Representerer de modernitet og vestlige ideer? Demonstrasjon for selvbestemt abort i Rio de Janeiro i 2014. Foto: Gunnar Zachrisen

Å være for selvbestemt abort og for avkolonisering er ingen motsetning

MENINGER: Ideen om en motsetning mellom å støtte avkolonisering og støtte kvinners kamp for kontroll over egen kropp er, mildt sagt, besynderlig, skriver fire sosialantropologer i en replikk til Benedicte Bulls tidligere artikkel i UTSYN.

Av María Guzmán-Gallegos, Astrid B. Stensrud, Cecilia G. Salinas og Mónica Amador Sist oppdatert: 14.01.2021

Professor Benedicte Bull skriver i Bistandsaktuelt om selvbestemt abort og kobler dette til avkoloniseringsperspektiver. Hun gjør det på en underlig måte.

Ideen om at det skulle være en motsetning mellom å støtte avkolonisering og støtte kvinners kamp for å ha kontroll over egen kropp er, mildt sagt, besynderlig. Bull sidestiller den oppnådde retten til selvbestemt abort med modernisering, fremskritt og bruk av vestlig kunnskap og teknologi. Videre kobler hun det tradisjonelle - der «tradisjonelle» abortmetoder inkluderes -, med avkolonisering og en antatt avvisning av «vitenskapelig kunnskap»

Problemet er, slik vi ser det, at Bulls framstilling ikke bidrar til en bedre forståelse av hva som står på spill ved en seier eller nederlag knyttet til selvbestemt abort. Tvert imot, styrker den et kunstig skille mellom «det moderne» og «det tradisjonelle» og dermed også en feilaktig forståelse av hva avkolonisering handler om. Slike framstillinger fører ikke til en utvidelse av kunnskapsgrunnlaget til forskere og utviklingsarbeidere. Å styrke samfunnsvitenskapelig kunnskap krever evnen til å utfordre premissene for kunnskapsproduksjon, egne oppfatninger om selvbestemt abort, samt egne forestillinger om hvem «vi» (som kunnskapsprodusenter eller utviklingsarbeidere) og «de andre» er.

 

Hegemoniske forestillinger

Som antropologer med lang forskningserfaring fra ulike land og urfolksgrupper i Latin-Amerika, samt flere års studier i avkoloniseringsperspektiver, mener vi at en refleksjon som forbinder abort med avkoloniseringstenkning i Latin-Amerika, bør utfordre hegemoniske forestillinger om familie, kropp og person. Som flere avkoloniseringstenkere i Latin-Amerika påpeker, innebærer dette å utfordre alle former for maktforhold, der selvbestemmelse over egen kropp og eget livsgrunnlag står sentralt.

Det innebærer også å stille spørsmålstegn ved begreps-dikotomier som det moderne versus det tradisjonelle, der «vi» i Norge/Vesten står for det moderne, og «de andre» for det tradisjonelle, at det moderne står for frihet og det tradisjonelle for undertrykking, og ikke minst at avkolonisering er ensbetydende med å være tradisjonsbundet.

Latinamerikanske kvinner, det være seg urfolk eller ei, er like moderne/tradisjonelle som norske kvinner eller akademikere er. Det er nettopp Bulls bruk av moderne versus tradisjonelt, der urfolk blir definert som tradisjonelle, som vi ser som svært problematisk.

 

Forskjeller tilsløres

En diskusjon om abort og avkolonisering må gjøres på bakgrunn av grundige analyser som tar i betraktning ulike empiriske kontekster og historiske prosesser. For det første er det viktig å anerkjenne at selvbestemt abort og muligheten for å gjøre det, ikke er en «moderne» oppfinnelse. For det andre, hva det vil si å være kvinne i Latin-Amerika, som ellers i verden, er nokså ulikt for urfolkskvinner og mestizas, for urbane og  rurale, og abortpraksiser varierer likedan.

Forskjeller tilsløres kraftig når disse forstås med utgangspunkt i en lineær, evolusjonistisk og dikotomisk tenkning mellom moderne og tradisjonell. Vi må med andre ord problematisere hva tradisjonelle abortpraksiser er.

Bull skriver «vi vet at tusenvis av særlig fattige kvinner hvert år dør eller blir lemlestet av illegale aborter utført med tradisjonelle og farlige metoder». Det er viktig å understreke at abort i land der praksisen er forbudt utføres av både leger — innenfor vestlige vitenskap — og andre.

Er det slik at abort som utføres illegalt av leger per definisjon er moderne og dermed sikker? Er bruk av medisinske planter for å avbryte uønskede graviditeter slik det gjøres blant urfolkskvinner og andre kvinner, tradisjonell praksis og dermed farlig? Om illegale aborter fører til komplikasjoner kan ikke leger gjøre noe og den utsatte kvinnen kan ikke oppsøke medisinsk hjelp fordi hun vil risikere fengselsstraff. På den annen side er ikke bruken av medisinske planter, som bygger på systematisk kunnskap og erfaring, nødvendigvis farlig. Dette må være et empirisk spørsmål. 

 

Modernitet kan bety rettighetstap

En analyse som sidestiller selvbestemt abort som en moderne praksis og urfolkskvinner som tradisjonelle og undertrykte er feil. For mange urfolksgrupper har modernitet betydd fjerning av retten til selvbestemmelse over egen kropp og eget liv.

Samtidig har innflytelsen fra vestlig og kristen tankegang betydd enorme forandringer i livsforståelse og livsbetingelser blant urfolk, noe som har ført til at noen grupper kan være imot selvbestemt abort. Det er nettopp impulser fra dominerende forståelser av hva en familie er og skal/bør være, ledsaget av undertrykking av eldre kvinners kunnskap og jordmorpraksis, som har vært med på å endre forståelsen av selvbestemt abort. Så det er ikke slik at modernitet utelukkende har betydd frihet for alle.

Helt siden erobringen og koloniseringen har menneskene som bor på dette kontinentet blitt fratatt selvbestemmelse over egne kropper. Plassert nederst i hierarkiet, har de vært  utsatt for slaveri, tvangsarbeid, vold og voldtekt, og de opplever fortsatt diskriminering. Det er dokumentert at moderne nasjonalstater har kontrollert kroppene til fattige og urfolk gjennom tvangssterilisering, som i Peru på 1990-tallet og gjennom tvungen innsetting av spiral i Mexico og Argentina.

 

Urfolk kan også være feminister

Abortkampen i Latin-Amerika har vært tøff og kompleks. Som i Norge er synet på selvbestemt abort en politisk og betent sak, ofte knyttet til religiøse verdier og ståsted. Kampen har ført til allianser på tvers av ulike sosiale grupper, og blitt ledet av latinamerikanske feminister som representerer ulike kvinneperspektiver, inkludert urfolk og kvinner i rurale områder, og studentbevegelser. Kampen har gått parallelt med kravet om avkolonisering av utdanning, som problematiserer skillet moderne-tradisjonell, og utfordrer Vestens monopol på produksjon av vitenskapelig  kunnskap.

Bull er en dominerende stemme i norsk offentlighet når det gjelder Latin-Amerika. Dette fører med seg et viktig ansvar. Norske lesere fortjener nyanserte analyser, enten det dreier seg om abort, avkoloniseringsperspektiver eller valg.

Den offentlige debatten om avkolonisering i Norge har vært overforenklet  og preget av generaliseringer. Analyser som den Bull presenterer bidrar dessverre til dette. Skal vi komme oss videre - enten i vår forskning eller i utviklingsarbeid - trenger vi å utfordre og utvide vårt kunnskapsgrunnlag. 

 

Les Benedicte Bulls svar på kritikken i dette innlegget her: 

Avkoloniseringens konservative bakside

Mening

Bulls bruk av moderne versus tradisjonelt, der urfolk blir definert som tradisjonelle, er svært problematisk.

Publisert: 14.01.2021 16.45.01 Sist oppdatert: 14.01.2021 16.45.01