Etiopia: Heller fred enn en ustoppelig borgerkrig!

Etniske motsetninger blant de største folkegruppene i Etiopia er så spente at landet er på randen av ustoppelig borgerkrig, skriver artikkelforfatteren.

Jeg vet ikke om jeg skulle gråte eller le. Da jeg gikk gjennom Dereje T. Asefas innlegg i Bistandsaktuelt Pressen skal ha takk for å ha avslørt Abyis krigsforbrytelser, innså jeg at herr Dereje og jeg kommer fra to adskilte virkeligheter.

Våre syn på demokrati, allmenne rettigheter og politiske ståsteder er så ulike at det blir vanskelig å være enige på enkelte saker. Når våre synspunkter reflekteres fra såpass ulike perspektiver, tror jeg det er vanskelig å bli enige. Men det er mulig at vi kan leve sammen selv med disse ulikhetene. Nøkkelordene er toleranse og innbyrdes respekt.  

Hensikten med mitt tidligere innlegg Pressen sprer negative nyheter, etiopiere ønsker fred, ro og samhold var ikke å provosere og utløse fiendtlig atmosfære blant etiopiere, men tvert imot å bidra til å finne løsninger på problemene våre og å leve sammen i harmoni uten å undertrykke hverandre.

Mitt ønske er at vi etiopiere alle sammen kommer nærmere hverandre, på tvers av etnisk tilhørighet, til en forsoningsplattform hvor vi kan ha en dialog for å komme til enighet om en ny upartisk grunnlov som passer for alle. Våre 30 år gamle uenigheter handler om dette.

Men la dette ligge akkurat nå. Dette temaet er stort og sensitivt, og vil føre til støy og kaos dersom det blir behandlet av enkeltpersoner fra en eller to etniske grupper uten noe bredere perspektiv. Vi vil ikke gjenta samme feil som skjedde for 30 år siden.

Vi etiopiere som opplevde Etiopia i voksen alder, som meg, de siste 30 årene, vet faktisk hva EPRDF (koalisjonsfronten) var og hvordan den styrte landet med jernhånd. Heldigvis havnet EPRDF i historiebøkene, selv om det er trist å måtte si det. Det ligger fremdeles støv fra den tiden som må blåses vekk med demokratiske prosesser.

Er statsministeren villig til å støvsuge sporene som ligger igjen etter EPRDF? Jeg vet ikke, men han høres villig ut i majoritetens ører. Vi må samtidig ikke glemme at de nye makthaverne også representerer en del av nettopp EPRDF. I sitt innlegg prøver forfatteren å fordele TPLFs skyld og skyld TPLFs synder med de andre små søsterpartiene, blant andre OPDO bestående av Oromofolk og APDP (Amharafolk). Å innrømme feiladministrasjon er en ting, mens å lære fra tidligere ugjerninger, rette dem og finne rettferdige løsninger er noe annet. TPLF prøvde ikke dette siste. Jeg er fremdeles redd for at Abiys regime skal komme til å gjøre samme feil som sine forgjengere.

 

Et ønske om forsoning, fred og harmoni

Hva var budskapet i innlegget mitt i Bistandsaktuelt? Ikke noe annet enn forsoning, fred, ro og harmoni.

Jeg måtte selvsagt belyse årsakene til at Etiopia er sårbart når det gjelder stabilitet i løpet av vår moderne tid. Hva var årsakene til krig og elendighet? Hvorfor lider befolkningen med interne konflikter i tillegg til eksterne fremmede trusler? For å klargjøre dette må man først legge årsaker, kjensgjerninger og hendelsesbakgrunn på bordet på en etterrettelig måte.

Hvordan er stabiliteten og sikkerheten i Etiopia etter at krigen i Tigray brøt ut? Hvilken vei går landet egentlig?

Etniske motsetninger blant de største folkegruppene er så spente at landet er på randen av ustoppelig borgerkrig. Jeg tror ikke lederne i de ulike regionene makter å forutse konsekvensen av å oppildne til små væpnete trefninger slik vi særlig har sett det i Oromo- og Amhara-regionene. Det begås fortsatt grufulle ugjerninger i Etiopia. Noen ganger skjer det planlagte og invasjoner av små tettsteder der bønder fra en etnisk gruppe bor. De er gjerne planlagt og begått av grupper eller gjenger fra  en annen folkegruppe. Dette er dessverre dagligdagse nyheter i Etiopia.

 

Fare for fullskala borgerkrig

Slike aksjoner har økt betraktelig i omfang etter at krigen brøt ut i Tigray, og kan føre til fullskala borgerkrig. Eksempelvis kan man nevne grensekrigene som oppsto mellom Afar- og Somali-regionene, og landsbyraidene med massedrap inn i Amhararegionen. Det sies at det var OLFs væpnede grupper som sto bak.

Dette har skapt panikk og enda flere internt fordrevne flyktninger. Det sies også at det er oppviglere fra TPLF som har vært pådrivere for disse aksjonene.

Les mer: Ethiopia in uproar after ethnic-based mass killing

Det er nettopp disse to gruppene som har økonomisk kapasitet til å gjennomføre slike aksjoner . Men TPLF benytter aksjonene som bevis på at Abiys styre er svakt og at fredsprisvinneren Abiy slår ned uroligheter med væpnede styrker. Vet vesten dette eller godtar man automatisk TPLFs argumentasjon?

Jeg er ikke der. Jeg blåser i den maktkampen som har pågått mellom TPLF og deres ukritisk lojale støttepartier før og etter at Abiy kom til makten.

En ting som er verdt å merke seg er at etiopiere aldri noensinne har valgt sine ledere. Man kan i denne sammenhengen nevne valget i 2005 der TPLF (EPRDF), ifølge offisielle tall, vant med 100% oppslutning. En slikt valgresultat er selvsagt latterlig. (Leserne vil nok huske lignende valg i Hviterussland fra i fjor...).

TPLF brukte i sin regjeringstid mye energi på å splitte befolkningen i etniske grupper for å herske. Selvfølgelig var Abiy og hans støttespillere også en del av dette regimet.

 

Er det en politisk kursendring? 

Kan man si at det er en politisk kursendring i Etiopia etter at Abiy kom til makten? Svaret vil avhenge av hvem man spør.

For de fleste etiopiere, som ønsker å beholde mange tusen års samhold og selvstendighet, er svaret nei. De mener at demokratiske grunnleggende verdier ikke er til stede i landet i dag. De ønsker å endre den etnisk baserte og dermed splittende grunnloven på en slik måte at alle etniske grupper kan få like rettigheter.

Hvis man stiller spørsmålet til Oromo-separatister og ekstremistiske rasister er svaret ja. De mener at det nå er deres tur til å lede dette landet, slik som Amhara gjorde det i de siste mange hundre årene og som TPLF gjorde det i de 30 årene før Abiy.

Hvis man spør TPLF-sympatisører er svaret også nei. De mener at deres forvaltningssystem var det absolutt beste og mest hensiktsmessige, folk hadde det bra og overtagelsesprosedyrene ved maktskiftet var grunnlovsstridige.

De sier ikke bare det, men mener stort sett at alt Abiy gjør i forhold til grunnloven er fullstendig feil. Spørsmålet er da hvilken grunnlov vi snakker om? Den grunnloven som Etiopia har i dag ble i sin tid skissert av TPLF, og har alltid vært svært omdiskutert.

 

Noen grupper setter landet i kok

Etter min mening er det oromoseparatister og TPLF-sympatisører som setter landet i kok. Det er ikke fred i Etiopia, og folks sikkerhet er truet så til de grader at det kan se ut som om regjeringen nå ikke har kontroll over den nasjonale sikkerheten.

Hvorfor fremmer de fleste vestlige aviser syndene fra bare den ene siden uten å se på hatets anatomi fra den andre siden også? Min største undring er om de personene i vesten som støtter, faktisk ønsker et splittet og svekket Etiopia. Jeg tenker da på innflytelsesrike folk fra USA, Storbritannia, Norge og Irland som ofte inviteres til  kommentere Etiopia-situasjonen. Hvis det er tilfelle, så ser det ut til at de kanskje kan lykkes, utenfra ved hjelp av Egypt og Sudan og innenfra ved hjelp av TPLF og OLF.

Dette betyr ikke at et splittet Etiopia er den endelige løsningen til fred i regionen. Alle de forferdelige nyhetene vi hører fra Etiopia i disse dager fører for enkelte av oss til oppgitthet og maktesløshet, mens det for andre fører til samhold og ytterligere krigslyst. Nettoresultatet blir, mener jeg, lovløshet, anarki - og masseflukt til vesten.

 

Hvordan løse de store utfordringene?

Det vi burde diskutere her og nå er hvordan vi sammen kan klare å bekjempe fattigdom, utrydde epidemiske sykdommer og annen elendighet, krig og hat. Etiopia har utrolig mange intellektuelle, forretningsmenn og akademikere med mange års erfaring fra vesten som er kvalifiserte til å forvalte landet. Men mangelen på fred og orden skremmer dem fra å reise dit. Når man tenker på den politiske ustabiliteten, splittelsen mellom de etniske gruppene, all korrupsjonen og all sosial urettferdighet vegrer man seg for å bidra.

Det er mange flere spørsmål man kunne ønske å stille. Hvordan kan vi som nasjon forsone oss? Hvordan skaper vi fred og stabilitet i landet sammen? Hvordan kan vi alle etiopiere med ulike bakgrunner imøtekomme og finne løsning  på problemene våre?

Vesten, inkludert Norge, bør spille en stor rolle i å klargjøre veien til fred. Fredens vei er lang og utfordrende, men resultatet vil kunne bli bra.

Mening

Hvorfor fremmer de fleste vestlige aviser syndene fra bare den ene siden uten å se på hatets anatomi fra den andre siden også?

Publisert: 04.05.2021 15.31.39 Sist oppdatert: 04.05.2021 15.31.39