president og en kvinnelig høyesterett justitiarius.

Han påvirker regional politikk-utvikling gjennom et godt samarbeid som fremmer fred og samarbeid.  Abiy og Etiopia spilte en betydelig rolle i den politiske dialogen i Sudan. Abiy prøvde til og med å få de stridende partene i I Jemen til å starte en dialog. Fredsavtalen med Eritrea er toppen av hans regionale diplomatisk innsats.

 

Vekst og aktivitet

Han ledet fusjoneringsprosessen i regjeringskoalisjonen som forvandlet regjeringspartiet og Etiopias politikk. Nå skal alle deler av landet, alle folkegrupper, særlig de som lenge var marginalisert, få mulighet å delta og påvirke. På økonomi-fronten, til tross for han overtok et land i betydelig krise med stor utenlandsgjeld, nullvekst, nesten tomt valutakonto, har Abiy satt i gang ulike tiltak og reformer.

Både politiske og økonomisk reformer begynner å merkes. Det tiltrekker både nye investeringsprosjekter og lån med rimeligere vilkår fra internasjonale finans-institusjoner som Verdensbanken og Pengefondet. Med mange industriparker, bygge og infrastruktur-prosjekter er landet i ferd med å gjenskape økonomisk vekst i Afrika etter sør-asiatiske modellen.

Etiopia er i ferd med å bli Afrikas og kanskje et av verdens heteste destinasjoner for innvestering, turisme og muligheter.

 

Fortsatt mange utfordringer

 Er Abiy uten kontroverser og svakheter? Nei, langt ifra. Mens han holdt på med  mange reformer, var landet i ferd med å bli landet i verden med størst andel interne fordrevne i verden. Dette skyldes konflikter og ustabilitet flere steder i landet, særlig i konfliktområdene mellom de ulike etnisk identitetsbasert føderale inndelingen av landet. 

Konflikt og vold i blant universitetsstudentene og voldshandlinger med etnisk og religiøst karakter skapte frykt. Myndighetenes respons og dårlig håndteringen av krisen forverret situasjonen.

Abiy har våget å lede Etiopia ut i farvannet med åpnet, frihet, demokrati og rettigheter. Det er flotte verdier og rettigheter  og er det lett å tro alle ville slutte seg til dette arbeidet. Slik er det ikke i praksis. Selv i deler verden hvor disse verdier har en sentral plass i samfunnsstyringen, tok det mange hundrde år å bygge slike samfunn.

Derfor er krisene en del av prosessen. Reformene institusjonaliseres.

 

Utfordringer i media

Det fortsatt utfordringer i mediesektoren, både i massemedia og sosiale medier. Medias roller har vært den mest krevende etter min oppfatting. Når et samfunn med religiøst og etnisk mangfold har levd lenge i konstant kamp for frihet, misbrukes ofte friheten når den har kommet. Friheten brukes for å sikre makt for seg selv og sine.

En relatert faktor i dette er populisme og polarisering som er blitt en stor utfordring for Etiopia. Kjennetegnene for populistiske ideologier i vår tid er deres enkle svar om kompliserte samfunnsforhold og spørsmål. Korrupsjon i eksisterende politiske lederskap og bruk av identitetspolitikkens for å mobilisere. I vesten snakker vi om nasjonalistiske, rasistiske eller fascistiske populistbevegelser som utfordrer samfunnets grunnvoll. 

 

Økende polarisering

 I vår sammenheng tar polariserende populistiske bevegelser etnisk retning. Hovedaktørene i dette bruker antatte selvrådighets-krav fra folkegrupper med utgangspunkt i det etniske identitetsbaserte føderale systemet. Vi hører krav om makt og posisjoner med henvising til urettferdigheter og vold begått i tidligere generasjoner. Ideologier som etnisk selvstyre sprer mistillit og svekker samhold mellom folkene. Identitetspolitikkens maktkamp utspiller seg inn mot valget. Dårlig utdannet ungdom med mobiltelefon radikaliseres igjennom gruppepress og sosiale medier. Etnisk nasjonalisme i blant Oromo, Amhara og Tigre motarbeider en samlende reform mot velstand for alle.   

 

Hva kan vi forvente?

  I august 2020 avholdes et avgjørende parlamentsvalg. Det er debatt om hvorvidt dette er et riktig tidspunkt, gitt det regner regner mye i deler av Etiopia på denne tiden av året. Valgkommisjonen er trygge på at de klarer å mobilisere, blant annet ved bruk av eksisterende utstyr og infrastruktur. 

Fra regjeringspartiet er det blitt lovet om at det skal bli være en rettssikker, fri og demokratisk valgprosess som oppfyller alle standarder. Jeg er ikke tvil om at dette gjøres. Men det som bekymrer meg, er hva som kan skje gjennom demokratiske valg og utfallet av det. I lys av erfaringer mange andre steder i verden i de siste årene, hvor nettopp polariserende ledere er valgt gjennom demokratiske prosesser, - lurer jeg på om det kan skje i Etiopia. Det fører meg til å stille aller viktigeste spørsmålet, er demokratiske spilleregler og valg i egnet for overgang i et samfunn med store motsetninger?.

2020 har et potensiale for fornyet tillit til Abiy Ahmed, til å fortsette med reform for velstand for alle. Eller om noen av de andre konkurrentene kommer til å samle kreftene for å framheve sine egne. 

Selv om hovedaktørene er etiopierne selv, er det av norsk interesse å bidra at Etiopia kommer videre mot en lysere fremtid.  Det er mye å gjøre og lite tid igjen. Et sted å starte er å forsøke å få alle aktørene samlet til ærlige samtaler om Etiopias framtid, med særlig med fokus på etnisk nasjonalisme.

Mening

Derfor er krisene en del av prosessen. Reformene institusjonaliseres.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Erik S. Reinertprofessor ved Tallinn University of Technology

 

Publisert: 07.02.2020 13.06.15 Sist oppdatert: 07.02.2020 13.06.15