Flere PRIO-forskerne påpeker at Norge ved å prioritere klimaendringer som årsak til konflikt i arbeidet i Sikkerhetsrådet, står på utrygg, faglig grunn. Han viste til at det blant forskerne er ganske stor enighet om at klimaendringer ikke er en viktig årsak til krig og konflikt. Foto: NTB

Utenriksdepartementet trenger mer faglig motstand

KOMMENTAR: Utenriksdepartementet slapp billig unna da Institutt for fredsforskning PRIO innbød til debatt om Norges første hundre dager i FNs sikkerhetsråd.

Denne uken rundet Norge sine første hundre dager i sin femte periode som valgt medlem av FNs mektigste organ. Utenriksdepartementet sendte ut en skryteliste over hva Norge har fått til, og Institutt for fredsforskning (PRIO) inviterte til webinar for å diskutere om UD innfrir ambisjonene. Det ble en sprikende samtale der UD slapp billig unna, selv om PRIO-forskerne fremførte flere kritiske merknader.

Mest kritisk var Halvard Buhaug, som pekte på at Norge ved å prioritere klimaendringer som årsak til konflikt, står på utrygg, faglig grunn. Han viste til at det blant forskerne er ganske stor enighet om at klimaendringer ikke er en viktig årsak til krig og konflikt. De grunnleggende årsakene til væpnet konflikt i Sahel er for eksempel ikke klimaendringer, men vanstyre, korrupsjon, islamistisk radikalisering og mafiavirksomhet.

Klimaendringer kan riktignok være med på å forsterke konflikter. Men ved å prioritere dem så høyt i sikkerhetsrådsarbeidet, risikerer Norge å bidra til å tåkelegge de egentlige årsakene, påpekte Buhaug og to kolleger i en kronikk i Morgenbladet nylig.

Dessverre ble ikke Andreas Løvold, som koordinerer arbeidet i Sikkerhetsrådet hos UD i Oslo, bedt om å forsvare klima-satsingen. Det er å håpe at PRIO vil vie et helt seminar i nær fremtid til å diskutere hva klimaendringer har å gjøre på Sikkerhetsrådets dagsorden.

 

Konsensusmaskin

Løvold forklarte at de fire forhåndsvarslede hovedtemaene for Norge i rådet; klimaendringer, fredsdiplomati, beskyttelse av sivile, samt kvinner, fred og sikkerhet, trekkes inn i arbeidet med alle uttalelser, mandater og resolusjoner i rådet. Som eksempel viste han til at da mandatet for den fredsbevarende operasjonen på Kypros ble fornyet i januar, fikk Norge inn klimaendringer i resolusjonsteksten. Det var første gang i et mandat for en operasjon utenfor Afrika.

Videre hevdet Løvold at Norge, sammen med Estland, har æren for at rådet 12. mars fordømte angrep på sivile nøkkelpersoner i Afghanistan og fikk inn et punkt om at kvinner må ha plass i landets fredsprosess. Han fremholdt også at Norge har spilt en aktiv rolle for å bringe kriser som Myanmar og Tigray inn på dagsordenen.

Det er ingen grunn til å tvile på at de norske diplomatene jobber beinhardt og bra med å forsvare viktige verdier i Sikkerhetsrådet. Men, som Løvold selv minnet om, rådet er en konsensusmaskin. Idealet er å få de 15 medlemmene, inkludert vetomaktene, til å stå sammen om uttalelser og resolusjoner. Det innebærer smertefulle kompromisser.  

 

Myanmar

Slike kompromisser er inngått tre ganger om Myanmar siden militærkuppet der 1. februar.  UD påpeker, med rette, at det faktisk er oppsiktsvekkende at Sikkerhetsrådet har samlet seg om å fordømme voldsbruken mot fredelige demonstranter og å be om at Myanmars valgte ledere blir løslatt fra fengsel. Kina og Russland har gått med på å appellere til respekt for menneskerettighetene og til å la journalister og fagforeningsledere arbeide uhindret – hvilket er overraskende – men de har satt foten ned for å fordømme selve kuppet.

Argumentet for et kompromiss har vært at uttalelser i rådet blir sterkere når alle 15 står bak, og særlig viktig er det at Myanmars mektige nabo Kina er med. Men hva da når kuppmakerne viser at de gir blaffen i FNs sikkerhetsråd og fortsetter å drepe demonstranter?

Det naturlige, neste skritt i rådet er da å vedta en folkerettslig bindende resolusjon, der sanksjoner blir innført mot kuppmakerne, og i ytterste fall, at rådet truer med militær inngripen. Men det kommer ikke til å skje. I stedet inneholder alle tre uttalelser en slutterklæring om å respektere Myanmars suverenitet, politiske uavhengighet og territorielle integritet. Det betyr i praksis et løfte om ikke å intervenere på en måte som faktisk kan gjøre en forskjell for Myanmars desperate demonstranter.

Løvold antydet at enigheten i rådet om Myanmar ikke vil vare ved. Det kan tyde på at voldsbruken i Myanmar tærer hardt på kompromissviljen.

 

Syria og Afghanistan

De alvorligste konfliktene i verden pågår nå i Jemen, Syria og Afghanistan. Norge er penneholder for to av dem, Syria og Afghanistan, det vil si at Norge har ansvar for å forhandle frem resolusjoner og uttalelser. I begge konfliktene er det behov for avansert fredsdiplomati, noe Norge har en viss erfaring med, inkludert i Afghanistan gjennom 14 år. Men fredsprosessen som pågår der har lite med Sikkerhetsrådet å gjøre, påpekte PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken.

Det eneste rådet antagelig kan bidra med, er å oppheve FN-sanksjoner mot Taliban-ledere, ifølge Harpviken. Det kan bli aktuelt som ledd i de pågående samtalene om en politisk løsning i landet.

I Syria forsøker FNs spesialrepresentant, nordmannen Geir O. Pedersen, å få partene til å møtes for å forhandle frem en ny grunnlov. Han rapporterer månedlig til rådet, men har hatt lite positivt å melde. «Syria-krisen er et levende mareritt», fastslår i stedet Pedersens sjef, FNs generalsekretær António Guterres.

Norges penneholder-ansvar i Syria begrenser seg til nødhjelpssituasjonen, som er vanskelig nok. I juli skal rådet, etter planen, fornye mandatet for en sikker transportvei for nødhjelp over grensen fra Tyrkia til den opprørskontrollerte Idlib-regionen. Russland vil i år, som i fjor, være motstander av et slikt mandat, begrunnet med at all nødhjelp til Syria skal gå via regimet i Damaskus. En utvannet resolusjon ble med nød og neppe vedtatt i fjor. I år blir forhandlingene enda tøffere.

Dette og mer til bør diskuteres inngående i de seminarene PRIO planlegger fremover for å følge Norge i rådet. Da bør UD få litt mer å bryne seg på enn i det første webinaret onsdag.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.04.2021 09.13.45 Sist oppdatert: 15.04.2021 09.13.45