De fleste store aktører innen internasjonal utviklingspolitikk blir evaluert og innsatsen vurdert. Faksimile av rapporter fra Norads evalueringsavdeling.

Gode intensjoner redder ikke liv – kontrollen med bistandsmidlene er i ferd med å svekkes

MENINGER: Det er viktig å ha god oppfølging  og kontroll på bistandmidlene; både fordi vi ikke ønsker at skattepengene skal sløses bort, men også for å forsikre oss om at alle disse milliardene brukes på best mulig måte slik at liv reddes og at mennesker får et bedre liv.

Norge bruker nesten 38 milliarder på bistand hvert år. Pengene er ment å føre til positive endringer og utvikling i fattige deler av verden. Målene med bistanden er knyttet til de 17 bærekraftsmålene som blant annet omfatter fattigdomsbekjempelse, utdanning, helse og likestilling, miljøhensyn og styrking av menneskerettigheter og demokrati.

Det er vanskelig å vite om vi oppnår det vi ønsker med bistandsmidlene; pengene brukes veldig langt hjemmefra. Dersom sluttbrukerne ikke opplever noen forbedring, eller kanskje til og med en forverring som følge av bistandsmidlene, er det få eller ingen kanaler hvor de kan gi tilbakemeldinger til bistandsforvaltningen eller til det norske Stortinget om at pengene ikke har vært godt anvendt eller ikke førte til det vi ønsket og trodde.

 

Viktig med god kontroll

Derfor er det viktig å ha god oppfølging og kontroll på bistandmidlene; både fordi vi ikke ønsker at skattepengene skal sløses bort, men også for å forsikre oss om at alle disse milliardene brukes på best mulig måte slik at liv reddes og at mennesker får et bedre liv. Denne typen oppfølging og kontroll skjer vanligvis gjennom uavhengige og profesjonelt utførte evalueringer.

Over tid er det utviklet sterke og gode internasjonale standarder for evaluering av bistand. Evalueringsnettverkene i OECD og i FN har utarbeidet standarder for hvordan evaluering og kontroll av bistandsmidler best kan utføres slik at vi både kan kontrollere pengebruken og vurdere resultatene i tillegg til å lære av tidligere erfaringer. Disse standardene bygger på tre grunnprinsipper; uavhengighet, troverdighet og nytte.

I Norge er det Norads evalueringsavdeling som har ansvaret for å sikre uavhengige evalueringer av bistandsmidlene som forvaltes at Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norad. Derfor er det bekymringsverdig at Norad nå ser ut til å ville svekke evalueringsavdelingens uavhengighet ved å legge den inn i en større avdeling underlagt Norads direktør. Det vil si at bukken nå mer og mer vil kunne passe sin egen havresekk, og den uavhengige kontrollen og resultatmålingene av norske bistandsmidler trues. Dette er alvorlig og et klart brudd på internasjonale standarder for bistandsevaluering.

 

Organisatorisk uavhengig

Internasjonalt er det vanlig at evalueringsfunksjonenen er organisatorisk uavhengig av det som skal evalueres og at evalueringsenheten rapporterer enten til et styre, til øverste administrative nivå eller direkte til parlamentet, og altså ikke via en direktør som også er ansvarlig for forvaltning av store deler av midlene. Dette var også hovedgrunnen til at evalueringsavdelingen ble flyttet fra UD til Norad i 2004 samtidig med at UD overtok forvaltningsansvar for bistandspengene. Tanken var at hvis pengene skal forvaltes av UD, da må evalueringsenheten ligge utenfor UD. Nå som mye av forvaltningsansvaret er tilbakeført til Norad blir det enda mer prekært å sikre evaulueringsfunksjonens uavhengighet.

Dersom vi skal kunne bevare og sikre en uavhengig evaluerings- og kontrollfunksjon av norske bistandsmidler må uavhengigheten til Norads evalueringsavdeling styrkes. Det kan skje med relativt enkle sikringsstrukturer som benyttes i mange andre internasjonale organisasjoner, som at evalueringsbudsjettet får en egen budsjettlinje utenom Norad, at Norads direktør ikke skal kunne ansette eller avsette evalueringsdirektøren, at evalueringsdirektøren ansettes på åremål og ikke kan gå over i en annen stilling i organisasjonen etterpå, at evalueringsdirektøren rapporterer direkte til et organ utenfor og over Norad, samt at evalueringsfunksjonen er gjenstand for en ekstern gjennomgang hvert femte år.

Dersom en slik styrking av evalueringsenheten ikke gjennomføres, kan man alternativt tenke seg at Norads eksisterende evalueringsavdeling går over til å bli en intern funksjon og at man oppretter et nytt og uavhengig evaluerings- og kontrollorgan utenfor organisasjonen, slik man har gjort det blant annet i Sverige og Storbritannia. Det reformforslaget av Norad som nå foreligger står til stryk i forhold til alle internasjonale standarder og praksiser for bistandsevaluering og vil svekke snarere enn styrke kontrollen av bistandsmidlene.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.03.2021 12.47.41 Sist oppdatert: 26.03.2021 12.47.41