Livet som barnesoldat setter dype spor i kropp og sjel for alt for mange barn i verden i dag, og utviklingen har for lenge gått i feil retning. Her deltar unge gutter på et møte arrangert av en opprørsgruppe i det nordøstlige DR Kongo. Opprørsgruppen bruker barnesoldater. Foto: AFP / NTB

Hva bør Norge gjøre som leder av verdens mektigste råd?

MENINGER: De siste 30 årene har antall barn som står i fare for å bli rekruttert av væpnede styrker og grupper, nesten tredoblet seg. Det bør Norge snakke høyt om i FNs sikkerhetsråd. 

 Ved nyttår inntar Norge rollen som leder av FNs sikkerhetsråd. Gjennom hele januar er vi, gjennom presidentskapet, ordstyrer i verdens mektigste råd. Det gir vår FN-ambassadør Mona Juul og utenriksminister Anniken Huitfeldt en unik sjanse til å sette beskyttelse av barn i krig på dagsordenen. Ikke minst har Norge muligheten til å komme med forslag som kan bedre situasjonen til barna som står i fare for å bli rekruttert av væpnede grupper. Barn i konfliktområder har nemlig aldri vært i større fare for å bli rekruttert til krigshandlinger. Og utviklingen har gått i feil retning i lang tid.  

 

Tredoblet risiko for å bli tvangsrekruttert 

Fra 1990 og fram til 2020 har risikoen for at barn blir rekruttert som barnesoldater nærmest tredoblet seg. Det viser en ny rapport fra Redd Barna, som sammen med PRIO har undersøkt hvor mange barn som bor tett på væpnede grupper som det siste året har rekruttert barn til krigføring. For første gang kan vi si noe om hvor stor risikoen er for at barn blir utnyttet som for eksempel krigere, spioner, mineryddere eller kokker. Funnene viser at så mange som 337 millioner barn bor nærmere enn 50 kilometer fra væpnede aktører som rekrutterer barn til krig. Samtidig som risikoen har økt, har også antall verifiserte tilfeller av tvangsrekruttering steget. I 2019 verifiserte FN at 7.845 barn var ofre for tvangsrekruttering. Året etter steg antallet med rundt 10 prosent, til 8.595 barn.  

Dessverre er mørketallene store – og ofrene er i realiteten trolig langt flere. Årsaken er at det er utfordrende å rapportere og verifisere antall barn som rekrutteres i konfliktsoner. Få sivile og krigende parter vil snakke om grove overgrep mot barn i væpnede konflikter. Rekruttering av barn er tabu. Vi vet at de som skal undersøke overgrepene, ofte nektes adgang til områdene der overgrepene skjer. Og vi er kjent med at lokalsamfunn er ukjent med barns rettigheter i krig, og hvordan de kan rapportere overgrepene.  

 

Vær barnas stemme i Sikkerhetsrådet 

Norge har ved flere anledninger klart å bruke sin stemme på vegne av barn i FNs sikkerhetsråd i år, blant annet ved å lede arbeidsgruppen for barn i væpnet konflikt. Slik som i mars da sikkerhetsrådet fordømte bruken av barnesoldater i Jemen. Eller som i mai da Norge klarte å rette sikkerhetsrådets søkelys mot barn som har blitt utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold. Og nå sist i oktober da FNs Sikkerhetsråd vedtok en egen resolusjon for å beskytte skoler og utdanningsinstitusjoner mot angrep i krig.  

Derfor håper vi at Mona Juul og den norske delegasjonen vil heve stemmen på vegne av barna som tvangsrekrutteres til krig når Norge straks skal føre ordet i FNs sikkerhetsråd. Der må Norge tydelig slå fast at rekruttering og bruk av barn i konflikt, er uakseptabelt. Vi håper at FN-ambassadøren vil løfte fram barnas egne ord, slik som ordene til den tidligere barnesoldaten fra Niger som forteller oss hvordan rekrutterte barn blir behandlet: 

 “Barn ilegges straff for feil…for forræderi…hvis du har begått en mindre tabbe, fratar de deg mat…stenger deg inne på et fremmed sted. Barn kan også bli drept…”. 

 

Eller ordene til gutten og eks-rekrutten fra Burkina Faso som beskriver hvordan barna er redde for hevn dersom de flykter fra gruppene: 

“Det er barn som angrer på å ha sluttet seg til en væpnet gruppe, men deres store frykt er at de skal bli drept av myndighetene.... 

 

Norge må gå foran 

Med presidentskapet i sikkerhetsrådet i januar, kan Norge starte med å be de andre landene om følgende.  

For det første bør Norge oppfordre alle stater til å ratifisere og implementere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om barn i væpnet konflikt. Denne tilleggsprotokollen understreker prinsippet om 18-årsgrense for rekruttering til væpnede styrker.  

For det andre bør Norge jobbe for at andre stater forplikter seg til å stoppe straffefrihet for de ansvarlige som rekrutterer og ulovlig bruker barn i væpnet konflikt. En slik forpliktelse må innebære støtte til internasjonale strafferettslige mekanismer for å prøve overgrepssaker mot barn i konflikt for retten. 

I tillegg må Norge og andre land øke finansieringen til beskyttelse av barn i krig og konflikt. Til nå i år har kun 14 prosent av behovene blitt finansiert. Det er også viktig for å forebygge rekruttering. Sist, men ikke minst, kan Norge be stater gå gjennom sine anti-terror planer og vurdere hvordan de forhindrer voldelige ekstremisme for å sikre at barns rettigheter blir respektert.  

Livet som barnesoldat setter dype spor i kropp og sjel for alt for mange barn i verden i dag, og utviklingen har for lenge gått i feil retning. Rekruttering av barn til krig, både kan og bør Norge løfte som ordstyrer i verdens mektigste råd. Å snakke på vegne av barna, er den beste måten vi kan bruke stemmen vår i FNs sikkerhetsråd.  

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.12.2021 06.09.02 Sist oppdatert: 01.12.2021 06.09.02