Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under fremleggelsen av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Stortinget kan fratas kontrollen over utviklingspolitiske dilemmaer

MENINGER: Rapporteringen på Norges største utfordringer for bærekraftig utvikling kan bli flyttet ut av Stortinget. Forsøket på å strupe debatten om Norges utfordringer og dilemmaer i utviklingspolitikken bør stanses.

Å bidra til å snu den globale klima-, ulikhets- og naturkrisa er komplisert og man vil støte på mange dilemmaer undervegs. Skal Norge bidra positivt til en global bærekraftig utvikling må alle deler av norsk politikk trekke i samme retning. En seriøs og troverdig politikk for vår felles fremtid må være samstemt – altså sørge for at vi ikke gir med en hånd mens vi tar med den andre.

I forslaget til neste års statsbudsjett foreslås det å svekke den allerede svake rapporteringen på samstemt politikk for bærekraftig utvikling, ved å flytte den fra statsbudsjettet annethvert år til Norges frivillige rapportering på bærekraftsmålene til FN (Voluntary National Review – VNR) hvert fjerde år. Det betyr at dilemmaer og konflikter mellom politikken for bærekraftig utvikling og andre politikkområder ikke lenger skal legges frem for våre folkevalgte. 

I en stadig mer komplisert og sammenvevd verden holder det ikke med gode intensjoner – vi må vite hvilke konsekvenser det vi gjør har for verdens utvikling. Rapportene om samstemthet trengs både for å ha en levende og opplyst debatt om Norges rolle i verden, og for at politikerne kan sørge for at vi minimerer de negative konsekvensene andre politikkområder har på utviklingspolitikken.

Da kan vi ikke gjemme bort dilemmaene i en rapport som kommer hvert fjerde år. De bør heller løftes frem årlig i en egen melding til Stortinget.

 

Norges svin på skogen

Samstemthet er en av de største utfordringene Norge står overfor i utviklingspolitikken. Sustainable Development Report sin spillover-rangering måler landenes positive og negative effekt på andre land langs tre akser: miljømessige og sosiale konsekvenser av handel, økonomi og finans, og sikkerhet. Til tross for positive effekter av det høye bistandsnivået, havnet Norge i år på bunnen av denne rangeringen og under både Danmark og Sverige, nemlig på 155. plass av 165 land.

Norges dårlige rangering er et resultat av vårt høye forbruk og hvordan det påvirker knappe vannressurser, naturmangfold og klimagassutslippene. Fatale arbeidsulykker knyttet til produksjon av varer vi importerer, og at vi eksporterer farlige sprøytemiddel og våpen, var også med på å gi oss et særlig negativt globalt fotavtrykk.

Hvordan vi forbruker, investerer, produserer og organiserer samfunnet vårt, får konsekvenser for menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, for natur og klima langt utenfor våre grenser. Dette viser at norsk politikk nasjonalt, og i andre departementer enn kun i Utenriksdepartementet, også er viktig for å oppnå det vi vil i utviklingspolitikken. Skal Norge bidra positivt til at verden når klima- og bærekraftsmålene er vi nødt til å sikre en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

 

Utviklingspolitikken handler om mer enn milliarder

For å nå våre mål i utviklingspolitikken trengs det både økonomisk og politisk kapital. I tillegg til å opprettholde et høyt bistandsnivå, kreves politiske løsninger. Grepet med å flytte samstemthetsrapporteringen vil flytte makten over utviklingspolitikkens vanskeligste område vekk fra Stortingssalen og inn i byråkratiet. Det vil altså forhindre demokratisk behandling og diskusjon av det vi sliter aller mest med i arbeidet for at verden skal nå FNs bærekraftsmål.  

Skal norsk politikk bli samstemt for bærekraftig utvikling, må dilemmaer løftes og diskuteres bredt. At regjeringen rapporterer på samstemthet til Stortinget er viktig for å sikre de folkevalgte innsyn, mulighet til å kritisere og å komme med sine merknader og forslag til forbedringer. For å få en enda mer opplyst og demokratisk debatt om norske dilemmaer i utviklingspolitikken, har vi og våre medlemmer derfor i en årrekke bedt om at samstemthetsrapporteringen tas ut av statsbudsjettet og inn i en egen stortingsmelding. Nå legges det opp til det stikk motsatte.

Ved å flytte rapporteringen som viser dilemmaene politikerne står overfor i utviklingspolitikken virker det som man forsøker å strupe debatten.

 

Stortinget må nå kreve å få kontrollen tilbake

I 2017 ba Stortinget regjeringen om å gjennomføre en samstemthetsreform. Dette vitner om at norske folkevalgte ønsker at arbeidet med å løse norske dilemmaer i utviklingspolitikken skal styrkes, ikke svekkes. Vi håper derfor at stortingspartiene som ønsker å sikre at ikke Norge gir med en hånd og tar med den andre, tar til orde for at Stortinget fortsatt skal behandle Norges rapportering på arbeidet med å sikre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.11.2021 15.40.18 Sist oppdatert: 11.11.2021 15.40.18