Om vi ikke deler vaksinene nå vil virusspredningen fortsette, med økt fattigdom, død og alvorlig sykdom som konsekvenser, skriver Torben Bjørke-Henriksen. Foto: NTB

Nei, pandemien er ikke over

MENINGER: Mens vi her i Norge opplever stadig færre restriksjoner og flere får både én og to vaksinedoser er situasjonen diametralt motsatt i andre deler av verden. De fattigste landene er på et bristepunkt i kampen mot spredning av koronaviruset, og vi og andre vestlige land må dele vaksinene - nå.

G7-landene møttes denne helgen for å blant annet diskutere deling av patentrettigheter, bedret råvaretilgang, flere penger og deling av vaksiner. Det ble gitt løfter om at én milliard vaksinedoser skal gis til lavinntektsland. Dette er positivt, men allikevel svært langt fra nok og ikke minst med en altfor uambisiøs tidsplan. Kun noen få millioner skal deles nå – resterende skal komme senere i 2021 og utover 2022. Med disse tidsperspektivene på vaksinedelingen vil det bli verre før det blir bedre i mange lavinntektsland.

 

Enorme forskjeller

Konsekvensene av vaksinehamstringen blant de rike landene ser vi nå. Det er enorme forskjeller mellom de rike landenes vaksinasjonsgrad og lavinntektslandene. 85 prosent av verdens vaksinedoser har blitt stukket i armer i høy- og mellominntektsland, mens bare 0,3 prosent har blitt gitt i lavinntektsland. Samtidig er det i vår egen interesse av at vaksiner deles, både for å redusere faren for nye mutasjoner og for å redusere de globale økonomiske tilbakeslagene. Om vi ikke deler vaksinene nå vil virusspredningen fortsette, med økt fattigdom, død og alvorlig sykdom som konsekvenser.

Over hele Asia, hvor 60 prosent av verdens befolkning bor, er det en kamp for å få tilgang til vaksiner, samtidig som titusenvis dør av sykdommen. Rike land sitter på vaksiner og opsjoner nok til å vaksinere egen befolkning flere ganger. Åtte av de ti mest smitterammede landene i verden er nå i Asia og stillehavsområdet. Land som Bangladesh, Sri Lanka og Nepal har ikke flere vaksiner igjen, og myndighetene er tvunget til å utsette eller trappe ned vaksinasjonsutrullingen. Bare tre prosent av Indias befolkning er vaksinert og kun én prosent på Filippinene er fullvaksinert.

EU, med 375 millioner mennesker, har bestilt 1,6 milliarder vaksinedoser. Ettersom disse vaksinene består av to doser for fullbeskyttelse, med unntak av 200 millioner fra Johnsen & Johnsen, vil EUs bestilling dekke nærmere 900 millioner mennesker. Storbritannia har bestilt 219 millioner fullvaksiner for sine 54 millioner innbyggere, mens Canada har bestilt 188 millioner fullvaksiner for sine 32 millioner. Majoriteten av asiatiske land og lavinntektsland i Afrika, kan rett og slett ikke konkurrere med de rike landene i dette kappløpet. Pakistan har kun bestilt vaksiner til å dekke tre prosent av befolkningen, mens EU har sikret tilgang til å vaksinere 3,5 ganger befolkningstallet.

 

Trenger massevaksinering

I England og USA ser vi at massevaksinering raskt bidrar til å redusere smitte, sykdom og død. Engelske helsemyndigheter opplyser at vaksineringen så langt har bidratt til 13 200 færre dødsfall og 39 700 sykehusinnleggelser. I kampen mot nye smittebølger, nye mutasjoner og nye tragedier trenger vi slike nyheter også fra andre deler av verden.

Selv med begrensede ressurser gjør land i Asia og Afrika alt de kan for å vaksinere så mange som mulig, og millioner av helsearbeidere setter egen helse på spill for å redde andres liv. Disse helsearbeiderne trenger umiddelbart å bli vaksinert slik at de kan holde andre mennesker friske. Svært mange av disse har ikke engang fått den første vaksinedosen. Millioner av mennesker i risikogrupper forblir også uvaksinerte. Dette skjer samtidig som vestlige land vaksinerer friske og unge mennesker.

 

Konsekvensene

De direkte konsekvensene av det globale vaksinegapet vil være døde og syke i tusentall. Samtidig vil de indirekte konsekvensene bli enda større. Ytterligere millioner av voksne og barn vil kastes ut i fattigdom fordi vaksinene kommer langt senere enn nødvendig, om ikke verdens rike land hadde valgt å dele med de som trenger disse mest.

For å unngå nye skrekkbilder av mennesker som dør av oksygenmangel, som vi har sett i India og Nepal, er løsningen er umiddelbar vaksinering i rekordfart. Opptrapping av vaksineproduksjonen og deling av patentrettigheter vil gjøre stor forskjell på lengre sikte. På kort sikt er deling av vaksiner og hjelp til distribusjon den beste og raskeste måten å redde liv. Om det noen gang var et globalt imperativ for verden til å handle i solidaritet er det nå. 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.06.2021 11.06.48 Sist oppdatert: 14.06.2021 11.06.48