Det er ikke sikkert at land i nærområder vil ta i mot flyktninger i framtiden. Kenya ønsker å stenge de store leirene i Dadaab (bilder) helt nord i landet. Foto: Reuters /NTB

Å hjelpe dem der de er – men hvordan?

MENINGER: «Vi skal hjelpe minimum 2000 kvoteflyktninger, maksimum 3000», sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum i Politisk kvarter på NRK 12. mai. Han legger til «Men hvis ressursene kan hjelpe flere i leirer i Jordan og Syria, så er det klokt». Valgkampen er i gang, og igjen skal en sterkt politisert debatt handle om hvilket tall som skal gjøre oss til gode humanitære aktører.

Vi tar imot et knippe kvoteflyktninger hvert år, og med det bidrar vi til at de får en bedre fremtid. Noen land har sagt stopp til å ta imot kvoteflyktninger. Koronapandemien har muligens gitt enkelte land det siste dyttet de trengte for å fase ut denne ordningen, i alle fall midlertidig. FN rapporterer at fra 2019 til 2020 gikk det totale antallet kvoteflyktninger ned fra 63 696 til 22 700.

I løpet av 2020 passerte tallet på flyktninger, internt fordrevne og asylsøkere 80 millioner. 120 000 av disse hadde fått mulighet til å planlegge en framtid i løpet av årets første seks måneder. De fikk mulighet til enten å reise hjem til landet de flyktet fra eller å bli en del av den lille kvoten flyktninger som fikk reise til et såkalt tredjeland. Det er, med andre ord, fremdeles mer enn 79 880 000 mennesker som venter på en løsning, og mange av dem lever under prekære forhold.

 

Etterlyser bedre løsninger

For hver ny flyktningkrise gis det nødhjelp, men ikke uten at nødhjelpen til flyktninger andre steder reduseres. Flyktninger lever ofte ved eller i lokalsamfunn med begrensede ressurser. Vertsbefolkninger som i utgangspunktet ønsket flyktningene velkommen kan ende opp som marginaliserte grupper i sitt eget land. FNs høykommissær for flyktninger etterlyser bedre løsninger som kan ivareta både flyktninger og lokalbefolkning, og mange hjelpeorganisasjonene har i de senere år rettet tiltak mot begge grupper.

 

Millioner uten et sted å dra?

Likevel, dagens flyktningpolitikk er fortsatt fundert på en antagelse om at en flyktningkrise er kortvarig og at nødhjelp skal sikre menneskers levekår i en midlertidig fase. Vi lever imidlertid i en verden der konflikter ofte forblir uløst lenge, mens nye oppstår. Vi er for øyeblikket vitner til en oppblussing av en humanitær krise i Midtøsten. Antall mennesker på flukt har vokst forbi alle eksisterende løsninger.

Før eller siden vil nærområdene si nei og stenge grensene. Kenya truer med å stenge Dadaab-leiren, en av verdens største flyktningleirer, og land som Uganda, Jordan, Libanon og Tyrkia kan følge etter. Vi kan ende opp med en situasjon der millioner av mennesker er på flukt uten noe sted å dra.

 

Savner svarene

Spørsmålet om kvoteflyktninger står tydelig på valgkampens dagsorden. Men spørsmålet om hjelp til nærområdene er ikke like klart drøftet. Hvilke planer har de ulike partiene for å bekjempe den globale flyktningkrisen? Hvordan skal velgernes skattepenger brukes? Hvilke planer finnes for budsjett, resultatmål og oppfølging? Hele det partipolitiske spekter fra den ene fløyen til den andre ønsker å bidra til hjelp i nærområdene. Velgerne fortjener å få vite hvordan.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.05.2021 10.16.13 Sist oppdatert: 24.05.2021 10.16.13