Kartet viser for at store deler av et land som Tanzania blir sett på som mulige områder for treplanting. Dette gjelder også de fleste av nasjonalparkene i landet, inkludert Serengeti, påpeker artikkelforfatteren.

Problemene med treplanting som klimatiltak

MENINGER: Ellen Aalerud og Ivar Jørgensen i Norad liker ikke mitt «pessimistiske» syn på treplanting. Dette er forståelig, fordi de sosiale og økologiske konsekvensene av gigantiske treplantingsprosjekter som klimatiltak, er blitt lite diskutert.

Aalerud og Jørgensen poengterer helt riktig at treplanting er et av få virkemidler som presenteres i scenariene fra FNs klimapanel. Siden vi har en liten verktøykasse, må vi bruke de virkemidlene vi har, mener de. Dette har de også rett i. På grunn av at de akkumulerte globale utslippene er blitt såpass høye, må vi antakelig, og dessverre, nå bruke et verktøy som fører til omfattende klimaurettferdighet og forringelse av økosystemer.

Men det er viktig å begrense dette virkemiddelet så mye som mulig, og å være eksplisitt på konsekvensene. I dag diskuteres disse knapt. Det var mitt anliggende.

 

Svære områder

Det er nemlig ikke småtteri av arealer som må beplantes for å holde temperaturen 1,5 eller to grader under før-industrielt nivå, ifølge klimascenariene. Selv det mest radikale scenariet, som innebærer at verden reduserer sitt energibehov med 40 prosent innen 2050, er avhengig av at 646 millioner hektar beplantes innen 2100 for at vi holder oss innenfor 1,5 grader. Dette tilsvarer omtrent dobbelt så mye som Indias totale landareal.

 

Ifølge dette scenariet skal 73 prosent av treplantingen foregå i det Globale Sør, og det meste av dette i Afrika, hvor man anser at det er størst «ledige» arealer. Ved hjelp av satellittbilder er åpne områder utpekt som kandidater for beplanting. Dette er områder som i dag brukes av husdyrgjetere og småbønder. Men også nasjonalparker anses som mulige områder som kan beplantes med rasktvoksende trær som furu og eukalyptus.

Aalerud og Jørgensen påpeker at det er gjort et betydelig arbeid for å identifisere arealer som kan beplantes, og lenker til et kart som er produsert av The Bonn Challenge. Kartet viser for eksempel at store deler av et land som Tanzania blir sett på som mulige områder for treplanting. Dette gjelder også de fleste av nasjonalparkene i landet, inkludert Serengeti.

 

Hvorfor en bløff?

I mitt forrige innlegg kalte jeg treplanting som klimatiltak en bløff. Det er flere grunner til dette.

For det første har dette tiltaket lenge tatt oppmerksomhet og handlekraft fra mer effektive virkemidler knyttet til redusert bruk av fossilt brennstoff. For det andre har det vært lite offentlig debatt (ikke bare i Norge) om hvor problematisk, og urealistisk, det er å gjennomføre en såpass omfattende beplanting som er nødvendig for at det skal monne i det globale klimasystemet. Og for det tredje har det vært lite debatt om hvilke betydelige sosiale og økologiske konsekvenser en slik storskala beplanting vil kunne få – for matproduksjon, fattigdom, konflikter, urbanisering, samt biomangfold og økosystemer, for å nevne noen stikkord.

Skal man ta scenariene fra FNs klimapanel på alvor, inkludert den gigantiske treplantingen som vil være nødvendig for å redusere global oppvarming, så ser ikke fremtiden lys ut. Derav min pessimisme.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.09.2021 10.37.03 Sist oppdatert: 20.09.2021 10.37.03