Forskningsinstituttet Armauer Hansen Research Institute (AHRI) ble etablert for å forske på spedalskhet i Etiopia i 1970. I dag er instituttet ledende innen biomedisinsk forskning i Etiopia, skriver Gunnar Bjune, Tore Godal og Bjørn Myrvang. Her fra 40-årsjubileet i 2010. Mange personer fra Etiopia, Skandinavia og andre land tok del i jubileet. Foto: AHRI

Armauer Hansen forskningsinstitutt – et unikt og vellykket prosjekt

KRONIKK: På 1960-tallet ville norske initiativtagere etablere et institutt for forskning på spedalskhet i Etiopia. Instituttet ble åpnet av keiser Selassie i 1970, og er i dag landets fremste institusjon for biomedisinsk forskning, skriver Gunnar A. Bjune, Tore Godal og Bjørn Myrvang.

Instituttet er internasjonalt kjent som Armauer Hansen Research Institute, ofte forkortet til AHRI. Instituttet bærer navnet til Armauer Hansen, som i 1873 i Bergen påviste at lepra (spedalskhet) var en sykdom forårsaket av stavformede bakterier. I Norge, og særlig i kyststrøkene på Vestlandet, var lepra fortsatt en utbredt sykdom etter at sykdommen var forsvunnet fra de fleste land i Europa. At en bakterie kunne være årsaken til kronisk sykdom hos mennesket, var den gang ukjent. Og Hansens funn skjedde åtte år før Robert Koch påviste at tuberkulose skyldes bakterier som er svært lik leprabakterien. Derfor er Armauer Hansen Norges mest kjente navn i medisinhistorien, og i områder av verden, særlig i Sør-Amerika, kalles lepra Hansens sykdom og Hanseniasis.

 

Etableringen vakte oppsikt

På 1960-tallet var det personer i Bergen, med professor Erik Waaler i spissen, som mente det var på sin plass å hedre Hansens minne med å etablere et forskningsinstitutt for lepra i hans navn. Det var knapt med pasienter med lepra i Norge på 1960-tallet, og initiativtakerne ville at instituttet måtte ligge i et land hvor sykdommen fortsatt var et stort problem. Addis Ababa i Etiopia ble av flere grunner vurdert å være et egnet sted. Der var det et stort leprasykehus med All Africa Leprosy Rehabilitation and Training Centre (ALERT) under etablering.

Å skaffe midler til etableringen av AHRI var ingen lett oppgave. Forskningsmiljøene i Norge hadde ikke midler til å involvere seg, kanskje var det også mangel på entusiasme. Men Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) i Norge og Styrelsen for internationelt utvecklingssamarbete (Sida) i Sverige var positive til å dekke byggekostnadene. Og heldigvis falt hjelpeorganisasjonene Redd Barna i Norge og Rädda Barnen i Sverige for ideen og var villige til å dekke driftsutgiftene de første årene. At man fikk Norges fremste immunolog, Morten Harboe, til å delta i planleggingen av instituttet og til å lede det i startfasen, økte nok engasjementet for planene både i Skandinavia og i Etiopia. Ansettelsen av Harboe var nok et tegn på at initiativtakerne ønsket ny kunnskap om immunologiske forhold ved lepra.

Det var derfor en stor begivenhet da instituttet ble innviet av keiser Haile Selassie i mars 1970. At et forskningsinstitutt for lepra ble etablert i Etiopia for norske og svenske midler, vakte naturlig nok interesse også utenfor de involverte lands grenser og sikkert særlig blant lepraforskere verden over.

I 1970 hadde man manglende kunnskap om hvilken rolle immunapparatet spiller i forsvaret mot og i utviklingen av det mangfoldige sykdomsbildet leprapasienter kan framby. Immunologiske studier, som bidro til å forklare hvorfor sykdommen kunne arte seg på så mange vis, var derfor den viktigste delen av forskningen ved instituttet de første årene.

 

Keiser Haile Selassie, daværende direktør Morten Harboe og ALERT-direktør Onni Niskanen forlater instituttet etter åpningsseremonien. Foto: Vigdis Hegna Myrvang

Nye studier ga ny viten

Å lede et forskningsinstitutt hvor bare direktøren hadde forskningserfaring, var en utfordrende oppgave for lederne av instituttet fra første stund. Medhjelperne direktøren hadde, var en indisk patolog, en yngre norsk lege, en laboratorieingeniør fra Sverige, og en bioingeniør først fra Norge og senere fra Sverige. I tillegg ansatte man etter hvert tre unge etiopiske menn uten utdannelse, som ble opplært i laboratoriearbeid. Inkludert alt hjelpepersonell, var man 15-20 ansatte ved instituttet de første årene.

Tore Godal, som allerede i 1970 etterfulgte Harboe som direktør, var rette mann til å ta over. Han hadde erfaring med og kunnskap om forskningsmetoder innen cellulær immunologi, som var aktuelle ved lepra. Man dro nytte av lokaliseringen av instituttet ved et sykehus med et stort antall pasienter, som bidro med blod og vevsprøver til forskningen.

Det ble utført en rekke studier som ga økt innsikt i hvilken rolle immunapparatet spiller hos pasienter med lepra. Studiene ga ny viten om årsaken til at sykdomsbildet er så mangfoldig og kunnskap om mekanismen bak nerveskadene, som fører til alvorlige funksjonsnedsettelser og stigmatisering. Andre studier ga oss forklaring på hvorfor noen pasienter lar bakteriene formere seg uhemmet, mens sterke immunreaksjoner hindrer sykdomsutvikling, begrenser sykdommen og smittespredning hos andre. Atter andre viktige studier ga ny kunnskap om smitterisiko og endret vårt syn på den vanligste smittemåten ved lepra.

Resultatene ble publisert i internasjonale tidsskrifter og presentert på møter i Norge, Etiopia, på internasjonale kongresser og i Verdens helseorganisasjon (WHO). Flere norske leger utførte studier ved AHRI, som førte til doktorgradsavhandlinger som de forsvarte ved Universitetet i Oslo. Noen fikk senere ledende stillinger i det norske universitetsmiljøet, mens Tore Godal i en årrekke hadde direktørstillinger i WHO-tilknyttede organer.

Staben ved instituttet i 1971-72. Direktør Tore Godal står helt til venstre i bildet, mens Bjørn Myrvang, som var ved instituttet helt i startfasen, står lengst til høyre. Foto: Vigdis Hegna Myrvang

Ble raskt et anerkjent institutt

På AHRI ble det allerede fra 1971 arrangert vitenskapelige møter med deltakelse av de fremste lepraforskere i verden, og gjesteforskere besøkte instituttet i perioder. Medisinstudenter fra Etiopia, Norge og England hadde studieopphold ved instituttet. I løpet av få år ble AHRI et anerkjent forskningsinstitutt for lepra. Ble navnet Armauer Hansen nevnt, var det likeså mye instituttet i Addis Ababa man hadde i tankene, som den historiske personen Armauer Hansen. Lepraforskningen ved AHRI bidro vesentlig til etableringen av et spesialprogram for tropiske sykdommer i regi av WHO i 1974-75, som igjen har bidratt til global nedkjempelse av lepra og andre tropiske sykdommer.

Forskningen var det første tiåret i hovedsak konsentrert om lepra, men etter hvert ble det naturlig å utvide forskningen til også å omfatte andre infeksjoner av stor betydning i Afrika. Tuberkulose, leishmaniasis, malaria, meningokokksykdom og HIV-infeksjon var sykdommer som ble innlemmet i forskningsprogrammet. Viktige undersøkelser ble følgelig utført i et vidt spekter av infeksjoner.

Virksomheten ved AHRI møtte selvsagt utfordringer gjennom alle årene. Politisk uro i Etiopia bidro til noen problemer. At Redd Barna og Rädda Barnen etter hvert ikke lenger kunne dekke driftsutgiftene medførte at nye kilder for økonomisk driftsstøtte måtte finnes. Et vedvarende problem var at det var vanskelig å få avtaler om langsiktig flerårig støtte. Norad og spesielt Sida var stabile økonomiske støttespillere i vanskelige år. En skal lete lenge etter et «bistandsprosjekt» som har fått jevnlig støtte gjennom flere tiår.  

Den langsiktige planen var at de etiopiske styresmaktene skulle ta over AHRI. Det skjedde i 2008. AHRI ble etter hvert en ettertraktet arbeidsplass. Mange etiopiske leger og andre fikk sin laboratorieutdannelse ved AHRI, og direktørstillingen og andre forskningsstillinger ble besatt av dyktige etiopiere. Nesten alle universitetslærere og forskere ved de mer enn 20 regionale universitetene i landet har fått deler av sin trening ved AHRI. Også nåværende Generaldirektør i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, fikk en del av sin etterutdannelse ved instituttet.

Da AHRI ble startet, var det flere engelske forskere som var skeptiske og mente at AHRI ville bestå i maksimalt fem år, fordi skandinaver var «uerfarne og naive». Men de tok altså grundig feil. Resultatene talte for seg. Og internasjonale komiteer som evaluerte driften, ga positive tilbakemeldinger. Da instituttet feiret 40 år i 2010, var mange samlet for å markere instituttets suksess og for å stake ut veien videre. I mars 2020 var det planlagt en mange dagers markering av at det var 50 år siden instituttet ble startet. Mange hadde sett fram til denne jubileumsfeiringen. Koronapandemien gjorde at arrangementet dessverre måtte avlyses.

 

Vid forskning på mange sykdommer

I dag er AHRI Etiopias fremste biomedisinske forskningsinstitusjon. Den etiopiske stat eier instituttet, og 472 personer var i august 2021 ansatt ved instituttet. Den vitenskapelige stab består nesten utelukkende av etiopiere. Om lag 2/3 av driftsutgiftene dekkes i dag av etiopiske statlige midler, mens Sida, Norad og en lang rekke internasjonale forskningsfond yter midler til forskningsprosjekter etter hard konkurranse om midlene.

AHRI har nå delvis flyttet inn i et nybygg på ni etasjer, som gir plass til de mange aktiviteter som i dag drives og planlegges. Forskningen drives i et vidt felt og omfatter en lang rekke sykdommer og helseproblemer. Antall publikasjoner utgått fra AHRI, har de siste årene vært høyere enn noen gang. Mye av æra for statusen instituttet har i dag, og for at AHRI i dag drives av etiopiske myndigheter, må tilskrives innsatsen til Abraham Assefa. Han var administrerende direktør og forskningsdirektør i mesteparten av åra etter 2000. Koronapandemien medførte at instituttet påtok seg ledende landsdekkende oppgaver i kampen mot pandemien, både innen diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Lepra utgjør i dag en liten del av forskningsområdet. Målet for virksomheten i dag kan summarisk listes opp i fire punkter:

  1. Foreta biomedisinsk, klinisk og bioteknologisk forskning som har som siktemål å bedre behandlingen av pasienter og å styrke folkehelsen.
  2. Utføre kliniske utprøvninger av nye diagnostiske metoder, vaksiner og medikamenter.
  3. Forbedre og øke kapasiteten av høyere utdannelse og etterutdannelse i ulike felter av medisinen.
  4. Fungere som et «Center of excellence» for medisinsk forskning og undervisning i Etiopia og Afrika.

Ingen skandinaver arbeider i dag ved AHRI. Men opp gjennom årene har de tidligere direktører Morten Harboe, Tore Godal og Gunnar Bjune vært involvert i AHRIs virksomhet på ulike måter, noe som har hatt betydning for instituttets virksomhet og utvikling. Og Norads årlige betydningsfulle bidrag til forskningsprosjektene viser at Norge fortsatt er involvert i instituttets drift og framtid.

AHRI flytter snart inn i en nyoppført bygning som gir god plass til de mange aktivitetene som nå utføres av instituttet. Foto: AHRI

Mening

Forskningen var det første tiåret i hovedsak konsentrert om lepra, men etter hvert ble det naturlig å utvide forskningen til også å omfatte andre infeksjoner av stor betydning i Afrika.

Gunnar Bjune, Tore Godal og Bjørn Myrvang
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.12.2021 07.30.05 Sist oppdatert: 09.12.2021 07.30.05