Paven er eksempel på en normgiver som har hevdet at modernitet er en kulturell og ideologisk kolonisering. Påstanden har også vært brukt av andre i ulike kontekster, men er ikke nødvendigvis en god norm i alle sammenhenger, påpeker professor Benedicte Bull. Illustrasjon: Niels Poulsen

Avkolonialiseringens konservative bakside. Bull svarer antropologene.

MENINGER: En avkolonialiseringskritikk som innebærer en grunnleggende kritikk av modernitet, inkludert et vestlig vitenskapssyn, kan også være en svært konservativ kraft, skriver professor Benedicte Bull. Her svarer hun fire sosialantropologer som tok til motmæle mot hennes tidligere artikkel i UTSYN om avkoloniseringsdiskursen.

Av Benedicte Bull Sist oppdatert: 22.01.2021

Tidligere i januar hadde jeg en artikkel i Bistandsaktuelts kommentarserie UTSYN om abort og avkolonisering. Denne artikkelen fikk raskt et motinnlegg fra fire norske sosialantropologer.

Poenget mitt med å koble abort og avkolonialiseringsdebatten var å tydeliggjøre noen av paradoksene som avkolonialiseringskritikken medfører. Jeg understreket at denne kritikken har vært nødvendig og viktig, men pekte på at en avkolonialiseringskritikk som innebærer en grunnleggende kritikk av moderniteten inkludert et vestlig vitenskapssyn, også kan være en svært konservativ kraft.

Jeg kunne ha vist dette med flere eksempler. I Guatemala har konservative abortmotstandere omfavnet avkolonialiseringsdiskursen og bruker den for å avvise selvbestemt abort som noe moderne og fremmed. Paven har sagt at modernitet er en kulturell og ideologisk kolonisering. Det har vært brukt i mange sammenhenger, også abortmotstand.

Det betyr ikke at disse har den «rette oppfatning» av hva kolonialisering og avkolonialisering er. Men det betyr at et prosjekt som søker å avkolonialisere utviklingsdiskursen og som knytter modernitet til kolonialisering, er en risikofylt vei å gå om målet er, som de fire sosialantropologene skriver – å utfordre alle former for maktforhold.  

Les mer om avkolonisering av akademia: 

Kommentar: Vi trenger debatten om avkolonisering av akademia

Bokanmeldelse: SAIH-bok om avkolonisering av akademia

 

Et syn jeg ikke har tatt til orde for

De fire sosialantropologene svarer ikke på denne kritikken. Isteden knytter de meg til et standpunkt jeg ikke har tatt til orde for noe sted. De skriver at: «Det er nettopp Bulls bruk av moderne versus tradisjonelt, der urfolk blir definert som tradisjonelle, som vi ser som svært problematisk.» Jeg har ikke noe sted i artikkelen definert urfolk som tradisjonelle, og langt mindre har jeg utført «en analyse som sidestiller selvbestemt abort som en moderne praksis og urfolkskvinner som tradisjonelle og undertrykte», som jeg også blir beskyldt for.

Jeg har i det hele tatt ikke skrevet om urfolk, bortsett fra i en setning brukt for å vise at jeg er helt enig i den delen av avkolonialiseringskritikken som påpeker at de som lever tettest på utfordringene (og her brukte jeg urfolk i Amazonas som eksempel) har større innsikt i dem enn en professor ved Universitetet i Oslo. Det er for øvrig et poeng som er gjort av mange, også før avkolonialiseringskritikken ble fremtredende på 1990-tallet.

Jeg har heller ikke skrevet at selvbestemt abort og muligheten for å gjøre det, er en «moderne» oppfinnelse. Det finnes det ikke belegg for.

Det jeg har skrevet er at en abortlov, slik den nå innføres i Argentina, er et «tiltak for modernisering av kjønnsrelasjoner og forbedring av kvinners velferd ved hjelp av vestlig teknologi». Det er fordi det er en lov implementert av en moderne stat (i statsvitenskapelig forstand, som motstykket til for eksempel et keiserrike), som tillater institusjonalisering av abort ved hjelp av medisin basert på moderne vitenskapelige kriterier. Dersom «bruk av medisinske planter for å avbryte uønskede graviditeter slik det gjøres blant urfolkskvinner og andre kvinner» fungerer like bra, som forfatterne hevder, håper jeg de blir tatt i bruk bredt.

 

Ulike oppfatninger av modernitet?

Når jeg har brukt begrepet «tradisjonelle» om metoder for å utføre illegale aborter, så var det kanskje upresist i en antropologisk forstand. Det skal jeg som statsviter ta inn over meg. Men vi vet at der abort er ulovlig, foretas inngrepet ofte med utrygge metoder under usikre forhold. I Norge var det strikkepinner man ville til livs under abortkampen. I andre land har man kanskje bedre alternativer til skolemedisin, men dødstallene sier sitt.   

Under uenigheten ligger det kanskje ulike oppfatninger av hva begrepet modernitet betyr. De fire antropologene hevder at jeg skaper en falsk dikotomi mellom det tradisjonelle og det moderne. Det er mange betydninger av moderne og modernitet. I dagligtalen har det «moderne» og det «tradisjonelle» ofte normativt ladete betydninger og undertoner. Det virkelige liv er alltid en blanding av det vi forbinder med «tradisjonelt» og «moderne», som blant annet Bruno Latour brilliant har oppsummert i utsagnet «vi har aldri vært moderne».

Innenfor vitenskapen har moderniteten handlet om å systematisere søken etter kunnskap etter noen felles kriterier og en felles rasjonalitet, som leder til noen felles forestillinger om hva som utgjør «fremskritt». Innenfor dette felleskapet finnes heldigvis betydelig rom for å diskutere metoder og målsetninger, men vi har likevel noen felles grunnoppfatninger som muliggjør at kunnskap bygger videre på tidligere kunnskap.

 

Avkoloniseringskritikken har fordeler og ulemper

Et av avkolonialiseringskritikkens prosjekter har vært å knytte dette fellesskapet til kolonialisering – en kolonialisering av kunnskap. Fordelen med dette er å åpne veien for andre former for kunnskapsdannelse, men ulempen er at vi mister grunnlaget for et kunnskapsmessig fellesskap. Og paradoksene står i kø. For eksempel publiserer de aller fleste avkolonialiseringstenkerne fremdeles i vitenskapelige tidsskrifter, med noteverk og referanser og hele pakka, innenfor det samme kommunikasjonsfellesskapet.

Jeg er enig med forfatterne i at modernitet for mange har betydd rettighetstap. Men for mange andre har det betydd økt frihet til selvbestemmelse.

Poenget mitt er at vi må bruke flere normative kriterier enn hvorvidt en praksis eller et utsagn er kolonialistisk eller ikke, eller hvorvidt det er moderne eller ikke. Vi er på feil spor om avkolonialiseringsperspektivet blir premisset for hele debatten om utvikling. Det er like feil som at det tradisjonelle kobles til urfolk – en kobling som det underlig nok er de fire sosialantropologene som gjør – ikke jeg.

Mening

Vi er på feil spor om avkolonialiseringsperspektivet blir premisset for hele debatten om utvikling.

Publisert: 22.01.2021 11.07.35 Sist oppdatert: 22.01.2021 11.07.35