Situasjonen i øyeblikket er at rike land har kjøpt opp en så stor del av den vaksinen som er i produksjon det nærmeste året at det er svært lite til overs til de fattige.
Et bidrag til å løse dette har vært antydet av flere politikere, også i Norge; det er å få rask oversikt over «overskuddet» av vaksiner bestilt av de rike land og stille det til disposisjon for dem som trenger det.
Dette krever likevel at noen tar initiativet til å skaffe den oversikten, samt etablere et system for rask viderefordeling. Norge bør ta initiativ til dette.
I øyeblikket er det et betydelig antall vaksiner utviklet i ikke-vestlige land som ikke har blitt kvalitetsvurdert av regulatoriske myndigheter i USA eller EU. Verdens helseorganisasjon (WHO) bør ta initiativ til å etablere en kvalitetskontroll som inkluderer de ikke-vestlige vaksinene som kan produseres i vesentlige volum.
Siden beskyttelsesforsøk nå er etisk tvilsomt å utføre, bør WHO lede et konsensusarbeid for å etablere entydige kriterier for hvordan disse og framtidige covidvaksiner skal bedømmes.
Pandemien har avslørt at hele verden hadde for dårlig beredskap. På lang sikt bør derfor Norge arbeide innad og utad for å bedre nasjonal forsyning av essensielle legemidler og vaksiner, samt fremme utvikling av nye vaksiner. Det kan skje ved reetablering av offentlig produksjon, internasjonal åpenhet og teknologiutveksling som er frigjort fra ensidig markedstenkning.
