Uavhengig av hvem som vinner valget, må Norges regjering arbeide aktivt med de globale krisene de neste fire årene. skriver Dagfinn Høybråten, her fra under et besøk i Etiopia. Foto: Hilina Abebe / Kirkens Nødhjelp

Valg 2021: Løft blikket - velg en rettferdig verden

MENINGER: Etter 13. september skal folkets utvalgte ta fatt på en ny stortingsperiode. Samtidig står verden ovenfor omfattende utfordringer.

Ikke bare er vi rammet av en pandemi som vil få store konsekvenser i lang tid. Verdenssamfunnet må også løse fattigdoms-, ulikhets- og klimakrisen og stadige angrep på demokrati og menneskerettigheter. Med uro følger vi utviklingen i Afghanistan, mens mange andre kriser og konflikter ikke når medienes søkelys. 

Uavhengig av hvem som vinner valget, må Norges regjering arbeide aktivt med de globale krisene de neste fire årene. Det er nødvendig hvis vi skal klare å nå bærekraftsmålene innen 2030. Følgende tre saker bør komme høyt på agendaen når den internasjonale politikken skal meisles ut.  

 

Klimafinansieringen må opp 

Norske utslipp må reduseres drastisk dersom Norge skal innfri Parisavtalen. Det er kode rød for vårt felles klima og miljø. 90% av de som har mistet livet av ekstremvær de siste femti årene, bor i utviklingsland. I FNs klimarapporter ropes det varsko om vann- og mattilgangen særlig blant de fattigste menneskene. Allerede i dag er det flere mennesker på flukt på grunn av ekstremvær og klimakrise enn på grunn av krig og konflikt.  

Klimaendringene er dønn urettferdige. Det er i all hovedsak de rike landene som har skapt klimakrisen, mens det er de fattigste landene som blir hardest rammet. Rike land må gi mer penger til klimatiltak i fattige land, slik at de kan tilpasse seg klimaendringene, omstille seg til fornybar energi og dekke kostnader for tap og skader grunnet klimakrisen.

Kirkens Nødhjelp mener at Norge må lage en plan for hvordan vi skal oppnå en betydelig høyere klimafinansiering, hvordan den skal innrettes, og hvordan nivået skal utvikle seg over tid. Klimafinansieringen må komme i tillegg til nåværende bistandsnivå, slik at ikke annet viktig utviklingsarbeid må nedprioriteres.   

 

Globalt skattesystem må på plass 

Gapet mellom de rikeste og de fattigste blir stadig større, og koronapandemien har forsterket utviklingen. Det viktigste redskapet en stat har for å utjevne forskjeller og skaffe penger til velferdstjenester, er skatt. Derfor er det svært ødeleggende når multinasjonale selskaper lager kompliserte selskapsstrukturer for å betale minst mulig skatt. Det er i dag enkelt for globale selskaper å flytte overskudd til lavskattland og lett for de rikeste å skjule sin formue i skatteparadiser. Dette er et stort problem for de fleste land, men får størst konsekvenser for de fattigste landene. 

Tiden er overmoden for å få på plass et effektivt skattesystem som er tilpasset en moderne økonomi og som fungerer godt for alle land, også utviklingsland.  

Derfor anbefaler FNs høynivåpanel, FACTI, at verdenssamfunnet får på plass en internasjonal skattekonvensjon i FN. Langsiktige, internasjonale problemer krever langsiktige, internasjonale løsninger. Vi kan ikke fortsette å ha et hull i internasjonal rett på et område som er så grunnleggende for velferd og utvikling som skatt. 

 

Målrettet bistand for bærekraft  

For å bekjempe fattigdom og oppnå bærekraftsmålene, må de landene som har mulighet til å gi bistand, gi til de som har for lite. Dette er et etisk og historisk ansvar som rike land har for å omfordele midler og bidra til utvikling. Norge gir én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand hvert år. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger og bidrar til grunnleggende humanitær hjelp og langsiktig utvikling. Bistanden er ekstra viktig i den krisetiden vi nå er inne i. Koronapandemien har ført til redusert verdenshandel og fall i investeringer og migranters pengeoverføringer, samtidig som fattigdom og humanitære behov øker.  

Norge bør være et land som innfrir globale standarder på bistandsnivå. Bistandsnivået bør derfor fortsatt være på minst én prosent av brutto nasjonalinntekt BNI. I tillegg er det behov for at Norge må gjøre det som er mulig for å sikre at sivilsamfunnsaktører og menneskerettighetsforkjempere er beskyttet og kan jobbe fritt.  

I år er det kun ni år til bærekraftsmålene skal være nådd, og vi er inne i det som skal være handlingens tiår. Kirkens Nødhjelp heier på modige politikere som hever ambisjonene og viser handlekraft i arbeidet for fattigdomsbekjempelse og bærekraft. Det er fortsatt mulig å løfte internasjonal rettferdighet i den hjemlige valgkampen. At klimakrisen har klatret opp på dagsorden er nødvendig - og veldig positivt. Flere spørreundersøkelser viser at nordmenn er opptatt av global rettferdighet. Jeg tror at både politikere og redaksjoner kan tørre å løfte blikket.  

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.09.2021 12.00.05 Sist oppdatert: 09.09.2021 12.00.05