Jacob Zuma under pressekonferanse i sitt hjem 4. juli 2021. Nærbilde.

Jacob Zuma under pressekonferanse i sitt hjem i Nkandla søndag. I natt overga han seg til rettsapparatet. Sør-Afrikas eks-president må sone for å ha vist ringeakt for retten. Foto: Shiraaz Mohamed / AP / NTB

En celle venter på Jacob Zuma

KOMMENTAR: Et drama som har rystet Sør-Afrika toppet seg i natt. Tidligere president Jacob Zuma må i fengsel for forakt for retten, som første trinn i rettsoppgjør etter det som er kalt ni tapte år.

Rett før midnatt onsdag 7. juli forlot en underlig kortesje på førti biler «zulupalasset» i Nkandla, der ekspresident Jacob Zuma holder til. I rekken av biler var tre ambulanser. Var Zuma blant passasjerene? Og hvor skulle de hen, i stor fart?

Svaret kom i en pressemelding ut på natta. Han var «innlagt» på Estcourt Correctional Center, det nye, moderne fengslet i KwaZulu-Natal. Der skal han sone en straff på femten måneder for ringeakt for retten, ved ikke å møte opp til sin egen rettssak.

Dramaet de siste dagene – om ekspresidenten endelig skulle se fengselsdørene fra innsiden – har rystet Sør-Afrika og satt både rettsstaten og det ferske demokratiet i spill. I tjue år har han og hans atten advokater trenert rettsprosessen og tallrike anklager om korrupsjon, hvitvasking, utpressing og svindel. Og den rettssaken er knapt kommet i gang.

 

Rettsstaten på prøve

Sør-Afrikas grunnlovsdomstol, den høyeste rettsinstans i landet, besluttet at Jacob Zuma skulle idømmes femten måneders straff for ikke å ha møtt i retten, og måtte møte opp i fengslet søndag 4. juli ved midnatt. Da skulle han få silkedressen erstattet av en oransje kjeledress. Beslutningen kunne ikke ankes. Landet trakk et lettelsens sukk: Rettferdigheten gjelder for alle, til slutt.

Men slik gikk det ikke.

Søndag steg Jacob Zuma fram på sin skandaleombruste private residens i Nkandla, snikfinansiert av offentlige midler. Han sto der omgitt av zulukrigere i kortbukser og med leopardskinn over skulderen. Han skulle ikke i fengsel. Han ville kjempe mot fienden, som altså er hans eget land hvor han i ni år var statsleder. Blant de hundrevis som hadde samlet seg var flere ledende kadre fra regjeringspartiet ANC.

Zumas advokater har gjennom tjue år vært mestre i filibuster og utsettelser. De har dyrket saksbehandlingsfeil og juridiske spissfindigheter. Men nå er ikke kampen om Zumas håndjern lenger en lek med paragrafer. Nå står det om bærekraften til det ferske demokratiet og rettsstaten Sør-Afrika. Skal loven gjelde for alle? Også for en ekspresident og tidligere partileder?

Fortsatt står en tiltale på seksten punkter med 700 hendelser ved lag. Det er så omfattende at det kalles «State capture» – statsplyndring – og granskes av en statlig kommisjon, ledet av ledet av dommeren Raymond Zondo. Det var Zondo-kommisjonen Zuma nektet å møte i.

 

Zuma-showet for folket

Mange ventet at Zuma ville melde seg ved fengselsporten i Durban søndag. Andre trodde han heller ville gjøre seg utilgjengelig. Ingen hadde ventet det som skjedde. Jacob Zuma annonserte at han ville «tale til nasjonen», som om han fortsatt var president. Man må ha fulgt med i sørafrikansk politikk for å forstå at hans frimodighet var mulig. «Jeg går gjerne i fengsel for min egen del», sa han, om minte de hundrevis av frammøtte om sin fortid som fange på Robben Island under apartheidtida.

Men han kan likevel ikke gå i fengsel fordi han ikke har gjort noe galt, og fordi det vil krenke bevegelsen, ANC. Dessuten er fengslet fullt av korona. Han vil dø. «Det er en dødsstraff, og jeg en samvittighetsfange.» Og så la han til: «Jeg kan da vel for pokker sove hjemme!» Han minnet dem om at han var snart åtti år, og ved svak helse. Tidligere under arrangementet danset han fyrrig på scenen og brølte: «Jeg er sterk som en okse!»

Ved hans side sto Ace Magashule, som var ANCs generalsekretær før han ble suspendert etter en voldsom maktkamp i vår. Han er under etterforskning for grov korrupsjon, og ANC har vedtatt at tillitsvalgte skal fratre mens korrupsjonssaker etterforskes. Magashule løftet sin knyttede neve og sa at partiet står bak Zuma. Så snudde han seg rundt og viste fram zulukrigerne. Mange av dem kom fra veteranavdelingen av ANCs militære fløy, noen av dem i gamle kamuflasjeuniformer. «Vi står her som et menneskelig skjold. Tar de Zuma, må de først ta oss,» meddelte de folket.

 

ANC med klar beskjed

ANCs sentralstyre kom deretter sammen og oppløste hele veteranforeningen og fordømte hatpratet, som mest liknet hva høyreekstreme terrorister farer med. ANCs fungerende generalsekretær Jessie Duarte har gjort det klart at partiet ikke skal legge seg opp i jussen, slik en rekke av Zumas tilhengere har gjort, på ANCs vegne. Hun fordømte deres opptreden. Zuma sa søndag: «Jeg støtter rettsstaten.»

Men det gjorde han ikke.

Hans bisarre forsamling søndag var full av lovbrudd. Sør-Afrika har nylig skjerpet smittevernet, og det er innført forbud mot offentlige forsamlinger. Det er også forbud mot alkohol, mens mange av zulukrigerne var tydelig påseilet. De skjøt dessuten i lufta med ulovlige våpen og ingen av dem bar munnbind, som nå er påbudt. Politiet var til stede og kunne ha arrestert hele forsamlingen. De holdt i stedet en lav profil av frykt for å gjøre vondt verre i den anspente, opphissede situasjonen. Men de tok bilder.

Episoden utenfor Zumas herskapshus ble fulgt av politiske observatører, media, jurister og historikere. For bakenfor det spektakulære showet pågikk det et drama om rettsstaten Sør-Afrika. President Cyril Ramaphosa har gått på stram line. Han måtte vise «fasthet», men uten å påvirke beslutningene. Til nå har han ikke sagt mye.

 

Advokaten i rødt

Den som med størst interesse har fulgt dramaet er kanskje jusprofessor Thuli Madonsela ved universitetet i Stellenbosch. Hun er ungjenta fra Soweto som, mot mange odds, skaffet seg akademisk utdannelse og endte som sivilombudsmann. Det var hun som oppdaget Zumas svindelforsøk ved Nkandla-palasset, og tvang ham til å betale tilbake. Det var også hun som nedsatte undersøkelseskommisjonen som Zuma nektet å møte for, og derfor nå er på vei til fengslet. Han nevnte henne sist søndag, og bemerket, nedlatende, at hun var «ganske attraktiv». Hun er i øyenfallende vakker med knallrøde stiletthæler og ditto leppestift, og Zuma regnet den gang med at den jålete advokaten var en lett match.

Men slik gikk det ikke.

Det var Madonsela som ryddet opp: Hun samlet mer enn 700 korrupsjonssaker fra en våpenhandel på nittitallet, som underveis ble henlagt. Og så plusset hun på med statsplyndring, der Zuma og medhjelpere bygget om skatteetaten og politistyrken for økonomisk kriminalitet og innsatte sine egne folk.

Alle disse sakene står og venter på Jacob Zuma. Nå skal han først sone sin ydmykende dom på femten måneder, som kan bli forkortet til fire. Og det er da den begynner; rettssaken om korrupsjon. De statlige tapene er regnet i milliarder av rand.

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa er en dreven strateg og forhandler. Nå har han vunnet nok en maktkamp, ikke bare mot Jacob Zuma, men mot hele hans fløy i regjeringspartiet ANC. En av dem som talte til støtte for Zuma utenfor Nkandla mistet medlemsskapet i bevegelsen mandag.

Cyril Ramaphosa har karakterisert Zumas regjeringstid som «de ni tapte årene». Zuma har bare tenkt på seg selv, sier ledende veteraner fra kampen mot apartheid. Han tenker ikke på fellesskapet, som er så viktig for sør-afrikanere. Det strider mot Jacob Zumas ruvende selvbilde at han skulle ende i et fengsel.

Men slik gikk det.

Mening

Nå skal han først sone sin ydmykende dom på femten måneder, som kan bli forkortet til fire. Og det er da den begynner; rettssaken om korrupsjon.

Tomm Kristensen
Publisert: 08.07.2021 13.58.16 Sist oppdatert: 08.07.2021 13.58.16