Bærekraftsagendaen har utvilsom økt etterspørselen etter statistikk og presset på de nasjonale statistikksystemene.

Hvorfor satse på statistikk og register?

MENINGER: En større satsing på statistikk- og register er god bistandspolitikk. For å møte den økte etterspørselen etter statistikk må det satses mer, både på tradisjonelle utvalgsundersøkelser og bruk av administrativ data.

De siste ukene har det vært skrevet flere innlegg om organiseringen av norsk bistand og spesifikt fremtiden til statistikk- og registerprogrammet i Kunnskapsbanken. (Berg 31.5.21, Munthe Kaas 2.6.2021, Haugen/Hegertun 4.6.2021, og Berg 14.6.2021). For oss som driver med bistand relatert til statistikk og registerutvikling er en slik debatt viktig og velkommen.

I det siste innlegget fra Erik Berg i Habitat Norge trekker han derimot en slutning vi gjerne vil kommentere. Han skriver: «Det er vanskelig å forstå utsagnet [fra Norad] på annet vis enn at virksomheten på statistikk og registerområdet skal dreies fra bistand til kapasitets- og kompetansebygging i fattige land til å finansiere dataproduksjon for hjemlig planlegging og informasjonsarbeid.» Statistisk sentralbyrå har lang tradisjon for samarbeid på tvers av landegrenser, og i bistandsarbeidet er vårt klare mål kapasitetsbygging i nasjonale organisasjoner. Dette innebærer både å styrke kapasiteten hos våre søsterorganisasjoner og å bidra til å se muligheter for samarbeid på tvers av institusjoner i våre samarbeidsland. Dette vil fortsatt være hovedformålet med et utvidet statistikk- og registerprogram.

 

Statistikk og registersamarbeid, i Norge og ute

Norge har noen unike erfaringer innen statistikk- og registersamarbeid som andre kan ha nytte av. Det norske statistikksystemet baserer seg i stor grad på administrativ data. SSB har tilgang til omlag 100 registre, hvor de tre viktigste er folkeregisteret, enhetsregisteret og matrikkelen. De tre registrene er helt sentrale byggesteiner i den norske samfunnsmodellen, og tjener en hel rekke formål. Det er mange fordeler med å gjenbruke eksisterende data fra slike registre. Et viktig argument er at man sparer husholdninger og bedrifter for å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Samtidig er det mange utfordringer med bruk av administrative data for statistikk som ikke må undervurderes. Dette er derfor svært langsiktig arbeid.

Det er få land i verden som har så gode data fra administrative kilder som Norge og de siste årene har vi møtt en økt interesse fra våre samarbeidspartnere om å lære om hvordan vi arbeider. Nasjonale statistikkmyndigheter i våre samarbeidsland opplever et økt press på å levere statistikk, og flere land ønsker å utforske muligheten for å bruke administrative data og andre kilder for å møte den økte etterspørselen. Selv om den norske modellen er langt fra å være direkte overførbar (hvert land må utvikle sin løsning), så er ofte den største utfordringen for statistikkbyråene å få tilgang til data. Da er det en stor fordel å kunne inkludere dataeier i begge land og jobbe på tvers av institusjoner her hjemme og ute. Da kan man i praksis demonstrere fordelen av et slik system for alle parter.

 

Statistikk for 2030-agendaen

Bærekraftsagendaen har utvilsom økt etterspørselen etter statistikk og presset på de nasjonale statistikksystemene. Da de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene ble vedtatt i 2015 ble samtidig FNs statistikkommisjon pålagt å etablere et globalt indikatorsett som skal brukes til å planlegge, følge opp og evaluere implementering av 2030-agendaen. Dette globale indikatorsettet består av 231 indikatorer som det skal rapporteres på årlig. De fleste indikatorene er basert på statistikk og skal brytes ned på kjønn, alder, inntekt, region, funksjonsnedsettelse, etnisitet, innvandringsstatus og andre relevante variabler.

«Leave no one behind» - på godt norsk «alle skal med» - er et viktig prinsipp.  Dette krever mye data og god statistikk for å kunne realiseres. I tillegg anbefales alle land å lage nasjonale indikatorsett for de nasjonale utviklingsplanene. En formidabel oppgave, for alle land.  I SSBs indikatorportal som viser utviklingen i Norge ligger det per i dag 71 indikatorer for bærekraftsmålene. Et nasjonalt indikatorsett er enda ikke etablert.

Det er riktig som Berg peker på at det er Verdensbanken sammen med ulike FN-organisasjoner som er ansvarlige for den globale rapporteringen av bærekraftsmålene. Men 2030-agendaen har en klar målsetning om at dataene som disse indikatorene lages av skal baseres på offisielle kilder fra landene selv. Det legges i tillegg til grunn at man gjennom felles innsats skal styrke utviklingslandenes kapasitet til å nettopp produsere de nødvendige statistikkene. Med bakgrunn i dette er det derfor et selvstendig poeng å støtte samarbeidsland i å forbedre data- og statistikkproduksjonen slik at samarbeidsland selv kan beskrive egen nasjonal virkelighet i form av data og statistikk. I FNs årlige rapport om implementeringen av bærekraftsmålene for 2020 konkluderes det imidlertid med at internasjonal donor-finansieringen for statistikk og data er omtrent halvparten av hva den burde være. Støtten må dobles for å sikre at alle land har mulighet til å følge opp sine nasjonale utviklingsplaner.

 

Statistikk- og register for utvikling

En større satsing på statistikk- og register er derfor god bistandspolitikk. For å møte den økte etterspørselen etter statistikk må det satses mer, både på tradisjonelle utvalgsundersøkelser og bruk av administrativ data. Dette vil kreve betydelig større investering i kapasitetsbygging inne statistikk og register. Vi er svært glade for å lese at Kartverket skal fortsette å bidra til dette arbeidet og at Norad jobber for å styrke satsning med et utvidet statistikk- og registerprogram som vil omfatte bl.a. Statistisk sentralbyrå (SSB), Skattedirektoratet/folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og Kartverket. De fire institusjonene har allerede et langt og godt samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

Å etablere et større program vil gi bedre langsiktighet og dermed gjøre det lettere for institusjonene å sette av ressurser til bistandsarbeidet. Norge har et unikt fagmiljø på tvers av flere institusjoner som kan bidra med sin ekspertise, både enkeltvis på sitt felt, og som partnere som bygger felles løsninger.

Som Norad sier: Fakta har makta. Nå må det satses.

 

Redaksjonen setter nå strek for denne meningsutvekslingen på våre nettsider. Fortsett gjerne debatten på Bistandsaktuelts Facebookside.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.06.2021 09.06.43 Sist oppdatert: 21.06.2021 09.06.43