YASUYOSHI CHIBA / AFP / NTB  TOPSHOTS, Horizontal, weather

Skadene etter den tropiske orkanen Idai som traff land ved Beira i Mosambik i 2019 var på to milliarder dollar. Foto: NTB

De livsviktige klimatjenestene

MENINGER: Et uvær kan ta mange liv, og for å unngå dette kreves det gode klimatjenester: varsling, forebygging, evakuering, opprydding og erstatning. Norge kan og bør ta en ledende rolle innen oppbygging av klimatjenester i utviklingsland.

Da den tropiske orkanen Idai traff land ved Beira i 2019, var det ikke bare lokalbefolkningen i Mosambik som fikk lide. Både på Madagaskar og så langt inn på det afrikanske kontinentet som i Zimbabwe og Malawi fikk stormen konsekvenser, hovedsaklig på grunn av flom. De offisielle dødstallene er 1297, men mer enn 2000 mennesker er savnet og dermed sannsynligvis døde, mer enn tre millioner ble rammet av stormen, og skadene har blitt beregnet av Verdensbanken til over 2 milliarder dollar.

 

Viktig med varsling

Hadde det vært mulig å forberede seg på denne katastrofen og dermed reddet liv og verdier? Åpenbart, ja. Selv om vi her i Norge heldigvis ikke risikerer å bli truffet av en tropisk orkan, ville Meteorologisk institutt i tilsvarende situasjoner ha sendt ut farevarsel i god tid, og dersom det hadde vært behov for evakuering, ville de fleste av oss fulgt rådene. Kun én person døde under Vesleofsen i 1995, den største flommen i Norge siden Storofsen i 1789, da anslagsvis 63 mennesker omkom.

Prosessen rundt et uvær starter med varsling, helst lang tid i forveien, fortsetter med forebygging og evakuering, og kulminerer med opprydding og erstatning. I alle fasene er vi bedre stilt enn et hvilket som helst land sør for Sahara (med et forbeholdent unntak av Sør-Afrika). Der er varslingstjenestene for dårlig utbygd, og eventuelle farevarsler når ikke ut til mange nok. Dessuten er det få som har ressurser til å forebygge, og enda færre som evakuerer, i frykt for plyndring og tap av alle sine verdier dersom de drar bort. Og hvor skal de dra?

I Norge har vi en førsteklasses infrastruktur for å produsere egne varsler. Yr er basert på en egen regional varslingsmodell for de nordiske landene. Den tar hensyn til lokale forhold som topografi, vegetasjon, jordfuktighet og andre faktorer som påvirker værutviklingen. Vi nyter også godt av pålitelige værmålinger som grunnlagsdata. I Afrika har ingen land ressurser til å kjøre en slik regional modell. Observasjonsnettverket er som regel dårlig utbygd og ofte ikke engang digitalisert.

 

Problem med manglende tillit

Men dersom gode varsler var tilgjengelige og nådde ut til mange, ville de ha blitt lyttet til? Svaret er dessverre overveiende nei. Det handler om tillit, og der vi i Norge stoler på våre værvarslere etter mange år med værmeldinger i radio, TV, aviser og apper som Yr og Storm, er det mange land i Afrika som ikke engang har et meteorologisk institutt. Somalia er et av disse, og da de ble truffet av en sjelden tropisk storm i mai 2018, døde minst 78 mennesker. Stormen kom nok overraskende på mange av disse.

Selv om varslene hadde blitt lyttet til og trodd på, kunne man håpe at forebyggende tiltak og evakuering hadde blitt iverksatt? Svaret er dessverre for det meste nei her også. Manglende tillit til myndighetene og egne naboer gjør at mange gambler på å bli igjen og passe på egne verdier. Dette skjedde under Idai og kostet mange menneskeliv, og vi ser det samme i fattige områder i USA, for eksempel da orkanen Katrina traff New Orleans i 2005.

 

Opprydding og oppbygging

Til slutt kommer oppryddingen, oppbyggingen og erstatningen. På alle områder er vi bedre stilt i Norge enn i de fleste utviklingsland, gjennom godt utbygde statlige tjenester og ordninger og et ryddig forsikringsmarked.

Solberg-regjeringens strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, «Klima, sult og sårbarhet», staket ut kursen for en sterk satsning på klimatjenester. Godt er det, for behovet er enormt.

Det legges vekt på at tjenestene og ikke minst data på sikt bør være gratis, slik vi har hatt suksess med i Norge. Alle kan nemlig lage sin egen versjon av Yr med gratis data fra Meteorologisk institutt. Vi jobber nå tett med blant annet Malawi og Etiopia for at disse skal ta i bruk åpne data. Dette arbeidet må styrkes og utvides, i tillegg til at det må jobbes sammen med myndighetene for å sikre at varslene når ut og handles på.

Den sittende regjeringen rakk ikke å iverksette den delen av strategien som går på klimatjenester. Dette må den nye regjeringen gjøre, straks. Norge er unikt posisjonert til å ta en førende rolle globalt, ettersom vi har sterke fagmiljøer innen både klima og bistand. Videre har vi gjennom sivilsamfunnet godt utbygde samarbeid med mange land i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Det er kanskje litt drøyt å påstå at vi med vår velstand har en moralsk forpliktelse til å gå i bresjen her, men jeg gjør det likevel. Det er simpelthen for viktig til at det kan vente enda noen år til.

Mening

Publisert: 04.10.2021 14.54.10 Sist oppdatert: 04.10.2021 14.54.10