Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et enormt og raskt voksende globalt miljøproblem. Den nye regjeringen må følge opp de ambisiøse løftene i Hurdalsplattformen med global handling, skriver Gry Larsen og Eirik Lindebjerg. Her bidrar en skoleelev til å rydde en strand i Florida, USA, 14. oktober i år. Foto: Martha Asencio-Rhine / Zuma press / NTB

Plast-hast: Norge må lede an mot global plastforsøpling

KRONIKK: At et flertall av FNs medlemsland nå støtter en global plastavtale, gir Norge en unik mulighet til å ta på ledertrøya i kampen mot plast i havet. Den nye regjeringen må følge opp de ambisiøse løftene i Hurdalsplattformen med global handling. Da kan vi stoppe forsøplingen av havet som vi i Norge har levd av i over 1000 år, og som hele verden er avhengig av, skriver Gry Larsen og Eirik Lindebjerg.

Over 11 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år. Plastforsøplingen utgjør en særlig stor helserisiko for fattige samfunn i utviklingsland.

WWF Verdens naturfond og Grieg Group samarbeider om et treårig prosjekt for å redusere plastforsøplingen i tre havner på Filippinene. Dette og liknende samarbeid mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og privat næringsliv er utvilsomt viktig, men fordi den internasjonale plastforsøplingskrisen er så omfattende, trenger vi i tillegg skikkelig drahjelp. Det krever innsats fra norske myndigheter, og fra flere i næringslivet som sitter på kunnskapen om, og erfaringene fra å drive virksomhet i og av det store blå.

 

Fra modige ambisjoner til handling

Derfor setter vi stor pris på at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at Norge skal «lede an i innsatsen for å stanse plastforsøpling av havet». Dette er en modig og viktig ambisjon, der politiske tiltak generelt, og bistandspolitikken spesielt, er avgjørende for å følge opp ambisjonen med handling. En ny og forbedret satsing må handle om hele plastens verdikjede. Bidrag til å få på plass gode rammeverk, reguleringer og systemer globalt og nasjonalt er avgjørende for å lykkes. 

 

Større utslipp enn fra flytrafikk og skipsfart

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et enormt og raskt voksende globalt miljøproblem. Plastproduksjon, -forbruk og -forsøpling står i dag for klimagassutslipp tilsvarende 1,8 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, mer enn de samlede globale utslippene fra flytrafikk og skipsfart. 

 

Rammer de svakeste hardest

Marin forsøpling rammer fattige lokalsamfunn i utviklingsland uforholdsmessig hardt gjennom tap av inntekter fra fiskeri og turisme, forurensing av jordsmonn og drikkevann. I tillegg fører det til omfattende helseskader grunnet luftforurensing fra forbrenning og sykdomsutvikling i tilknytning til åpne søppelfyllinger. Systemendring mot nullutslipp for plastforsøpling globalt krever massive investeringer, men vil til gjengjeld spare verdenssamfunnet for betydelige samfunnskostnader.

 

Krafttak mot plast i Sørøst-Asia

Plastforsøpling er et av verdens raskest voksende miljøproblemer og land i Sørøst-Asia er hardest rammet. I vårt arbeid på Filippinene, undersøker vi hvordan lokalbefolkningen ved havnene rammes av marin forsøpling og anbefaler tiltak mot problemet overfor offentlige myndigheter, private aktører og lokalsamfunn. Skal vi få gjort noe med utfordringen trengs partnerskap. Målet vårt er å sammen utvikle innovative modeller for avfallshåndtering som kan skaleres opp til andre havner på Filippinene og globalt. 

TV-aksjonen «Et hav av muligheter» i 2020 samlet inn over 239 millioner kroner til WWFs kamp mot plastforsøpling, og viste tydelig at det norske folk er opptatt av å bekjempe plast i havet, og villige til å legge ned en utrolig dugnadsinnsats for å bidra til løsninger på problemet i utviklingsland. Sammen må vi nå ta dugnaden videre. Vi håper derfor at den nye regjeringen raskt går inn for til at arbeidet forsterkes ytterligere.

 

Global avtale på trappene

Kampen mot plastutslipp er et globalt fellesgode der Norge er i en unik posisjon til å lede an. Det er for øyeblikket et stort mulighetsrom for å gjøre en global forskjell på dette feltet. Et flertall av FNs medlemsland støtter nå en ny global plastavtale og det er gode sjanser for at FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en slik ny avtale i 2022 under Norges presidentskap.

Stadig flere utviklingsland etterspør norsk kompetanse og lederskap på feltet, samtidig som mangelen på finansiering og internasjonalt regelverk gjør at problemet vokser. Norske organisasjoner, forskningsinstitusjoner og bedrifter sitter på verdifull kunnskap og kan utgjøre et viktig globalt kompetansemiljø.

Pandemien har vist at vi kan få til ting vi ikke trodde var mulig – og raskere enn vi trodde gikk an. Nå trenger vi en kraftig forsterket innsats både politisk og fra næringslivet for å stoppe plastforsøplingen i havet. Som havnasjon har Norge et særlig ansvar, men også mulighet, til å bidra i kampen for å ta vare på havet. Den muligheten må gripes. Og det haster.

Mening

Plastproduksjon, -forbruk og -forsøpling står i dag for klimagassutslipp tilsvarende 1,8 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, mer enn de samlede globale utslippene fra flytrafikk og skipsfart.

Gry Larsen og Eirik Lindebjerg
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.11.2021 15.20.24 Sist oppdatert: 03.11.2021 15.20.24