For ett år siden ble det arrangert 8.mars-demonstrasjoner flere steder i verden.Hovedmålet med denne markeringen i Mexico var å bekjempe vold mot kvinner. Caritas påpeker at dette bør fortsatt stå høyt på agendaen, og at problemet med vold i nære relasjoner er ikke blitt mindre under pandemien. Foto: NTB

Den internasjonale kvinnedagen enda et offer for pandemien?

8.MARS MENINGER: Med den pågående pandemien vil det bli færre demonstrasjonstog i Norge og verden på den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Vold mot kvinner har økt under pandemien og behovet for et styrket fokus på kvinners sikkerhet, rettigheter og helse må fremdeles flagges høyt.

Norge har kommet relativt langt når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter sammenlignet med mange andre land. Men også her ble det registrert en økning av vold mot kvinner under nedstengningen som følge av pandemien. Alarmtelefonene gikk varme og flere opplevde stor usikkerhet mens de var tvunget til å holde seg hjemme med overgripere og voldsmenn.

Caritas Norge har i denne situasjonen fokusert på å øke bevissthet om vold i nære relasjoner. Under nedstengningen ser vi at det er behov for mer informasjon om hjelpeapparatet. Ved å ta opp temaet vold i nære relasjoner har vi avdekket flere tilfeller hvor sårbare kvinner er avhengig av personen som utøver volden. Vi regner med at mange kvinner vil trenge bistand etter gjenåpningen av samfunnet ettersom flere opplever at de nå må velge å bli værende i voldelige forhold. 

 

Krig mot kvinner

Dette bildet gjelder ikke bare for Norge, men er en negativ trend hvor alle typer vold mot kvinner har økt under pandemien. Globalt, selv før covid-19-pandemien begynte, opplevde 1 av 3 kvinner vold hovedsakelig i nære relasjoner, viser undersøkelser utført av FN (UNWomen). Hver dag drepes 137 kvinner av sin partner eller noen i nær familie. Det store antallet av bortføring og drap på kvinner i land som Mexico og Peru gjør at det kan fremstå som en krig mot kvinner.

 

Høsten 2020 var det flere markeringer for å feire 20-årsjubileet for FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Norge har en egen handlingsplan for denne agendaen i Norge, hvor en fersk rapport viser at det fremdeles er store utfordringer med seksuell trakassering og mobbing i Forsvaret og at kvinner er spesielt utsatt.

Det største fokuset er imidlertid på den internasjonale innsatsen og det er et viktig tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Det norske Utenriksdepartementet har lagt spesielt vekt på kvinner som fredsmeklere og som deltakere i fredsprosesser på flere nivåer. Den historiske fredsavtalen mellom FARC og colombianske myndigheter, hvor Norge hadde en viktig rolle som tilrettelegger, løfter frem kvinner både som offer i konflikten og som deltakere i forhandlings- og forsoningsprosessen. Den kvinnelige colombianske Vise-Presidenten, Marta Lucía Ramírez, presenterte fremskritt på denne agendaen på en internasjonal konferanse om fredsprosessen i Colombia i slutten av februar. Dette er verdt å merke seg på et kontinent med få kvinner i maktposisjoner.

 

Øke representasjonen

Med en kvinnelig statsminister og utenriksminister går Norge også foran som et godt eksempel med kvinner i maktposisjoner. Dette kan bli et ekstra viktig signal med et sete i FNs Sikkerhetsråd, hvor utenriksminister Søreide har sagt at Norge vil følge opp Sveriges mye omtalte feministiske utenrikspolitikk.

Det er en tilnærming som blir applaudert av Sveriges tidligere utenriksminister og opphavskvinnen for emneknaggen feministisk utenrikspolitikk, Margot Wallstrøm, og som på et felles seminar med Søreide sa at et grunnleggende spørsmål i alle viktige møter må være: Hvor er kvinnene? Dette har vist seg å ha en stor effekt for å øke representasjonen av kvinner. Samtidig viser undersøkelser at 82 prosent av kvinner som er valgt inn i nasjonalforsamlinger verden over har opplevd en form for trakassering. Det må både holdningsendringer og handling til for å endre dette.

 

2021 skal være et handlingens år på flere områder som er avgjørende for vår felles fremtid. Det gjelder klimaendringer, bærekraftmålene og ikke minst for kvinner, fred og sikkerhet. Caritas ønsker økt trykk på alle disse viktige områdene som samlet sett har mye å si for kvinners situasjon globalt. Det er kvinner som ofte har en nøkkelrolle for å brødfø familien og sikre ungdommen en fremtid, og som nå igjen står i førstelinjen som helsearbeidere. Under en pandemi hvor det er krevende å mobilisere til store demonstrasjoner ligger det et spesielt ansvar på myndigheter for å følge opp med nødvendige midler og tiltak for å sikre kvinners rettigheter. Dette er viktig for at ikke kvinners situasjon verden over skal bli det største offeret i den globale pandemien vi står i fremdeles.  

 

Kilder: The Shadow Pandemic: Violence against women during COVID-19 | UN Women – Headquarters

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.03.2021 07.12.50 Sist oppdatert: 08.03.2021 07.12.50