Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret på klimautfordringene i jordbruket. Disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimogulene og deres roboter, skriver Spire. Her fra innhøstingen av ris i landsbyen Nabhag, Bangladesh, 24. november i år. Foto: Md Rafayat Haque Khan / Eyepix Group / Abacapress.com / NTB

Ny teknologi kan skade klimaet og bøndene

MENINGER: Et nytt prosjekt lover å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til klimaendringene. Teknologi er imidlertid ikke den beste løsningen på klimatilpasning, og de viktigste klimatiltakene må realiseres av bøndene, ikke maskiner, skriver miljøorganisasjonen Spire.

November starta med to uker der politikere og sivilsamfunnsrepresentanter samlet seg i Glasgow under FNs klimatoppmøte «COP26». Den første forhandlingsdagen ble The Agriculture Innovation Mission for Climate (AIM4C) lansert av USA og De forente arabiske emiratene på World Leaders Summit. AIM4C ble raskt kritisert for å støtte industrielt landbruk ved å peke på jordbruksbusiness og store teknologiselskaper som en del av løsninga på klimakrisa.

AIM4C lover fire milliarder amerikanske dollar for å akselerere klimasmart landbruk og innovasjon i matsystemer. Dette innebærer å utvikle teknologi som tilpasser jordbruket til verdens endrede klima. På AIM4Cs nettsider ligger det en lanseringsvideo som forklarer hva disse pengene skal brukes til. Det er et stort fokus på samarbeid – på alle nivå. Problemet er bare at bønder, de viktigste samarbeidspartnerne i jordbruket, ikke er nevnt en eneste gang.

AIM4C oppfattes som et digitaliseringsprosjekt for jordbruket som vil erstatte bønder med roboter, og gi en stor gevinst til de største teknologiselskapene. Men teknologi er ikke den beste løsningen på klimatilpasning. Klimatiltakene må heller baseres på naturens egne løsninger som er langt mer bærekraftige enn hva teknologien noensinne vil være. Agroøkologi, regenerativt jordbruk og økologisk matproduksjon er svaret, og disse løsningene må realiseres av bønder, ikke maskiner. Kun da sikrer vi anstendig arbeid for bøndene, økt global matsikkerhet og en bærekraftig landbrukssektor. Det var lite snakk om disse løsningene på COP26, selv om flere av utviklingslandene sloss for å få temaet på agendaen. 

Matsektoren står for 30 prosent av globale klimagassutslipp, og det er viktig at tiltak for å redusere disse utslippene står høyt på agendaen til verdens ledere under klimaforhandlingene. Men det er helt feil å legge inn støtet på å omstrukturere landbrukspraksisen blant småskalaprodusenter i utviklingsland når det er de overindustrialiserte storskalaprodusentene i de rike landene som står for de største utslippene. Et av de viktigste temaene under klimatoppmøtet var klimarettferdighet – hvem skal ta ansvar for klimaendringene? De industrialiserte landene må ta brorparten av regninga når det er vi som har forårsaket klimaendringene. Det innebærer også at storselskaper tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisa fremfor å igangsette nye prosjekter som fokuserer mer på profitt og mindre på bærekraftige løsninger.

AIM4C er ikke løsningen på utfordringene matsektoren står overfor i dag. Det er en satsning på industrielt jordbruk som skader klima og bøndene prosjektet påstår å hjelpe. Og kanskje enda mer skuffende er det at 34 land støtter AIM4C – som bekrefter at dette er en bred misoppfatning i utviklingspolitikken. Om AIM4C gjennomføres vil den svekke småskalabønders posisjon – bønder som brødfør hele verden og lagrer karbon i sine åkre med agroøkologiske metoder. Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres.

Mening

Det er småskalabønder som er løsninga på klimakrisa, ikke teknologimoguler og robotene deres.

Cari Anna Korshavn King
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.11.2021 12.03.25 Sist oppdatert: 25.11.2021 12.03.25