Den stadig økende etterspørselen etter soya fører til avskoging i Brasil gjennom at stadig større områder av regnskogen ryddes for å gjøre plass til plantasjer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Spire: Omdisponering er ikke økning

MENINGER: Pandemien fører til økende matusikkerhet, sult og nød blant de fattigste, samtidig som de store aktørene innen matindustrien har hatt enorm økning i sine inntekter og verdier. De fleste av de fattigste og de som sulter bor på landsbygda og er avhengig av landbruket for å overleve. 

En rekke studier viser at det viktigste vi kan gjøre for å nå bærekraftsmål 2 - Utrydde sult, 1 - Utrydde fattigdom og 13 - Stoppe klimaendringene, er å doble innsatsen for bærekraftig og klimatilpasset landbruk blant de fattigste. Men Norge er blant de giverland som gir lavest andel av bistanden til slikt landbruk. 

 

Venter mer fra revidert

Spire og Utviklingsfondet spurte utviklingsminister Dag Inge Ulstein på utviklingspolitisk spørretime for to uker siden: “Hvordan jobber Regjeringen for å sikre at Norge gjør sin rettmessige del av innsatsen på feltet? Om man ikke akter å bidra mer, hvilke tiltak anser Regjeringen som mer relevante og kostnadseffektive for å oppnå disse bærekraftsmålene?”

Her svarte Ulstein at det skulle komme en 40 prosent økning til IFAD, og økt støtte til organisasjoner som arbeider med småbrukere som er viktig for å utrydde sult og fattigdom. Vi skulle bare vente på revidert nasjonalbudsjett og se økninga med egne øyne. Det vi ser i reviderte nasjonalbudsjettet er at ingen ferske penger er satt inn. Økningen Ulstein lovet er omdisponert fra bistand til Latin-Amerika og Karibia, et område Norge bidrar til sterk negativ påvirkning gjennom Norges soyaimportavhengighet. 

 

Avskoging i Brasil

Som #Bondeopprør har vist så gjøres det altfor lite for å bevare norsk matproduksjon. Brasil er et av de landene som rammes hardest av Norges soyaimport. Den stadig økende etterspørselen etter soya fører til avskoging gjennom at stadig større områder av regnskogen ryddes for å gjøre plass til plantasjer. Brasils ekspanderende landbruk kommer også i konflikt med lokalbefolkningen som blir drevet vekk fra egen jord. Dette svekker småbønders matsikkerhet, og øker fattigdommen til allerede marginaliserte grupper. 

Det er bra at det er foreslått en økning til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å gjøre sårbare grupper i Afrika sør for Sahara mer motstandsdyktige mot klimaendringer og for å styrke lokal matproduksjon. Samtidig kan vi ikke se bort fra at vår manglende selvforsyningsgrad går på bekostning av andre land, land som det nå er foreslått å gi mindre bistand til. Det trenges mer bistand til klimatilpasset og bærekraftig landbruk. I alle regioner, ikke bare i Afrika sør for Sahara.

Omdisponeringen til Ulstein er ikke en økning, det er flytting av problemer.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.05.2021 08.04.54 Sist oppdatert: 12.05.2021 08.04.54