Kvinner sørger over ofrene for en påstått massakre i landsbyen Dengolat utført av eritreiske soldater alliert med regjeringsstyrkene til statsminister Abiy. Dette skal ha skjedd i februar i år. Foto: AFP / NTB

Pressen skal ha takk for å ha avslørt Abyis krigsforbrytelser

MENINGER: I et innlegg i Bistandsaktuelt, anklager Atnafu Woldemariam pressen i Norge for å spre negative nyheter om Etiopia. Atnafu viser til flere saker som han betegner som «veldig smertefulle».

Selvsagt respekterer jeg hans smerte og hans ytringsfrihet til å hevde det han gjør.

Atnafu, som leder en gruppe ved navn Ethiopian Advocacy Group, bør likevel være klar over at påstander må ha bevis ellers blir de å regne som grunnløse påstander.

Han mener tydeligvis at anklagene det internasjonale samfunnet og pressen i Norge retter mot Etiopias statsminister Abiy Ahmed er feilaktige og hans regjering for krigsforbrytelser er feilaktige. I tillegg inneholder Atnafus innlegg (publisert 9. april 2021) en del feil som også må påpekes.

 

EPRDF-koalisjonen har hatt makten i Etiopia i 30 år

Atnafu tar feil når han påstår at TPLF alene ledet Etiopia i 27 år før Abiy Ahmed.

Det var koalisjonen EPRDF som ledet Etiopia i 27 år før Abiy, med Tigray Liberation Front (TPLF) som et av fire partier som dannet koalisjonen. Selvsagt kan Atnafus påstand om at Tigray Liberation Front (TPLF) hadde stor innflytelse i koalisjonen aksepteres, men å gi inntrykk av at TPLF ledet landet alene blir feil.

Alle de som sitter som ledere i Abiy Ahmeds regjering nå, inklusiv Abiy Ahmed selv, var en del av og aktive deltakere i EPRDF-koalisjonen. Derfor må anklagene mot EPRDF i de 27 årene koalisjonen styrte, også rettes mot Abiy Ahmed og partiet han representerte i koalisjonen – ikke bare mot TPLF.

Abiy Ahmed selv har hatt ledende maktposisjoner i regjeringskoalisjonen i mange år, både regionalt i Oromia og på nasjonalt nivå. Abiy var også tidligere leder for den etiopiske etterretningstjenesten, et statlig organ som blant annet har gitt og gir grunnlagsdata til politiet for hvem som eventuelt skulle tortureres «kompromissløst» 

Når Atnafu anklager TPLF for alt som har gått galt i de 27 årene før Abiy ble statsminister, bør han også ansvarliggjøre Abiy Ahmed og alle rundt han. Alternativt: Hvis han er i stand til å komme med bevis som ansvarliggjør kun TPLF for anklagene, aksepterer sikkert verden det han påstår. Men en slik oppgave vil bli utfordrende, blant annet fordi Abiy Ahmed – overfor parlamentet – selv har sagt «unnskyld» og ba om tilgivelse fra det etiopiske folket for alt som har gått galt i regi av EPRDF-koalisjonen. Det skjedde i de første dagene hans som statsminister.

Problemet er da at han ikke ønsket å inkludere TPLF i tilgivelsen, mens de andre tre partiene i koalisjonen frikjennes. Han demonstrerte dette når han startet å slå ned på flere av TPLFs ledere og anklaget dem for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter, tilsvarende hva han selv allerede har bedt om tilgivelse for. Han fortsatte med å sparke flere medlemmer av TPLF fra statsrådsposter og viktige stillinger i militæret. Det virker derfor ganske søkt når Atnafu anklager bare TPLF for diskriminering og tortur og etnisk diskriminering.

Å gi all skyld til partiet TPLF, for at etiopiske ledere har vært korrupte, nådeløse, selvsentrerte, etnosentriske og rasistiske diktatorer, blir feil. Abiy og mange av de som sitter rundt ham må også inkluderes i en slik anklage. Det virker som Atnafu ikke ser dette – og selvsagt kan en undres på hvorfor?

Det riktige hadde vært å sikre at alle som anklages for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter stilles til ansvar og straffes for eventuelle lovbrudd. Det var faktisk dette prinsippet TPLF ønsket implementert, men som ikke ble ønsket av Abiy Ahmed Ali. Hvorfor skjedde det ikke? Kanskje fordi flere rundt han og han selv kunne havne i fengsel?  

I innlegget fremstiller Atnafu seg selv om «nøytral». Det minste som burde forventes av en som beskriver seg selv som en nøytral er å gå inn for at alle som anklages for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter stilles til ansvar.

Atnafu sier at det har vært et maktskifte og at Etiopia fikk selvstendighet da Abiy ble valgt som statsminister. Det er rart å påstå at etiopiere fikk selvstendighet da Abiy kom til makten. Etiopia har aldri blitt kolonisert av TPLF eller av Tigray-regionen.

 

Endret navn og politisk kurs midt under en periode

Det var ikke et maktskifte i den etiopiske regjeringen da Abiy ble statsminister, slik Atnafu hevder. Dette fordi EPRDF-koalisjonen fremdeles hadde makten i parlamentet. Sammensetningen av parlamentet ble ikke endret før i september 2020. Da gikk regjeringstiden for EPRDF ut og representantene fra TPLF trakk seg som følge av den etiopiske grunnloven.

Abiy byttet i slutten av 2019 ut navnet «EPRDF-koalisjonen» med «Velferdspartiet» og endret samtidig politisk retning. Det skjedde midt i en regjeringsperiode og istedenfor å vente til neste valg.

Tenk om Erna Solberg plutselig skulle annonsere at hun bytter ut navnet på partiet Høyre og nå skal følge en venstresideideologi?  Dette ville nok ikke aksepteres av hverken partiet hennes eller norske velgere. Det er underlig at en opplyst mann som Atnafu ikke ser dette. Det er dette Abiy Ahmed faktisk har gjort. Samtidig blir de som stiller spørsmål ved dette og sier NEI, stemplet som fiender av forandring og blir forfulgt.

I de siste tre årene har Abiy Ahmed forsøkt å danne et sentralisert styringssystem hvor alt skal bestemmes hovedsakelig av han selv i hovedstaden. Dette er også i strid med grunnloven som beskriver regional autonomi (føderal stat) og regionalt selvstyre. Abiy Ahmed har klart å etablere en pseudo-sentralisert regjering med å blande seg i alle regionale parlamenter. Dette er også ulovlig og han har selvsagt utnevnt «trofaste tjenere» som ledere.

Unntaket fra de oppnevnte blinde følgere (lojale, red.anm.) var lederne i Tigray-regionen, og dette førte jo til en lang periode med økende spent stemning også før krigen startet. Den regionale regjeringen i Tigray stod fast på at regionen skal ledes i henhold til grunnloven, og ga ikke Abyi tillatelse til å blande seg i regionale saker utover mandatene hans. De regionale lederne i Tigray gikk for nyvalg i regionen - da den føderale staten utsatte valget som skulle avholdes i august 2020 og brukte koronapandemien som begrunnelse. Her var det en åpen uenighet, og denne motstanden og uenigheten likte ikke Abiy Ahmed. Fredsprisvinneren Abyi Ahmed gikk da til krig mot en region i det landet han skal lede. Dette skjedde selv om paragraf 39 i grunnloven tillater Tigray å bestemme hva som skjer i regionen 

Krigen i Tigray er dermed et resultat av maktkampen mellom Tigrays regionalregjering, som ønsket å utøve sin makt i Tigray i forhold til grunnloven, og Abiy Ahmeds ambisjon om å danne en sterk sentralisert makt med han på topp. Abiy Ahmed følger dessverre en lang og vond internasjonal tradisjon med å bygge seg et diktatorvelde.

 

Verden trodde han hadde fred og demokrati som mål

Ikke bare etiopiere, men hele verden trodde at Abiy Ahmed stod for fred og demokrati da han kom til makten. Han var også akseptert av folket i Tigray. Optimismen forsvant dessverre lenge før han startet krigen mot Tigray. Abiy Ahmed begynte å bruke makt for å løse utfordringer istedenfor å kjempe med ord (slik som Atnafu påstår).

Lokale og internasjonale medier, som Atnafu anklager for løgner, har rapportert om uroligheter og konflikter i Oromia, Benshangul, Somali, Afar og flere andre provinser i Etiopia. Det har vært uenigheter mellom flere regionale stater. Antall etniske konflikter har økt betydelig etter Abiy Ahmed kom til makten. Disse konfliktene har bidratt til at Etiopia har blitt kjent som et av de landene i verden med høyest andel internt fordrevne flyktninger som har blitt over 1,4 millioner. 

Abiy Ahmed selv har rapportert til det etiopiske parlamentet at det har vært 113 etniske konflikter i løpet av de siste tre årene. Historier om massakrer, krigsforbrytelser, voldtekter og vold har blitt vanlige innslag i de daglige nyhetssendingene. Den etiopiske hæren, som styres av Abiy Ahmed, har dessverre vært en aktiv deltager i de fleste konfliktene.

Etiopia har aldri tidligere hatt en leder som Abiy Ahmed som i så stor grad fremmer en polariserende politikk, som igjen utløser etniske konflikter. Det finnes nå flere videoer og lydopptak der han snakker om etnisk sensitive temaer når han taler til folket i Oromia- og Amhara-regionene på sitt språk. Denne type retorikk har bidratt til uroligheter og konflikter i Etiopia, som øker fra dag til dag. Rapporter viser at antall sivile som ble drept på grusomt vis i hvert av de siste tre årene er langt høyere enn hva som ble rapportert i hvert av de 27 årene før han kom til makten. 

 

Hvorfor betegnes de som forteller som sympatisører?

Atnafu gjentar statsminister Abyis retorikk når han anklager alle som forteller om elendighetene knyttet til hans regjering og står opp for allmenne menneskerettigheter som «sympatisører av TPLF». Abiys regime ønsker ikke at nyheter som sverter omdømmet deres skal komme ut fra Tigray til det internasjonale samfunnet.

Bistandaktuelt, VG og andre norske medier, som anklages for å spre negative nyheter, hadde tro på Abiy Ahmed Ali i 2018. Det hadde jeg også, på samme måte som Atnafu. Verden trodde på Abiy Ahmed da han varslet omfattende demokratireformer og han inviterte opposisjonen og diasporaen til å bidra. Han fikk til og med en fredspris for en såkalt fredsavtale med Eritreas statsleder Isayas Afewerki, som ingen vet hva inneholder. Dessverre har de fleste nå mistet troen.

Når Abiy Ahmed ikke lever opp til forventningene og optimismen han skapte, bør det være riktig å si ifra og fortelle sannheten. Det er dette norsk og internasjonal presse har gjort. Medier kommer med beviser som viser krigsforbrytelsene, voldtektene, drapene, plyndringene og ødeleggelsene som skjer i Tigray og andre deler av Etiopia i regi av Abiy Ahmed Ali. Dette skulle være noe som må anerkjennes av en som beskriver seg selv som «en nøytral» og påstår at han ikke støtter eller kritiserer Abiy Ahmed Ali. Istedet kommer Atnafu med påstander for å forsvare Abiy Ahmed Ali, uten bevis. Det er trist – og jeg lurer på hvorfor Atnafu tar rollen som forsvarsadvokat for fredsprisvinneren? Tror han ikke på bevisene pressen i Norge og internasjonalt kommer med? 

Den norske forskeren Kjetil Tronvoll har sagt til avisen Bistandsaktuelt at han har mottatt døds- og voldstrusler fra norsketiopiere som støtter Abiy Ahmed. Dette fordi han engasjerer seg nøytralt i konflikten med analyse og beskrivelse som forsker. Det er interessant å se at Atnafu forsøker å fortelle VG hvem avisen skal kalle ekspert eller ikke, Det er vanlig at forskere blir spurt fra medier om land de kan mye om og når de har publisert forskningsartikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Et google-søk på forskning om Etiopia viser raskt at Tronvoll har en stor fagekspertise på konfliktrelaterte temaer i Afrikas horn. Det er uten tvil også bra for troverdighet og relevans at en ikke-etiopier med faglig kunnskap uttaler seg om utfordringene i Etiopia, ikke bare etiopiere.

 

Alle vil leve i fred og harmoni

Det er ingen tvil om at alle vil leve i fred, ro og harmoni. Det er også innebygget i beskjeden fra Erna Solberg til Abiy Ahmed. Hun ba han om at konflikten må stanses, sivile beskyttes og internasjonal humanitærrett og menneskerettighet respekteres. Det var dette VG, Bistandsaktuelt og andre norske medier skrev og publiserte uten å endre et ord. Dette kunne Atnafu ha sjekket selv på nettadressen www.regjeringen.no før han anklager avisene for å spre negative nyheter.

Hele verden ønsker en varig løsning basert på dialog og kompromiss for Tigray og Etiopia. Fredssamtaler har vært ønsket fra regionregjeringen i Tigray både før og etter krigen som startet for nå fem måneder siden. Paradoksalt nok er det fredsprisvinneren, Abiy Ahmed Ali som ikke vil, og som valgte å bruke militær makt for å løse politiske uenigheter. Det har vært flere forsøk på fredsforhandlinger fra FN, Den afrikanske union (AU), EU og USA.

Min påstand er at Abiy Ahmed har gjort en stor tabbe når han bestemte seg å være en «quisling». Han forrådet sitt eget folk med å tillate utenlandske styrker å begå krigsforbrytelser side ved side med hans etiopiske styrker. Abiy Ahmed var redd for at dette kunne bli oppdaget og forsøkte derfor å isolere Tigray fra omverden. Dette var selvsagt for å skjule krigsforbrytelsene som ble begått. Heldigvis ble Abiy Ahmed tvunget av det internasjonale samfunnet, blant annet pressen her i Norge, til innrømmelser.

Personlig mener jeg at det er smertefullt å oppleve at det ikke finnes en person i det etiopiske parlamentet som stiller kritiske spørsmål og fordømmer Abiy for «krigsforbrytelsene» og «forræderiet».

Mening

«Abiy Ahmed var redd for at krigsforbrytelser kunne bli oppdaget og forsøkte derfor å isolere Tigray fra omverden. Dette var selvsagt for å skjule krigsforbrytelsene som ble begått.»

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.04.2021 10.24.19 Sist oppdatert: 13.04.2021 10.24.19