Habitat Norge har fortsatt en del spørsmål som de mener er ubesvart om Kunnskapsbanken og det videre arbeidet til Kartverket.

Kartverkets bistand - spørsmål og svar

MENINGER: Norsk utviklingssamarbeid har under Solberg regjeringens åtte år gjennomgått vesentlige endringer. Store omorganiseringer, covid-19 pandemiens «lockdown» av statsetaten og mer lukkede statsbudsjettprosesser har gjort det vanskeligere å følge med på det som skjer. ***OPPDATERT med respons fra Kartverket***

Retorikken om Norges ledende globale roller med hensyn til bærekraftig utvikling, fattigdomsbekjempelse, klima og miljø, pandemi-bekjempelse, humanitær bistand samt norsk næringslivs betydning, er imidlertid den samme.

 

Hva innebærer «styrket satsing»?

Omorganiseringene av bistandsforvaltningen, som er pågått nesten sammenhengende i fire år, har endret ansvarsdelingen mellom UD og Norad, men også internt i de to virksomhetene. Når Habitat Norge (Bistandsaktuelt 31. mai) skriver at «Kunnskapsbanken» er i ferd med å legges ned og at Norad reduserer sin aktivitet på statistikk og registersamarbeid, så kan dette være feil. Men vi er ikke sikre.  

Norads John Å. Haugen og Heidi Hegertun (Bistandsaktuelt 4. juni) hevder at direktoratet nå arbeider for en styrket satsing på området. Det skal skje gjennom «et konkret forslag til utvidet, samlet og spisset statistikk og registerprogram med stort potensial for samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet/ Folkeregisteret, Brønnøysund - registrene og Kartverket». Hvordan dette skal skje er det  foreløpig få som vet. Kjenner for eksempel Kartverket til intensjonen og er de med i planleggingen?

Habitat Norge mener vi har våre ord i behold. Særlig når Haugen/Hegertun forklarer satsingen med at «statistikk og registre skal levere viktige bidrag for å si om (bærekraft) målene er nådd og hva som eventuelt bør prioriteres». Bærekraftmålenes slagord «leaving no one behind» innebærer ifølge de to at «vi faktisk er nødt til å telle både før vi drar ut og etter at vi er kommet frem». Her henger vi ikke lenger helt med: hva skal telles, hvem drar ut, hvor, når og hvorfor?

Det er vanskelig å forstå utsagnet på annet vis enn at virksomheten på statistikk og registerområdet skal dreies fra bistand til kapasitets- og kompetansebygging i fattige land til å finansiere dataproduksjon for hjemlig planlegging og informasjonsarbeid. Det vil si at det som var institusjonssamarbeid og -utvikling i «Sør» nå blir til produksjon og levering av fakta for «å si noe til norsk offentlighet om Norge når målene og hva vi bør prioritere framover».

Og for ordens skyld: når Habitat Norge varslet Kunnskapsbankens nedleggelse har det sammenheng med at den som avdeling er forsvunnet fra Norads organisasjonskart. Se for eksempel direktør Solhjells presentasjon av ny Norad organisasjon i Bistandsaktuelt 24. mai.

 

Norsk hjelp til selvhjelp?

Med hensyn tli sentrale størrelser som folketall, bruttonasjonalprodukt og andre viktige tall som Haugen/Hegertun viser til, registreres disse i dag av globale institusjoner som FN, Verdensbanken, OECD og andre. Som oftest basert på landenes egen rapportering. Trenger Norad i tillegg et «spisset statistikk- og registerprogram» for å produsere og samle inn data til egen hjemlig  bruk?  Særlig i en situasjon hvor det er stort behov for bistand til fattige land til å styrke egen statistikkproduksjon og drift av offentlige registre?  Når 60 prosent av vår bistand går multilateralt vil det ikke by på store metodiske problemer å attribuere til Norge resultater, virkninger og bærekraft. Også når vi gjennom FN i tillegg til mottakerlandet samhandler med andre giverland? Er det Norads oppgave å monitorere og rapportere multilateral bistand gjennom eget statistikk og registerprogram?

 

Politiske signaler fra hvem/hvordan?

Habitat Norge takker også for tilsvar fra Kartverkets avdelingsdirektør Hans Christian Munthe Kaas (2. juni).  Han begrunner nedleggingen av en vellykket virksomhet på Balkan og andre øst-europeiske land med at Kartverket har merket seg «at de politiske signalene etter hvert har pekt i andre retninger, blant annet mot «Hav for utvikling». Og har «notert et politisk ønske om å vri innsatsen i tråd med dette».

Spørsmålet Habitat Norge ber om svar på er om Kartverket har mottatt politiske styringssignaler fra sitt overordnede departement gjennom årlige tildelingsbrev og påfølgende dialog? Eller reflekterer omleggingen til «Hav for utvikling» Kartverks -ledelsens preferanser? For Habitat Norge er det vanskelig å forstå at Kartverket avslutter en bistand som er sterkt etterspurt og av stor betydning for den sosiale og økonomiske utviklingen i landene på Balkan og i Øst Europa. Satsning på «Hav for utvikling» hjelper neppe fattige mennesker eller næringslivet i de minst utviklede landene (MUL). Mange av dem har for øvrig ikke tilgang til havet (landlocked) hvilket begrenser utvalget samarbeidsland.

Har Kommunal og moderniseringsdepartementet, som Kartverket hører under, og Utenriksdepartementet, som har stilt midler til disposisjon og fungert som oppdragsgiver for innsatsen på Balkan og i Øst – Europa, vært kjent med omleggingen? 

Ambassadør Terje Vigtel er gjennom nesten en menneskealders arbeid med utviklingsspørsmål blitt en av våre mer erfarne og kloke analytikere. I et innlegg på facebook nylig slår han fast at «selv bistandsentusiaster stiller spørsmål ved hvilke veier midlene tar og hvor treffsikker bistanden er blitt». Våre utenriks- og utviklingspolitikere bør merke seg Vigtels ord før forvitringen og forvirringen tar overhand.  

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Kartverket svarer om  bistand

I et innlegg i Bistandsaktuelt 14. juni stiller Erik Berg i Habitat Norge spørsmål ved endringene i Kartverkets bistandsvirksomhet og hvordan Kartverket har kommet frem til disse endringene. 

Regjeringen satser på hav og har tatt en internasjonal lederrolle i globale havspørsmål . Norsk kompetanse er etterspurt internasjonalt, og det er naturlig at også Kartverket bidrar her. Vi har stor tro på at NORAD og Kunnskapsbankens program «Hav for utvikling» vil være den beste rammen, og vår deltagelse i programmet skjer i full forståelse med departementet. I tillegg viderefører vi samarbeidet med de andre nasjonale registereierne gjennom kunnskapsprogrammet «Register for utvikling». Kartverket har tro på at også dette kan resultere i godt institusjonelt samarbeid, som kan skaffe forutsigbarhet og gode bistandsprosjekter i årene som kommer.

Av Hans Christian Munthe-Kaas, avdelingsdirektør for internasjonal geodesi og ansvarlig for bistand i Kartverket

Publisert: 14.06.2021 10.46.13 Sist oppdatert: 23.06.2021 14.09.51