Norad

Høsten 2021 skal FN arrangere et stort toppmøte om internasjonale matsystemer.  Foto: Kari Ulveseth / Norad-arkiv

Mat, makt og muligheter

MENINGER: Med Nobels fredspris for 2020 som bakteppe har Norge helt spesielle muligheter for å løfte matsikkerhet og fred som tema på den internasjonale dagsorden i 2021, skriver kronikkforfatteren.

Den 10.desember mottok Verdens matvareprogram (WFP) Nobels fredspris for 2020. WFP fikk prisen for sin innsats i kampen mot sult, for sitt bidrag til å skape forutsetninger for fred, og for sitt arbeid mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt. Ved tildelingen understreket Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at «behovet for internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid er tydeligere enn noensinne». Hun sa også at «Verden står i fare for å oppleve en sultkatastrofe av uante proporsjoner hvis ikke Verdens Matvareprogram og andre hjelpeorganisasjoner får den økonomiske støtten de har bedt om.»

Med Nobels fredspris 2020 til WFP som bakteppe har Norge spesielt gode muligheter for å bidra til en ekstra innsats for å sette matsikkerhetens rolle i krig og konflikt høyt på den internasjonale dagsorden. Året 2021 gir fredsprisens hjemland mange gode anledninger til akkurat det:

Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig.

 

Utvikling i feil retning

Resolusjonen krever at alle parter i væpnet konflikt forholder seg til sine forpliktelser i humanitærretten, for å minimere påvirkningen som militære handlinger har på sivile, inkludert matproduksjon og -distribusjon, og ved å tillate trygg humanitær adgang til sivile som trenger livsviktig mat og medisinsk hjelp. Siden resolusjonen ble vedtatt har utviklingen gått i feil retning. I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult; det høyeste antallet på mange år. Og korona-krisen har gjort situasjonen verre. Ifølge fredsprisvinner World Food Programme vil 264 millioner mennesker ha behov for matvarehjelp i 2021. Altfor mange mennesker påvirkes negativt av den tragiske sammenhengen mellom konflikt og sult.

Høsten 2021 skal FN arrangere et stort toppmøte om internasjonale matsystemer. Sammenhengen mellom matsikkerhet og konflikt er ikke tema for dette møtet – enda. Men det bør bli det. Her kan Norge være pådriver til å sette denne sammenhengen på agendaen, slik våre politikere har gjort både når det gjelder sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt og for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet.

 

Unike muligheter

Mat og matsikkerhet er også et viktig tema i norsk bistand. Både landbruksministeren og utviklingsministeren har mat og matsikkerhet relatert til konflikt høyt på agendaen, og for statsministeren er betydningen av sjømat i globale matsystemer et viktig tema. De store FN-toppmøtene i 2021 om klimaendringer (COP 26) og biologisk mangfold (COP15), i tillegg til FNs planlagte havkonferanse, gir derfor også mulighet til å sette sammenhengen mellom matsikkerhet og fred høyt på den internasjonale agendaen.

Norge har dermed helt unike muligheter til å øke både bevisstheten, innsatsen og bevilgningene til millioner som er rammet av den onde sirkelen sult og konflikt i 2021.

På Nobels Fredssenter skal vi også sette tematikken på dagsorden så ofte vi kan gjennom dette året, og vi starter med en diskusjon tirsdag 12. januar om mulighetene næringslivet og myndighetene har til å bidra til varige endringer i verdens matsystemer.  

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.01.2021 16.24.37 Sist oppdatert: 11.01.2021 16.24.37