Rehim (anonymsiert navn) bor nå som flyktning i Uganda. Hun elsker å hekle og lese og vil bli psykolog eller lærer. Hun har skrevet diktet som gjengis i innlegget. Foto: Ester Ruth Mbabazi /Redd Barna.

Norge må snakke høyt i FN om det unevnelige 

MENINGER: Denne uka avholder FNs sikkerhetsråd sin årlige debatt om seksuell vold i krig og konflikt. Norge kan, og er villig til å gjøre en forskjell. Men hvordan kan vi få til det?  

Det neste halvannet året har Norge en unik mulighet til å gjøre en forskjell for alle barn og voksne som lider av den seksuelle volden i krig. Når Norges FN-ambassadør og vår utenriksminister, sitter ved beslutningsbordet i FN og leder arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt i Sikkerhetsrådet, kan Norge bruke stemmen til å si følgende: 

FN-ambassadør Mona Juul kan gi stemme og annerkjennelse til dem som tør bryte stilheten og stå frem som overlevende etter seksuell vold. Hun kan gjengi 15 år gamle Rehim som klarte å rømme fra fangenskapet hos en væpnet gruppe i Kongo etter ett år med utallige voldtekter:  

 

Jeg luktet blod 

Jeg spiste matrester 

Jeg hadde ikke håp 

Jeg var så redd 

Jeg husker alt 

 

Å gi stemmen tilbake til overlevende var det den norske Nobelkomiteen gjorde i 2018 ved å gi fredsprisen til Nadia Murat, talsperson til de mange jesidiene som var voldtatt og solgt som slaver i IS-fangenskap.  

Utenriksdepartementet kan også la overlevende av seksuell vold i krig og barn født av volden møte verdens ledere. I 2019 gjorde Norge dette ved å organisere en internasjonal konferanse om seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Konferansen skapte et momentum, fikk global oppmerksomhet og mobiliserte ressurser.  

 

72 millioner barn i fare 

Utenriksministeren og FN-ambassadøren kan snakke om seksuell vold i krig og konflikt gjennom tall på verifiserte tilfeller, slik FNs rapporter gjør. Da må vi imidlertid ikke glemme at bak hvert tall finnes det en grusom historie, og det er samtidig svært vanskelig å telle hendelser ingen ønsker å snakke om. Selv i fredelige områder anslås det at rundt 80% av seksuelle overgrep ikke blir rapportert. Og i krig og konflikt finnes det så mange ytterligere utfordringer: mangel på systemer for å rapportere, stigma og frykt for hevn fra væpnede grupper, samt mangel på tjenester for overlevende. Disse utfordringene er enda større for barn. Antall seksuelle overgrep som er verifisert av FN inkludert de rundt 800 overgrepene mot barn hvert år, er derfor høyst sannsynlig bare toppen av isfjellet.  

 

Fordi det er så vanskelig å få oversikt, har vi i Redd Barna sammen med PRIO forsøkt å telle på en ny måte ved å kartlegge hvor mange barn som bor tett på væpnede grupper og styrker som det siste året har begått grov seksuell vold mot barn. Redd Barnas rapport fra februar i år viser at hele 72 millioner barn bor under fem mil fra væpnede grupper som voldtar mindreårige. Det er nesten ti ganger så mange som i 1990. De landene der risikoen for seksuell vold mot barn i krig og konflikt er størst er Colombia, Irak, Jemen, Somalia, Syria og Sør-Sudan. 16 prosent av alle barn i Midtøsten er i fare, med 48 prosent av alle barn i Syria, 49 prosent av barn i Irak og hele 83% av alle barn i Jemen.  

– Rapporten viser et omfang som er sjokkerende, men dessverre ikke så overraskende. Vi visste at dette var et svært alvorlig og utbredt problem, men nå får vi en ny og viktig kartlegging som vi kan bruke for å sette dette på dagsorden, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide.  

 

Unik mulighet  

Takket være plassen vår i Sikkerhetsrådet, og Norges lederskap i arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt der, har Norge nå en helt unik mulighet. I gruppen vedtas det konklusjoner om grove overgrep mot barn i en rekke pågående konflikter. De nylige vedtatte konklusjonene om Sør-Sudan viser at Norge har klart å samle alle 15 medlemsland rundt sterk og tydelig fordømmelse av seksuell vold mot barn i denne væpnede konflikten.  

 

Norge bør også jobbe for å styrke rapporteringen av seksuell vold mot barn i konflikt av FN, samt oppfordre til mer informasjonsdeling og samarbeid på feltet, på tvers av FNs underliggende organer.  

Straffefrihet er en helt sentral utfordring, og det må sikres at de som begår overgrep ikke går fri.  Alle ekspertgrupper som etterforsker grove forbrytelser, bør ha ekspertise på barns beskyttelse og kjønnsbasert vold. Det er også svært viktig at den årlige FN-rapporten om grove overgrep mot barn i krig og konflikt som publiseres om et par måneder inkluderer en fullstendig liste av væpnede grupper ansvarlige for grove overgrep mot barn. Inkludert grupper og styrker som har begått grov seksuell vold.  

Ansvarliggjøring kan også styrkes gjennom sanksjoner mot militære ledere som har beordret bruk av seksuell vold. I februar plasserte Sikkerhetsrådet en funksjonær fra Jemen på en sanksjonsliste for grov og systematisk seksuell vold, noe som markerer første gang et slikt grep er gjort i Midøsten.  

Verdenssamfunnet har ennå en lang vei å gå, men allerede nå ser vi milepæler. Det bør Mona Juul og Ine Eriksen Søreide både kommunisere og bygge videre på i Sikkerhetsrådet.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.04.2021 16.31.31 Sist oppdatert: 13.04.2021 16.31.31