Etiopiske regjeringsoldater står ved flyktningleiren Mai Aini i Tigray-provinsen. Det er først de siste dagene er matvarehjelp har sluppet gjennom til noen av de eritreiske flyktningene som befinner seg i fire leirer helt nord i Etiopia. Mange av flyktningene er redde fordi Abiy-regjeringen allierte seg med Eritreas makthavere i kampen om Tigray. Foto: AFP/ NTB

Moralsk fraskrivelse: Norge og krigsforbrytelser i Etiopia

MENINGER: I 2019 ga den norske Nobel-komiteen fredsprisen til Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed Ali, for å ha startet en fredsprosess med Eritrea etter 20 år med konflikt. Den unge statsministeren lovet samtidig å snu Etiopias autoritære historie og demokratisere landet.

Et år etter at han ble gitt fredsprisen er håpet om demokratiske reformer knust, mens FN-organisasjoner er blant de som ønsker granske om Abiy Ahmed har begått grove krigsforbrytelser under krigen i Tigray.

I over et år anklaget Abiy Ahmed  Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) for å destabilisere landet, mens de anklaget ham for å være autoritær. Krigen i Tigray begynte  4. november mellom Abiy Ahmeds føderale regjering og Tigrays semi-autonome regionalstat i Nord-Etiopia. I tillegg til det føderale militæret, mobiliserte Ahmed også ti-talls militser fra Amhara-regionen og allierte seg med det eritreiske militæret. Til sammen utgjør disse militære styrkene rundt 400.000 soldater, som ble mobilisert mot en liten region med en befolkning på rundt 6 millioner mennesker.  

 

Drevet på flukt

Konflikten har fått 60.000 mennesker til å flykte til Sudan. Mer enn 2 millioner er blitt internt fordrevne, og 2,3 millioner barn er utenfor rekkevidde for humanitær hjelp. Den føderale regjeringen blokkerer gjennom byråkratiske hindringer den humanitære tilgangen til mennesker som er berørt av krigen. FN har rapportert om masse seksuell vold og om massakrer. Kritisk infrastruktur som sykehus og skoler er ødelagt.

Abiy Ahmeds krigsstrategi inkluderer en informasjonsblokade, hvor telefon og internettilgang var stengt av. Abiy Ahmeds verste forbrytelse er nok likevel bruk av sult som militærstrategi. FN hevder at mer en 4.5 millioner mennesker står overfor en sultkatastrofe og at regjeringen nekter dem tilgang til de som trenger mat. Hensikten med dette er trolig at regjeringen vil sulte opposisjonen til overgivelse.

Bruk av sult som militærstrategi har ein lang historie i Etiopia, som for eksempel i 1984-85, da blokkering av humanitær hjelp førte til at mer enn en halv million mennesker døde i Tigray.

 

Politisk styrke

Forskere som kjenner Afrikas horn hadde advart om at freden mellom Eritreas totalitære president Isaias Afwerki og Abiy Ahmed ikke var noe mer enn en allianse mot deres felles fiende,TPLF. Og at hverken fred eller demokrati nødvendigvis kommer ut av denne prosessen. Nå hevder enkelte forskere at krig mot Tigray kan ha vært hovedhensikten med freden mellom Etiopia og Eritrea i 2018.

Uvitende har Norge bidratt til denne menneskelige tragedien. Fredsprisen ga Abiy Ahmed politisk kapital både internt i Etiopia og internasjonalt. Dette hjalp han skape et bilde av seg selv internasjonalt som en reform-orientert leder og til å unngå kritikk når han konsoliderer makten sin ved å fengsle opposisjonelle og journalister.

Den norske Nobel-komiteen burde ha gjort mer bakgrunnsarbeid før de ga prisen til Abiy Ahmed. Tilsvarende er Norges mangel på engasjement etter at Abyi Ahmeds krigsforbrytelser er blitt oppdaget meget uansvarlig. Siden krigen begynte har den norske regjeringen ikke gjort annet enn å komme med noen få utsagn som oppfordrer partene til å løse konflikten gjennom dialog, samt uttrykke bekymring om seksuelle overgrep i Tigray.

 

Norsk ansvar

Den norske regjeringen har prøvd å distansere seg fra fredsprisen til Ahmed, men faktum er at komiteens medlemmer velges av Stortinget. Dette gjør deres rolle meget politisk og intimt bundet til den norske stats ansvar i krigen i Tigray.

I en situasjon hvor Norge har spilt en så sentral rolle i å bygge opp det internasjonale omdømmet til en leder som begår krigsforbrytelser har Norge et spesielt moralsk ansvar for å engasjere seg i konflikten og beskytte ofrene. Det er usedvanlig uansvarlig å ignorere ofrene til en krigsforbryter som man har bidratt til å bemyndige og legitimere. 

       

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.02.2021 12.41.33 Sist oppdatert: 02.02.2021 12.41.33