Dagligdags scene fra en gate i Nairobi

Fredelig dagligliv på en gate i Nairobi, Kenya. Afrika dekkes dårlig i norske medier, mener forfatterne av dette innlegget. De har gjort en gjennomgang av antall saker om afrikanske land i et utvalg norske medier. Foto: Khadija Farah / The New York Times / NTB

Afrika, kontinentet som ble borte i norske medier

KOMMENTAR: I den grad vi hører, ser eller leser noe om Afrika, er det konflikt, krig og fattigdom vi hører mest om, skriver Eivind Fjeldstad og Halle Jørn Hanssen. De to Afrika-kjennerne mener dekningen av afrikanske land i norske medier er tynn og ofte tilfeldig.

Afrika er menneskehetens vugge og verdens nest største kontinent. Det har 54 stater og en samlet befolkning på rundt 1,4 milliarder. 40 prosent av befolkningen er under 15 år, og befolkningen som helhet vokser med litt over 2 prosent i året. Det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet er stort. Bare i Sudan, i landområde Afrikas nest største stat, finnes det mer enn 500 etniske grupper og om lag 100 ulike språk.

I den grad vi hører, ser eller leser noe om Afrika, er det konflikt, krig og fattigdom og nå for tiden koronapandemien, vi hører mest om. Det blir borte at de fleste afrikanerne lever i fred med seg selv og sine omgivelser mens de kjemper seg gjennom en hverdag som ofte er hard.

Vi hører lite eller ingenting hverken om at Afrika antakelig er verdens mest ressursrike kontinent eller de mange positive utviklingstrekk som preger dagens Afrika. I den grad vi får nyheter er de oftest uten historisk bakgrunn og kan bli meningsløse for den vanlige seer og lytter. Bistand, utviklingssamarbeid og norske investeringer og norsk næringsliv i Afrika hører vi sjelden eller aldri om, dersom det ikke er noe skandaløst å rapportere.

Det som skjer i regionen er også særs viktig for oss. Dersom Afrika de neste ti år mislykkes i sine bestrebelser på en bærekraftig økonomisk vekst og utvikling, vil folkevandringen og presset mot Europa kunne øke drastisk og bli et helt uhåndterlig politisk og sosialt problem for Norge og Europa.

 

Afrika forsvinner i norske medier

Fra nyhetsovervåkningsselskapene Retriever og Infomedia har vi hentet to oversikter over dekningen av Afrika i nasjonale medier i 2020 og hittil i 2021. Den ene som omfatter NRK og TV 2, er på 298 sider og er komplisert og krevende å lese. Vi kan derfor ha misforstått eller feiltolket noe i denne rapporten, men er rimelig sikre på at hovedinntrykket er riktig. Den andre oversikten - fra Retriever - er enkle tallrekker over omtalen av Afrika i norske papiraviser og på nettsteder, og har mindre rom for feiltolkninger.

Mellom 1. januar 2020 og ultimo juni i år, det vi si i 18 måneder, hadde NRK totalt om lag 150 saker med referanse til en hendelse i et afrikansk land. Det gir om lag 9 innslag i måneden og om lag to i uka. 59 av de 150 sakene omhandler koronapandemien, for det meste i Sør-Afrika. Når vi sammenligner antall innslag i perioden mellom 1. januar 2020 og 17. juni 2020 og samme periode i år, er det et markert fall i NRK-dekningen av Afrika.

Det synes ikke å eksistere noe kriterium for hva som er en viktig nyhet fra Afrika. Det første innslaget i 2020 var 5. januar og gjaldt tyrkiske soldater på vei til Libya. 22. juni 2020 er en stor støvsky fra Sahel på vei mot USA, mens det 3. juli meldes om stor elefantdød i Zimbabwe. Året 2020 avsluttes 27. desember med en rapport om at regjeringen i Sør-Afrika som en del av nedstengningen innfører alkoholforbud.

En av de første rapportene i år kom fra Sør-Afrika den 11. januar, og gjaldt noen karer som hadde tent på mobilmaster i landet. 25. mai var det et innslag om at myndighetene i Den sentralafrikanske republikk ønsket seg flere russiske turister. En av de siste nyhetene fra NRK i vår oversikt er fra 17. juni, og der fortelles det om funn av en kjempestor diamant i Botswana.

Når det gjelder TV 2 er bildet nesten helsvart. Vi har i oversikten funnet om lag 30 innslag som refererer til hendelser i et afrikansk land. Det gir i løpet av 18 måneder en og en halv nyhetssak i måneden.

Oversikten fra Retriever over aviser og nettsteder viser at det i 2020 ble formidlet 1360 saker i avisene og 2458 på nettstedene der ordet "Afrika" er med, til sammen 3856 saker. Dette gir samlet et snitt på litt over 10 saker i måneden for 2020.

Når man ser nærmere på oversikten, er Bistandsaktuelt i en klasse for seg med 356 saker som omtaler "Afrika".  Vårt Land hadde i avisa og på nettet samlet 219 saker, mens Klassekampen for kategorien aviser er nr. 3 med 113 saker. Aftenpostens papirutgave hadde 64 saker, mens nettutgaven hadde 61, noe som er like mye som nettstedet Resett.

Oversikten viser også at antallet artikler som omtaler "Afrika" har falt fra 2020 og til nå i år. I perioden mellom januar 2020 og medio juni 2020 var det 2135 saker, mens det for samme periode i år var 1726 saker.

 

Politiske konflikter og demokratisk utvikling

Hva var det seere, lyttere og lesere ikke fikk vite noe om av saker fra Afrika i 2020 og hittil i år? Veldig mye. Her følger et lite utvalg – der vi holder Bistandsaktuelt utenfor, av den enkle grunn at der har mange av sakene vært dekket.

Det har vært politisk spenning og uro i Etiopia og på Afrikas Horn i flere år. Vi har ikke funnet noen norske medier som de siste par årene har hatt skikkelige reportasjer og analyser av konfliktproblematikken på Afrikas Horn. Egypt spiller en spesiell rolle i disse sammenhengene fordi landet er så kritisk avhengig av vannet i Nilen.

Det er ikke bare byggingen av Etiopias store dam på Den blå Nilen med kapasitet på 6,4 GW som bringer Kairo i harnisk, men det faktum at Egypt holder fast på en forhistorisk avtale om retten til vannet i både den hvite og den blå Nilen. Det er i høyeste grad konfliktskapende i forhold til alle andre stater langs Nilen.

Les mer: Gunnar Sørbø kommenterer: Trekantdrama på Nilen

Sør-Afrika er inne i sitt tredje tiår med demokratisk styre der ANC har hatt den politiske makten. Landet ble herjet av omfattende korrupsjon i Jacob Zumas tid som president, og det har etter hans avgang vært en hard maktkamp der dagens president Cyril Ramaphosa kjemper en vanskelig kamp for å rydde opp. Taper han, kan det bety katastrofe ikke bare for Sør-Afrika, men for Afrika. Dette er knapt omtalt i mediene.

Les mer: Tomm Kristiansen kommenterer opptøyene i Sør-Afrika: Hvem står bak? 

I Senegal, der det store flertallet er muslimer, har folkelige organisasjoner i et samarbeid med myndigheter og religiøse ledere de siste tre ti-årene ført en meget vellykket kamp mot kjønnslemlestelse, og denne eldgamle tradisjonen er nå nedkjempet. Ikke ett ord om denne viktige og gode utviklingen i Senegal i norske medier.

 

Øst-Afrika i endring

Landene i Øst-Afrika, med en samlet befolkning på omkring 150 millioner, har siden uavhengigheten tidlig på 1960-tallet vært viktige samarbeidspartnere for Norge, men mediedekningen av politikk og samfunnsforhold i disse landene er minimal.

Tanzania fikk etter den konservative og sterkt autoritære presidenten John Magufuli, som døde tidligere i år, en ny kvinnelig president i Samia Suluhu Hassan. Hun har slått fast at krenkelsene av grunnleggende menneskeretter som hennes forgjenger var ansvarlig for skal opphøre. Equinor fant for 14 år siden store gassforekomster utenfor kysten av Tanzania. Forhandlingene om utvinning av gassen gikk i stå under Magufuli. Den nye presidenten har invitert Equinor tilbake til forhandlingsbordet, og hun har sagt at hun ønsker raske og positive resultater da Tanzania sårt trenger gassen. Vi har ikke sett en nyhetssak om dette i norske medier.

Uganda er i politisk forfall under sin aldrende og stadig mer autoritære president Yoweri Museveni, som har sittet med makten i 35 år. Det finnes imidlertid knapt en grundig kommentar eller analyse i norske medier av hvorfor det går galt i Uganda. Sør-Sudan har nylig markert ti år som uavhengig stat, men der har alt gått galt, og folket har endt opp med et voldelig og plyndrende diktatur. Norske medier er tause om alt dette. Folket i Sudan gjennomlever på den annen side den mest dramatiske endringsprosess til det bedre etter 35 år med diktatur, men det er som om Sudan ikke eksisterer for norske medier.

I Kenya har man for første gang siden uavhengigheten i 1963 sett et samarbeid utvikle seg mellom de to største folkegruppene i landet, kikuyuene og luoene, anført av president Uhuru Kenyatta og luo-lederen Raila Odinga. Det er presidentvalg i Kenya neste år. Raila Odinga kan bli den store kandidaten dersom kikuyuene støtter ham. Hans visepresident kan bli Mukisa Kituyi, som har doktorgrad i sosiologi fra Bergen. Han er gift med en norsk kvinne. Intet i norske medier om dette.

 

Norske investeringer lite omtalt

Med Statoil og Hydro i føringen ble Angola i løpet av 1990-årene Norges viktigste økonomiske partner i Afrika. Ti-talls milliarder kroner ble investert i utvinning og salg av olje, mens norske teknologibedrifter årlig leverte offshoreteknologi for mange milliarder kroner til Angola. Den delen av fortjenesten på investeringene som Equinor i enkelte år har ført hjem til Norge, har vært så stor at skatten på dette beløpet til den norske stat har vært større enn den samlede norske bistanden til Afrika. Vi mener det er dekning for å hevde at nesten intet av dette har vært rapportert i norske medier de siste 15 årene.

Det norske solenergiselskapet Scatec gjorde sine første investeringer i Sør-Afrika for 10 år siden. De har vist seg å være særdeles vellykte. For noen uker tilbake vant selskapet en stor anbudsrunde og investerer nå for om lag 8 milliarder kroner i solenergiproduksjon i Sør-Afrika.

Dette er antakelig den største enkeltsatsning på solenergi i verden. Scatecs regionale hovedkontor ligger i Cape Town, der også selskapets globale kontrollsenter ligger, men NRK har ikke funnet denne saken verdig en omtale. Av andre norske nyhetsmedier har kun Finansavisen viet saken litt spalteplass.

 

Verden har skrumpet inn

Hvorfor er norske medier så likegyldige overfor Afrika? Det finnes ikke noe enkelt svar, men eiere og redaktører har selvsagt et særlig ansvar for denne utviklingen.

Vi noterer ellers at verden i det norske mediemangfoldet på mange måter skrumper inn, og at det meste av ressurser til dekning av internasjonale nyheter brukes på den anglo-amerikanske verden. Under den amerikanske valgkampen i fjor høst produserte norske medier ifølge Retriever om lag 200 saker i døgnet knyttet til valgkampen, og Trump fikk med 12 957 oppslag mer enn dobbelt så mange som Biden.

Det ser ut til at klikkene teller mer enn samfunnsoppgaven med å opplyse.

Mening

Det synes ikke å eksistere noe kriterium for hva som er en viktig nyhet fra Afrika.

Eivind Fjeldstad og Halle Jørn Hanssen
Publisert: 14.07.2021 20.04.52 Sist oppdatert: 14.07.2021 20.04.52