I mange tiår var Bangladesh et av verdens fattigste land, assosiert med sult, fattigdom og sykdom. Men med vedvarende vekst de siste årene har den økonomiske utviklingen skutt fart. Tektstilindustrien har vært en viktig faktor og ført til store inntekter til landet. Millioner, særlig kvinner, har flyttet fra landsbygda og inn til byene for å jobbe i fabrikkene. Foto: Fabeha Mounir. 

50 år: Joda, Bangladesh har noe å feire!

26. MARS I ÅR var det 50 år siden Bangladesh erklærte uavhengighet. Siden den gang har landet gang på gang slått tilbake i møte med ulike typer motgang.

Økonomien har stort sett vokst med mellom 5 og 8 prosent hvert år de to siste tiårene. I enkeltår har veksten vært høyere enn selveste Kina.
 
Verdensbanken beskriver Bangladesh som «en inspirerende historie om fattigdomsbekjempelse» og viser til at 25 millioner bangladeshere er blitt løftet ut av fattigdom de siste 15 årene.
 
Det siste året har riktig nok vært et slags unntaksår og vanskelig som følge av pandemien. Men det er håp. Den asiatiske utviklingsbanken mener at til tross for tilbakeslaget, vil økonomien i Bangladesh raskt bli friskmeldt igjen.
 
I FLERE TIÅR var Bangladesh et av verdens fattigste land, assosiert med sult, fattigdom og sykdom. Men med vedvarende vekst de siste årene har den økonomiske utviklingen skutt fart. Bangladesh er på stø kurs, og innen 2026 vil landet ha forlatt gruppen av de minst utviklede landene. Sannsynligvis vil landet være en av de 25 største økonomiene i verden når vi skriver 2030. 
 
Under statsminister Sheikh Hasinas ledelse har Bangladesh forandret seg drastisk det siste tiåret, og landet har på grunn av sin utrolige økonomiske vekst blitt et forbilde for andre utviklingsland.
 
I en tale til nasjonen i forbindelse med 50-årsjubileet for uavhengigheten meddelte Hasina at Bangladesh burde følge vyene til landsfaderen Bangabandhu Sheikh Mujibur Rahman og styrke nasjonsbyggingen og revitalisere ånden fra uavhengighetskrigen i 1971. 
Den 73 år gamle statsministeren oppfordret alle til å avlegge en ed om å støtte framskritt, demokrati og utvikling.
 
BANGLADESH HAR utviklet seg til å bli en eksportnasjon, hovedsakelig på grunn av tekstilindustrien. Den sto alene for 30 milliarder dollar i eksportinntekter i 2019. Landet er verdens nest største produsent av klær, etter Kina, og eksporterer til mer enn 150 land. Av de 3,5 millioner arbeiderne innen tekstilindustrien er hele 85 prosent kvinner.
 
Nesten alle barn i Bangladesh går i dag på skole. Men kanskje enda mer oppsiktsvekkende: I et land med en lang historie for store kjønnsforskjeller - det nå er flere jenter enn gutter i de høyeste klassene i grunnskolen.
 
Migrantoverføringer spiller en viktig rolle i økonomien til utviklingsland verden over, men på grunn av koronapandemien har de fleste land fått redusert disse overføringene. Bangladesh er et unntak. I fjor økte migrantoverføringene til Bangladesh med åtte prosent.
 
MEN TIL TROSS at gjennomsnittsinntekten i Bangladesh har økt, er de sosioøkonomiske forholdene for folk flest svært dårlige. Forskjellene i inntekt og levestandard er fortsatt enorme. Det er nesten umulig å forestille seg inntektsgapet mellom en fabrikkeier og en vanlig arbeider, og de store forskjellene fører til at folk blir fanget i fattigdom.
 
Bangladesh, med sine 170 millioner innbyggere, er nødt til å investere mer i utdannelsessystemet og modernisere det for å kunne bekjempe ulikhetene.
 
Hjemlandet mitt har oppnådd mye på det humanitære og sosiale feltet siden uavhengigheten, men fremdeles står landet overfor en rekke politiske, økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer. Dette inkluderer politisk ustabilitet, korrupsjon, fattigdom, overbefolkning og klimaforandringer.
 
Over 1,1 millioner rohingya-flyktninger sitter fast i overfylte leirer i landet mens det internasjonale samfunnet fremdeles ikke har nærmet seg en løsning på krisen. Så, samtidig som Bangladesh kjemper mot en pandemi, er landet også en av verdens største mottaksland for flyktninger.
 
Dette faktumet burde tjene som en påminnelse om det uforholdsmessige ansvaret som tilfaller lavinntektsland når det gjelder å ta imot flyktninger og de utfordringene som følger med det.
Fabeha Monir er frilansjournalist med base i Dhaka.

Mening

Publisert: 03.05.2021 16.25.14 Sist oppdatert: 03.05.2021 16.25.14