I lys av flere saker denne våren om kritikkverdige forhold i bistandsorganisasjoner, kan det være grunn til å stille spørsmålet om tiden er moden for et etikklovverk også for bistandsbransjen, skriver Elisabeth Onsum. Foto: Espen Røst

Leder: Etikklov for bistanden?

LEDER: Nå i juni ble den såkalte åpenhetsloven vedtatt i Stortinget. En egen etikklov for næringslivet som pålegger bedrifter av en viss størrelse flere plikter. Er tiden moden for et etikklovverk også for bistandsbransjen?

Blant annet stilles det krav til åpenhet om produksjon av varer og arbeidsforholdene til de som produserer dem. Selskaper som bryter plikten om jevnlig og åpen rapportering om hvordan de ivaretar etikken i egen virksomhet, risikerer dagbøter.
 
I lys av flere saker denne våren om kritikkverdige forhold i bistandsorganisasjoner, kan det være grunn til å stille spørsmålet om tiden er moden for et etikklovverk også for bistandsbransjen. Det er ikke det at bransjen ikke har fokus på det. Retningslinjer fins, og mange etterlever nok også prinsipper om åpenhet etter beste evne. Men konkrete saker denne våren viser også at når noe kritikkverdig skjer, er det ikke nødvendigvis lenger samsvar mellom liv og lære.
 
Bistandsaktuelt har i en rekke artikler over flere uker, belyst hva som skjedde
i fjor da Plan International brått avsluttet alle prosjekter på Sri Lanka etter 38 år i landet. Gjentatte begjæringer fra våre journalister om innsyn i dokumenter har blitt avslått, men beretninger fra sentrale kilder tyder på korrupsjon og kaos. Saken har fått internasjonal oppmerksomhet, og danske
Plan er blant dem som har tatt sterk avstand fra håndteringen.
 
I mai kom den knusende og rystende SOS-barnebyer-rapporten om vold, systematisk korrupsjon og seksuelle overgrep mot barn i barnelandsbyene. Ugjerningene strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Varslene kom, men ble lagt lokk på. Helt til noen nasjonale avdelinger av organisasjonen protesterte og reagerte, deriblant også norske SOS-barnebyer. «Barna ble ikke trodd og overgripere har ikke blitt holdt ansvarlig», heter det i granskingsrapporten.
 
Johann Olav Koss og den norskstøttede canadiske organisasjonen Right to play har fått kritikk etter TV2s sak om at han mottok millionlønn i flere år etter at han gikk av som øverste leder. Nå viser også regnskap som kanalen har fått tilgang til, at organisasjonen mottok støtte fra flere omstridte gruveselskaper mens Koss var leder. Gruveselskapene er kjent som «verstinger» i å ta hensyn til lokalbefolkninger, urfolk og naturmiljøet.
 
Mange bistandsorganisasjoner har etter hvert blitt svært profesjonalisert. Flere forvalter enorme summer. Men de forvalter også sårbare og fattige menneskers liv. Mennesker uten noen klageinstans.
 
Organisasjonene lever av tillit. Kanskje er det ikke overraskende at saker som ikke tåler dagens lys legges lokk på i frykt for at givergleden forsvinner. Men det er en kortsiktig strategi, og umulig å forsvare etisk.
 
20 000 fattige barn, som var vant til støtte, har fått en forverret livssituasjon etter at Plan brått avviklet arbeidet på Sri Lanka. Ingen vet med sikkerhet hvor mange barn som har vært utsatt for overgrep i SOS-barnebyene, ut over de 22 sakene som er omtalt i rapporten.
 
Det har vært krav om etiske retningslinjer i bistanden i flere år. Men kanskje er det på tide med et lovverk som skjerper både rapportering- og åpenhetskravet også i bistandsbransjen.
 
(Noen formuleringer er blitt endret i denne versjonen)
 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.06.2021 10.40.49 Sist oppdatert: 24.06.2021 10.40.49