Det er i Norges egeninteresse å bidra til en bærekraftig utvikling i de fattigste og mest sårbare regionene i verden, skriver generalsekretærene. Bildet er fra en skole i Mali. Foto: NTB

Budsjettinnspill: Oppretthold bistandsnivået, gi sivilsamfunnet et løft

MENINGER: Erfaringene i mange utviklingsland etter ett år med pandemi viser tydelig at det er viktigere enn noen gang at Norge opprettholder bistanden. Særlig er det viktig at sivilsamfunnet i Sør får et skikkelig løft i statsbudsjettet for 2022, skriver sju generalsekretærer for mellomstore bistandsorganisasjoner.

1 prosent av BNI til utvikling må ligge fast

Dette er bunnplanken for strategisk langsiktig norsk utviklingspolitikk. Det er den langsiktige innsatsen som skaper reell motstandskraft mot kriser og varige endringer i landene vi jobber i. Det er gjennom langvarig engasjement vi kan bidra til å styrke lokale institusjoner og organisasjoner, fattigdomsreduksjon og til å nå bærekraftsmålene. Forutsigbarhet er avgjørende for sivilsamfunnsaktører som jobber med langsiktig utvikling.

Med covid-19 har det blitt enda viktigere å stå fast på 1 prosent til utviklingsarbeid. Pandemien har ført til at den positive utviklingen på mange områder er satt tilbake. Det er anslått at pandemien har ført mellom 110 og 150 millioner flere ut i ekstrem fattigdom og sult. Krisen har ført til tap av inntekter i fattige land, reduserte overføringer til fattige fra slektninger i utlandet, kapitalflukt, lavere investeringsnivå og destabilisering av samfunn, samt økte kostnader til å håndtere pandemien og tiltagende klimaendringer. Dette er ikke tiden for å kutte til de som rammes hardest av koronakrisen.

Et stort flertall på Stortinget har stilt seg bak at 1 prosent av BNI skal gå til utvikling. Norges stabile innsats i utviklingspolitikken gjør oss til et godt eksempel for andre europeiske og vestlige land og underbygger Norges posisjon som humanitær stormakt. Det er også i Norges egeninteresse å bidra til en bærekraftig utvikling i de fattigste og mest sårbare regionene i verden. Det vil gi færre mennesker på flukt, mindre fare for at konflikter sprer seg og en mer inkluderende global økonomisk vekst.

 

Behov for styrking av sivilsamfunn

Sivilsamfunnets deltakelse er avgjørende i land som er hardt rammet av covid-19, både for å håndtere den akutte krisen på bakken og bygge sterke og motstandsdyktige lokalsamfunn etter pandemien. Vi har etablerte lokale samarbeidsorganisasjoner og nettverk som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker. Lokal forankring og samarbeid med sivilsamfunn er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med at ingen utelates og for å sikre at tiltakene er relevante og tilpasset lokale forhold. Sivilsamfunnet er en garantist for at pengene og bistandsprosjektene når frem til de som trenger det mest. Samtidig har vi under covid-19 sett at myndighetene mange steder utnytter pandemien til å øke presset på sivilsamfunn, for å svekke deres rolle som vaktbikkje mot dårlig styresett, korrupsjon og rettighetsbrudd. Dette understreker viktigheten av styrking av sivilsamfunn som et eget utviklingsmål.

«Sivilsamfunnsorganisasjonene er til vanlig sentrale partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og for å støtte sårbare og usatte grupper i samfunnet», står det i Utenriksdepartementet budsjettproposisjon for 2021. I tillegg ble sivilsamfunnets særlige viktige rolle under pandemien understreket. Likevel gikk den ikke-øremerkede støtten til sivilsamfunnet ned i 2021, og sto på stedet hvil i årene før det. Vi håper derfor at viktigheten av sivilsamfunnets betydning legges til grunn for 2022-budsjettet, og ber om at programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, og spesielt kapittelpost 170.70 om Styrking av sivilsamfunnet, styrkes betydelig i statsbudsjettet for 2022.

Dersom økt satsing på sivilsamfunnet forutsetter redusert støtte til andre områder, er vår anbefaling at støtten til de multilaterale institusjonene reduseres noe.

Disse mottar i dag godt over halvparten av norsk bistand. Samtidig er effekten og kostnadseffektiviteten av denne støtten for de fattigste og bærekraftsmålene langt dårligere dokumentert enn støtten gjennom sivilsamfunnet. Nå som USA igjen øker sin støtte til de multilaterale organisasjonene, er det heller ikke lenger nødvendig at Norge er med å kompensere for dette gjennom et særlig høyt støttenivå, slik argumentasjonen har vært under Trump-perioden.

Vi går inn i en tid hvor det kreves enda mer av det globale utviklingsarbeidet. Prosjekter må nå de aller svakeste som er hardest rammet av covid-19 og utviklingsaktører må bidra til å styrke lokalt sivilsamfunn for å bygge motstandskraft mot fremtidige kriser. Tiden er inne for et reelt løft for sivilsamfunnet i sør.

Forfatterne av innlegget:

Morten Eriksen – generalsekretær i Atlas-Alliansen

Kaj-Martin Georgsen – generalsekretær i Care Norge

Hjalmar Bø – generalsekretær i Digni

Kari Helene Partapuoli – generalsekretær i Plan International Norge

Yngve Kristiansen –  fungerende generalsekretær i Regnskogfondet

Tina Sødal  – generalsekretær i Strømmestiftelsen

Jan Thomas Odegard – leder i Utviklingsfondet

 

 

Publisert: 10.03.2021 16.39.45 Sist oppdatert: 10.03.2021 16.39.45