NYAN ZAY HTET

Med kreative kostymer og metoder har storbyen Yangons innbyggere dag etter dag protestert mot kuppmakerne. Foto: Nyan Zay Htet

Foto: NYAN

Sikkerhetsrådets Myanmar-uttalelse fremstår som en svak tekst der Kina har hatt stor innflytelse

Sikkerhetsrådets ferske uttalelse om Myanmar fremstår som en tekst der Kina på ulike vis har fått gjennomslag på sentrale punkter. Hvorfor omtaler ikke uttalelsen selve militærkuppet, spør førsteamanuensis Camilla Buzzi.

Av Camilla Buzzi Sist oppdatert: 01.03.2021

Bistandsaktuelt publiserte 19. februar i år et intervju med utenriksminister Ine Eriksen Søreide om Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd og Kina og Russlands innflytelse.

Her kommer det frem at Utenriksdepartementet mener Sikkerhetsrådets ferske uttalelse om Myanmar er et eksempel på at et samlet sikkerhetsråd kan ha større verdi og være mer effektfullt enn verdien av de enkelte formuleringer i et vedtak. Videre at en slik samlet uttalelse sender en tydelig beskjed til kuppmakerne i Myanmar og at dette kan være en god nok grunn til kompromiss med land som Kina og Russland.

En mer kritisk lesning av Sikkerhetsrådets ferske vedtak gir likevel inntrykk av at Kinas innflytelse over teksten som ble vedtatt har vært noe større enn det UD ønsker å erkjenne, og at den beskjed som ble sendt Myanmars militære kan være noe mer tvetydig enn det som kommer frem av intervjuet.

 

15 år uten en bindende resolusjon

Sikkerhetsrådets uttalelse er en såkalt uttalelse til pressen (Press statement). Den sender et politisk budskap, men er ikke en formell beslutning i en FN-sammenheng. Sikkerhetsrådet uttrykker sine anbefalinger, men den danner ikke grunnlaget for tiltak overfor Myanmar, det være seg av samarbeidende eller tvangsmessig karakter – for eksempel å innføre en global våpenembargo - som binder FNs medlemsland. 

Myanmar har vært på Sikkerhetsrådets dagsorden siden 2006. En håndfull ganger i disse årene har rådet maktet å samle seg om en felles uttalelse som respons på dramatiske hendelser i Myanmar. Men etter 15 år har Sikkerhetsrådet fortsatt til gode å samle seg om en resolusjon, som ville være en slik formell og bindende beslutning. Kinas og Russlands motstand har vært spesielt uttalt. Den ferske presseuttalelsen til Sikkerhetsrådet er således også en påminnelse om at rådets medlemsland forblir splittet i synet på hva som ville være et riktig bindende og samlet internasjonalt handlingsalternativ overfor Myanmars kuppmakere.

At uttalelsen er et politisk budskap tilsier at de ordvalg Sikkerhetsrådet har gjort er av betydning.  Innholdet i teksten gir imidlertid grunnlag for å mistenke at Kina har påvirket ikke bare i forhold til en svekket formulering – at Sikkerhetsrådet er bekymret fremfor å fordømme – men også i forhold til hva som kan navngis og hva som ikke kan nevnes.

 

Et kompromiss med kuppmakerne

Slik uttalelsen nå fremstår gir den derfor grunn til å stille spørsmål om den ikke sender et signal til Myanmars militære kuppmakere utover det som utenriksministeren tar opp. På mange måter fremstår uttalelsen som et kompromiss, ikke bare med Kina, som utenriksministeren gir uttrykk for, men også med Myanmars militære på punkt som er viktige for dem.

I intervjuet blir det vist til at Sikkerhetsrådet velger å uttrykke bekymring med forholdene i Myanmar, fremfor en sterkere fordømmelse, som eksempel på kinesisk innflytelse over teksten. Dette er imidlertid ikke det eneste eksemplet. Det er også påfallende at Sikkerhetsrådet velger å uttrykke sin bekymring over unntakstilstanden som ble innført i Myanmar 1. februar og den påfølgende arrestasjonen av regjeringsmedlemmer og andre politiske ledere, men at maktovertakelsen som fulgte i kjølvannet av unntakstilstanden og arrestasjonene – selve statskuppet – ikke blir nevnt.

At Sikkerhetsrådet velger å fokusere på unntakstilstanden fremfor maktovertakelsen kan fremstå som noe underlig.  I løpet av det siste året har for eksempel land som Portugal, Spania og Island innført unntakstilstand i forbindelse med Covid-19 pandemien. Det har ikke fått Sikkerhetsrådet til å miste nattesøvnen. Da er det nærliggende å stille spørsmål om Sikkerhetsrådets manglende navngivning av maktovertakelsen i Myanmar er en tilfeldighet eller om det snarere er uttrykk for et kompromiss.

For Myanmars militære har det vært vesentlig at det som er skjedd ikke skal omtales om et kupp. Militæret har søkt å begrunne maktovertakelsen med to paragrafer i landets grunnlov fra 2008. Den første av disse, Artikkel 417, stadfester under hvilke forutsetninger landets president kan innføre unntakstilstand. Den andre, Artikkel 418, gir militæret grunnlag for å gripe inn og ta over makten etter at en unntakstilstand er innført.  

Myanmar har et politisk system der sivile og politiske ledere deler sentrale politiske posisjoner. Da landets folkevalgte president, U Win Myint, ble arrestert, rykket derfor den militært utnevnte visepresidenten i landet opp i hans sted. Den nyutnevnte militære presidenten benyttet anledningen til å innføre unntakstilstand – og på den måten skaffe militæret et syltynt juridisk grunnlag for å hevde at maktovertakelsen var rettmessig i henhold til grunnloven – og som sådan at et kupp ikke har funnet sted. Journalister og andre som bruker begrepet kupp er blitt truet med arrestasjon og fengsel.

 

«En omfattende utskifting» av ledere

De vestlige medlemmene av Sikkerhetsrådet, herunder Norge, har i andre sammenhenger vært eksplisitte i sin omtale av hendelsene i Myanmar som et statskupp, mens Kina langt på vei har godtatt dette resonnementet. Kinesiske offisielle medier omtalte innledningsvis statskuppet som en omfattende utskiftning i regjeringen i landet. Kina har med andre ord valgt å omtale maktovertakelsen i Myanmar på en måte som underkommuniserer at det skal ha skjedd noe urettmessig.

I tillegg: Et sentralt spørsmål i Myanmars politiske konflikter gjennom mange år har vært om grunnloven av 2008 kan anses som legitim. Myanmars militære sørget for å få denne grunnloven skrevet og vedtatt i en meget omstridt prosess som ble skarpt kritisert, både nasjonalt i Myanmar og internasjonalt gjennom flere resolusjoner i FNs generalforsamling og FNs menneskerettsråd på 1990- og 2000-tallet. Grunnloven og den makten militæret beholdt gjennom grunnlovens bestemmelser var en forutsetning for at militæret skulle åpne for det sivile styresettet som Myanmar har beveget seg mot fra 2011 og utover.

Nasjonalligaen for demokrati (NLD), partiet som ledes av Aung San Suu Kyi, og som har sittet med regjeringsmakten i Myanmar siden 2015, har hatt grunnlovsreformer på sitt politiske program i en årrekke, men har ikke kommet noen vei i forhandlinger med militæret. Andre deler av samfunnet i Myanmar har ment at grunnlovsendringer vil være utilstrekkelig og at hele grunnloven bør skrives om. Ulike tilnærminger til grunnloven er således en helt sentral konfliktlinje i landet som også har ligget og ulmet i de vanskelige sivil-militære relasjonene som har preget Myanmar i flere år.

 

Taushet kan tolkes ulikt

Sikkerhetsrådets taushet om maktovertakelsen kan tolkes på flere måter – og ikke nødvendigvis som en samlet fordømmelse av selve kuppet. At Sikkerhetsrådet unnlater å omtale kuppet ved navns nevnelse kan også tolkes som at rådet i beste fall ikke tar stilling til det rettmessige ved grunnloven og bestemmelser i denne, men i verste fall også at Sikkerhetsrådet godtar dem.

Alt i alt fremstår Sikkerhetsrådets ferske uttalelse som en tekst der Kina på ulike vis har fått gjennomslag på punkter som både hver for seg og samlet svekker tekstens tyngde. Man kommer heller ikke bort fra at de konkrete formuleringene i uttalelsen har betydning.

15 år etter at Myanmar først kom på Sikkerhetsrådets saksorden og en knapp måned uti kupp-perioden, bør ikke lenger en slik felles uttalelse være godt nok til at Sikkerhetsrådet – og Norge - kan si seg fornøyd med egen innsats.  

Mening

På mange måter fremstår uttalelsen som et kompromiss, ikke bare med Kina, men også på viktige punkter med Myanmars militære.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.03.2021 18.27.24 Sist oppdatert: 01.03.2021 18.27.24