Verdens byer binder seg tettere til hverandre. De konkurrerer blant annet om investeringer, industrietableringer, og arbeidsplasser, skriver Erik Berg. Her fra Jordans hovedstad Amman under et portforbud i oktober i fjor. Foto: Muhammad Hamed / Reuters / NTB

Hva om byene utviklet verden?

MENINGER: De siste 30 årene har det vokst frem over 300 globale nettverk av byer. Disse byene bidrar til konkrete løsninger, og de står sammen i kampen mot covid-19, skriver Erik Berg.

Av Erik Berg Sist oppdatert: 15.03.2021

«Vanlig diplomati tjener staten, by-diplomatiet folket»*.

Leder av Stortingets utenrikskomite Eriksen Søreide hevdet i Dagsavisen 23. august 2011 at «det skjer at kommunestyrer og fylkesting diskuterer utenrikspolitikk …. Men vi kan ikke ha 430 forskjellige utenrikspolitikker her i landet, konkluderte hun. Ti år og en kommunereform senere, kan det konstateres at det er det vi er i ferd med å få: 356 norske kommuner arbeider i økende grad for sine interesser på globale arenaer.

Paraq Khanna viser i boka «Connectography: Mapping the Future of the Global Civilization» (2016) til at byer i verden binder seg tettere til hverandre. De smir et nytt diplomati som han kaller «diplomacity». Andre betegner det som para- (ved siden av), ordfører- eller subnasjonalt diplomati. Khanna hevder at byer, ikke stater, blir driverne i et nytt utenrikspolitisk verdenssystem. I det blir konnektivitet – innad og utad – avgjørende for økonomisk vekst. Khanna reflekterer at by-myndigheter de siste tiårene har tatt ledende roller mht. globale problemer som klima, flyktninger/migranter og helse. Covid-19 er den nye, akutte utfordringen.

Vi har fått et sett av nye utenrikspolitiske aktører. I tillegg til bilaterale by-til-by-samarbeid har mer enn 300 nye globale, urbane nettverk vokst fram de siste tretti årene. Nettverk som i kritiske kontekster har evnet å utvide sitt opprinnelige en-saks-fokus. For eksempl nettverket C 40, hvor Oslo er medlem, som nå integrerer helse og ulikhet i sitt klimaarbeid. Byer som konkurrerer om investeringer, industrietableringer, arbeidsplasser, kunnskap- og teknologiinstitusjoner står nå sammen i kampen mot en global pandemi. De bidrar til konkrete løsninger og ressurser.

 

All politikk er lokal

At all politikk – også utenrikspolitikken – har utgangspunkt i lokale forhold har det siste året blitt tydeligere. Covid-19-pandemien har satt byers ressursbruk, kompetanse og kapasitet på prøve. Siden 90 prosent av smittetilfellene har utviklet seg urbant, er bypolitikeres evne til nytenkning og fleksibilitet blitt avgjørende for folks liv. Internasjonalt samarbeid betyr muligheter: å oppnå økonomiske og materielle fordeler, å dele erfaring og kunnskap og å samle seg kollektivt for å påvirke globale myndigheter og finansinstitusjoner.

Dette er ulikt det statlige fordi det baserer seg på lokal kompetanse og kapasitet. Det dreier seg om utfordringer knyttet til helse, klima, flyktninger, skole, næringsutvikling, transport, kultur osv. Det er få eksempler på at byer har agert på felter hvor de ikke burde. Ordførere drøfter i liten grad kjernevåpen eller handelsliberalisering. Bymyndigheter baserer seg mer direkte på partnerskap med næringsliv og sivilsamfunn. Deres diplomati skiller seg fra det tradisjonelle ved at det er mer fleksibelt, pragmatisk og målrettet. Det statlige framstår ofte som rituelt og seremonielt. Sub-nasjonale partnerskap gjør det mulig å ivareta lokale behov over nasjonale grenser. Involverer stater seg i andre lands lokale forhold blir det ofte «innblanding i indre anliggende». Samarbeidet mellom Kirkenes og Murmansk er ett eksempel på at resultater lages konkret og raskt på lokalnivå. Også kinesiske byer ser det: de involverer seg i kampen om å bygge ut nord-norske havner.

Ett eksempel på nytt by-diplomati er at G-20 gruppen i 2017 etablerte et «Urban 20»-nettverk. Før G-20 møtet i Saudi Arabia i høst møttes ordførere og representanter for de viktigste byene for å formulere en urban agenda for å påvirke sine statsledere. U-20 er unikt fordi det betyr en direkte kanal for byer til å påvirke en etablert, innflytelsesrik multilateral aktør. Alle G-20-landene, unntatt India, har sine største byer representert i nettverket. De fleste ordførerne representerer heller ikke sine respektive statsbærende partier. Andre byer har også deltatt som observatører. Inkludert Amman, Amsterdam, Helsinki, Miami og Singapore. Norge, som ikke er medlem av G-20, har ikke sendt by-observatører til U-20-møtene. Det er vertslandet som inviterer.

 

«Build back» i USA

Biden-Harris administrasjonen signaliserte fra første dag behovet for en mer proaktiv rolle for USA i globalt samarbeid. Trumps «America First» politikk skulle erstattes av Bidens «Build back – agenda». Det første nødvendige grepet blir, mener forskningsgruppen «Brookings», å gjenoppbygge en utenrikstjeneste som nå ligger i ruiner. USA har, hevder den, et demoralisert diplomatisk korps tømt for kompetanse. Forskningsgruppen mener det mangler innovative redskaper, oppdatert kunnskap, og politisk støtte for å fremme amerikanske interesser. USAs nye ledere har også merket seg Kinas bruk av byer i sitt diplomati. Særlig når det verdensomspennende «Belt and Road» initiativet fremmes. Det er både en inspirasjon og utfordring for amerikanerne. 

Sterke krefter i det utenrikspolitiske fagmiljøet i USA, som «Brookings», tar til orde for å opprette en avdeling for sub-nasjonalt diplomati i Utenriksdepartementet. Slik vil en dra nytte av de diplomatiske erfaringene som amerikanske byer høstet i det vakuumet som president Trump skapte på felter som klima, innvandring og handel. Samtidig ønsker en å utvikle denne lokale kapasiteten. Byene skal stimuleres til å engasjere seg globalt med partnere innenfor næringsliv, kultur og sosial utvikling. Planen er å utplassere erfarne diplomater i byer og delstater for å bygge kompetanse. Lovgivningsprosesser for å få avdelingen etablert har pågått siden 2019. Representantene Ted Lieu (R) og Joe Wilson (D) foreslo da en «City and State Diplomacy Act». Et år senere fremmet senatorene Chris Murphy (D) og David Perdue (R) et tilsvarende forslag.

 

By-avdeling i UD?

Vil en tilsvarende avdeling være realistisk i det norske utenriksdepartementet (UD)? Etter de siste årenes lammende omorganiseringsprosesser og korona-«lockdown», trengs nye tilnærminger og ideer. Ikke minst for å åpne dører og veilede våre lokale myndigheter i forhold til globale finans-, næringslivs-, teknologi- og kunnskapsaktører. Det er nødvendig å styrke deres diplomatiske kompetanse slik at de kan fremme sine interesser og ekspertise. Særlig i de langsiktige «gjenoppbyggings»-prosessene som nå skyter fart i de mange globale by-nettverkene og innen FN og Verdensbank-systemet. Her blir byer viktigere og viktigere aktører pga. befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Det bygges «nye byer» i særlig Afrika og Asia. Samtidig må Norge øke sin bistand til sosial urban utvikling og styrke kunnskapen om de ekstreme sosio-økonomiske forholdene som råder i fattige bysamfunn verden over.  

Solberg-regjeringens handlingsplan for FNs bærekraftmål, som legges fram i mai, vil måtte  integrere lokale, nasjonale og globale hensyn og tiltak. Planen må forholde seg til potensialet i et bredt spekter av aktører hvorav de fleste har en urban ramme. For effektivt å fremme samstemthet må planen etablere en «tung» koordinerende mekanisme som drar nytte av, veileder og koordinerer lokale myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og akademia innenfor en ny bærekraftig globalpolitikk**.

*Sitatet er fra New Yorks tidligere ordfører Michael R. Bloomberg

**Artikkelens hovedkilde er boka «Verden av byer. Handling for FNs bærekraftmål». Red. Ellen de Vibe/Erik Berg. (2020/21).

Mening

Siden 90 prosent av smittetilfellene har utviklet seg urbant, er bypolitikeres evne til nytenkning og fleksibilitet blitt avgjørende for folks liv.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.03.2021 16.42.56 Sist oppdatert: 15.03.2021 16.42.56