Denis Farrell / AP / NTB

Jonas Gahr Støres nye regjering har en mulighet til å gjøre noe med ulikhetskrisen som rammer barna, mener generalsekretærene i de norske barnerettighetsorganisasjonene. Foto: NTB

Bekjempe ulikhet? Start med barna

MENINGER: Vi står i et veikryss i arbeidet for barns rettigheter globalt. Ulikhet. Klimaendringer. Konflikt. Pandemi. Angrep på menneskerettigheter. Verden preges av voksende og stadig mer komplekse kriser hvor fellesnevneren er at barn rammes hardest. Den gode nyheten er at vi får en ny regjering som kan prioritere å bidra til en mer rettferdig verden.

Jonas Gahr Støres kommende regjering står ved et veikryss og har en mulighet til å ta et viktig valg for verdens barn. Derfor går vi som er ledere i flere av de største barnerettsorganisasjonene nå sammen og ber den kommende Regjeringen om å gjøre et strategisk løft for barns rettigheter i internasjonal politikk og bistand.

 

Barna er ofre for økende ulikhet

Det har de siste tiårene vært store fremskritt som har vært positive for barn. Men menneskerettighetssituasjonen for barn over hele verden er under hardt press, og svært mange barn lever et liv langt unna de standarder som settes i barnekonvensjonen.[1]

I mange land skorter det på vilje og evne til å investere penger i utdanning, helse, beskyttelse og sosiale sikkerhetsnett – områder som direkte gagner barn og som legger til rette for likere muligheter for alle. Grunnleggende velferd som vi i Norge nyter godt av. Uten denne velferden opprettholdes både sosial og økonomisk ulikhet. Dette er blant de viktigste grunnene til at barn ikke får sine rettigheter innfridd.

Kriser og klimaendringer forsterker den allerede eskalerende ulikheten og sårbarheten hos verdens barn. Det hindrer at barn får oppfylt rettighetene sine, og mange barn blir drevet på flukt. Nå truer klimaendringene livene og oppvekstsvilkårene til 1 milliard barn.[2]

Barn er spesielt sårbare når en krise inntreffer. Den pågående pandemien er et slående eksempel på dette. Barn, og spesielt jenter, har mistet utdanning og opplevd økt vold og overgrep. Barneekteskap har økt kraftig.  En hel generasjons mentale helse står fremdeles på spill. Helsetjenester over hele verden har stoppet opp og nå blitt enda mer utilgjengelig for de fattigste barna. Den globale skjevfordelingen av COVID-19 vaksiner bidrar også til at store forskjeller mellom barn i fattige og rike land vedvarer. Derfor mener vi det et stort behov for langsiktig prioritering av arbeidet for barns rettigheter for å lukke ulikhetsgapet knyttet til både kjønn og økonomisk situasjon.

Samtidig ser vi en farlig trend hvor stadig flere land ser bort fra Barnekonvensjonens prinsipp om at barn er like og selvstendige rettssubjekter. De blir sett på som familiens «eiendom». Økningen av barneekteskap som et resultat av fattigdom under pandemien er en klar illustrasjon på denne holdningen.

 

Barns rettigheter må prioriteres

Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene om barns rettigheter i 2021. Sikrer vi at seksuelle og reproduktive helserettigheter også gjelder tenåringer? Har barn reell ytringsfrihet, og bryter vi barns rettigheter når vi ødelegger kloden de skal leve av om 30 år? Og kan vi egentlig snakke om barns rettigheter uten å sikre det digitale rommet som har blitt et like viktig sted som lekeplassen? Tar vi på alvor at diskriminering mot jenter starter før jenta er født?

Barns rettigheter er brennaktuelt - også i dag – og viser hvor viktig det er at Norge har et kompromissløst barnerettighetsfokus i sitt internasjonale engasjement.

Barn og ungdoms rettigheter og velferd har alltid stått sentralt i Norges internasjonale prioriteringer, særlig innen utdanning- og helsesektoren. Prinsippene nedfelt i Barnekonvensjonen er imidlertid ikke begrenset til isolerte sektorer. De har en helhetlig tilnærming og artiklene er udelelige. Rettigheter innfris ikke av seg selv. I et barnerettighetsperspektiv er gutter og jenter ikke bare rettssubjekter, men også selvstendige aktører som skal gis mulighet til å delta i utviklingen av samfunnet på likt nivå.

Norge står tradisjonelt for en progressiv tolkning og god etterlevelse av Barnekonvensjonen som vi kan være stolte av. Men barns rettigheter er ikke sentrale nok som en del av Norges internasjonale politikk. Ambisjonene for den helhetlige innsatsen er for lav, og det gjøres ikke nok for å treffe de aller mest sårbare barna – særlig jentene, barn med funksjonsnedsettelser, barn i sårbare familier og barn i krise.

 

Sett barns rettigheter i førersetet

Jonas Gahr Støres nye regjering har en mulighet til å gjøre noe med ulikhetskrisen som rammer barna. I løpet av de neste fire årene oppfordrer vi dere til å sette barns rettigheter først når politikk og nye løsninger for verdens utfordringer skal utformes. Det er særlig tre ting dere kan gjøre for å sikre at Norge på best mulig måte kan gjøre verden bedre for barn:

For det første: Kampen mot global ulikhet og klimaendringer må inkludere en strategisk satsing på barns rettigheter. 

For det andre: Kom med tydelige politiske føringer til forvaltningen og norske ambassader om å  prioritere arbeid for barns rettigheter i land hvor disse nå er under hardt press som en del av Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid.

For det tredje: Styrk de konkrete satsningene innenfor norsk utenriks- og utviklingspolitikk som kan ha direkte eller indirekte positive konsekvenser for barn, som for eksempel innsatsen for utdanning, helse, og beskyttelse.

Barna skal ta over forvaltningen av kloden, bekjempe klimaødeleggelser og urettferdig fordeling. Norge har nå mulighet til å gjøre en ekstra innsats for å lukke ulikhetsgapet som på sikt vil hindre barns aktive og likeverdige samfunnsdeltakelse. Ingen investering vil lønne seg mer, og Norge kan og bør være den fremste forkjemper for barnas rettigheter.

 

 

 

[1] St.meld. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken https://www.regjeringen.no/contentassets/261f255d028b42cab91ad099ee3f99fc/no/pdfs/stm201420150010000dddpdfs.pdf

[2] https://www.unicef.no/nyheter/klima-og-miljo/klimakrisen-truer-livet-til-1-milliard-barn

Forfatterne

Generalsekretærene i barnerettighetsorganisasjonene

Birgitte Lange, Redd Barna

Kari Helene Partapuoli, Plan International Norge,

Camilla Viken, UNICEF Norge

Sissel Aarak, SOS-barnebyer

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.09.2021 09.15.38 Sist oppdatert: 20.09.2021 09.15.38