Lise Åserud / NTB  POL

Klar melding til Jonas Gahr Støre fra GCE-Norge, et norsk utdanningsnettverk i alliansen «Global Campaign for Education» som jobber for fremme retten til utdanning for alle. Her er AP-lederen fotografert under en luftetur Hurdalsjøen i forbindelse med regjerings-sonderingene mellom SV, Sp og AP. Foto: Lise Åserud / NTB

Kjære Støre, vil du ta utdanning på alvor?

Verden har gått gjennom en utdanningskrise uten historisk sidestykke. I Norge er klasserommene igjen fulle, men i mange land sitter elevene fremdeles hjemme. Vi har aldri sett et større behov for en storsatsning på utdanning globalt, skriver artikkelforfatterne.

Utdanning er ikke bare en grunnleggende rettighet for alle barn, det er også helt avgjørende for barns utvikling og framtid. Derfor er det mange barn som rangerer utdanning høyst på listen over hva de ønsker seg – gjerne før både mat og tak over hodet. Utdanning er også helt avgjørende for vår felles framtid. Dersom vi skal løse store utviklingsspørsmål knyttet til ulikhet og klima, trenger vi at alle kloke hoder er rustet til å bidra. Det kan derfor ikke understrekes nok hvor alvorlige konsekvenser pandemien har hatt for barn og unges rett til utdanning.

 

Utdanning begrenser ulikhet

2020 var et historisk dårlig år for barns rett til utdanning. Pandemi, fattigdom, krig og konflikt førte til at 9 av 10 barn i verden var ute av skolen på det meste. Utdanning ble nedprioritert og alle ressurser gikk til å bekjempe koronaviruset. UNESCO estimerte allerede i juli i fjor at utdanningsbudsjettene globalt kom til å falle med 12 prosent fra 2018 til 2022. I februar kunne en utdanningsrapport bekrefte estimatene: To av tre utviklingsland har kuttet i utdanningsbudsjettet, ifølge Verdensbanken.

Før koronavirusets utbrudd stod 258 millioner barn utenfor skolen. I dag er ytterligere 10-16 millioner barn i fare for å aldri returnere til skolebenken som følge av pandemien.

Når inntektene faller som følge av pandemien, er det helt sentralt at utdanning og helse skånes fra budsjettkutt. Hjemmeundervisning er for eksempel helt umulig mange steder på grunn av manglende tilgang til strøm, internett og digital kompetanse. Dette fører til at ulikheten øker mellom fattige og rike.

 

Utdanning sikrer en rekke utviklingsmål

Lenge var det framgang på viktige utviklingsmål, som tilgang på utdanning, og flere barn fikk gå på skole. Men denne positive utviklingen satte pandemien en stopper for. I 2020 og 2021 stod klasserommene tomme i store deler av verden. Dette vil også kunne skje i 2020 på grunn av den lave vaksinedekningen i en rekke land. Kenyas President Kenyatta har tatt initiativ til at utviklingsland skal beskytte utdanningsbudsjettet fra budsjettkutt, og har fått med seg 18 andre utviklingsland på dette løfte. Nå er det viktig at rike land som Norge følger opp med å styrke bistanden til utdanning.

Ringvirkningene av å ikke være på skolen er enorme. For mange barn betyr skolegang at de får tilgang til mat – kanskje det eneste måltidet de får i løpet av dagen. Det beskytter dem også mot overgrep, barneekteskap og svangerskap i ung alder. Vi antar at koronapandemien har ført til én million flere tenåringsgraviditeter, og at så mange som 2,5 millioner flere jenter nå risikerer å bli giftet bort.. Det er første gang på 30 år at jenters risiko for å giftes bort øker. Av erfaring vet vi også at tenåringsgraviditeter og ekteskap betyr slutten for jenters skolegang. De forsvinner ut av utdanningssystemet, og jo lenger de er ute, jo vanskeligere er det å få dem tilbake til skolebenken.
I sum betyr dette at likestillingen går i revers, og at framgang på andre utviklingsmål blir satt tilbake dersom vi ikke tar et globalt krafttak nå. Utdanning er en katalysator for svært mange av de andre utviklingsmålene.

 

Ingen utdanning uten gode lærere….

Digitale hjelpemidler kan aldri erstatte en god lærer. Dersom vi skal sikre alle en god utdanning, trenger vi å satse på lærere. Vi vet at før pandemien var kvaliteten varierende mange steder på grunn av for mange barn i hver klasse, dårlige lønnsbetingelser og utrygge klasserom. Dette har blitt forsterket under pandemien, mange steder har lærere rett og slett ikke fått noe lønn. I Zimbabwe har for eksempel lærere blitt underbetalt over lang tid, samtidig som de som organiserer seg gjennom lærerfagforeninger blir utsatt for trusler og sjikane fra myndighetene i landet. Dersom Norge skal ta på seg ledertrøya for utdanningsbistand er det derfor helt sentralt at vi har en helhetlig tilnærming til sektoren. Bare på den måten kan vi sikre alle barn og unge en kvalitetsutdanning.

Pandemien har gitt kommersielle aktører muligheten til å ekspandere sin virksomhet i flere land. Vi mener det er uheldig at kommersielle aktører har uforholdsmessig stor påvirkningsgrad på undervisningssektoren. En todeling av utdanningssektoren er med på å øke økonomisk ulikhet og redusere fremtidsmuligheter for elever og studenter på den lavere økonomiske rangstigen. Derfor bør norsk utdanningsbistand støtte opp om nasjonale utdanningsdepartement og hjelpe dem styrke den nasjonale utdanningssektoren.

Vi håper den nye regjeringen er tydelige på at utdanning er avgjørende for å begrense ulikhet, legger til rette for at lærere kan utøve sin profesjon og sikrer barn bedre kunnskap om blant annet seksuell og reproduktiv helse. På vegne av GCE-Norge gleder vi oss til et godt samarbeid.

Mening

Signert Global Campaign for Education-nettverket i Norge:

  • Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
  • Erik Lunde, generalsekretær Strømmestiftelsen
  • Hedda Oven Halvorsen, leder i Operasjon Dagsverk
  • Jimmy Vika, Nasjonaldirektør i Right to Play Norge
  • Hector Ulloa, leder i SAIH
  • Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
  • Rebecca Borsch, leder av den norske UNESCO-kommisjon
  • Ingrid Vikse, daglig leder i Hei Verden
  • Birgit Phillipsen, generalsekretær i ADRA

Publisert: 28.09.2021 15.49.41 Sist oppdatert: 28.09.2021 15.49.41