I fjor sommer måtte over 150.000 somaliere flykte fra hjemmene sine som følge av oversvømmelser sør i landet, ifølge en talsmann for FNs generalsekretær. Det er tragisk og urettferdig at det er de som har bidratt minst til klimakrisen som rammes hardest, skriver Kirkens Nødhjelps Dagfinn Høybråten. Foto: Hassan Bashi / Xinhua / NTB

Klimaplan mangler internasjonalt perspektiv

UTSYN: Regjeringens klimaplan er bra så langt den rekker, men mangler et internasjonalt fokus. Det trengs en langsiktig klimaplan for en opptrapping av norsk klimafinansiering det neste tiåret, skriver Dagfinn Høybråten.

Sist oppdatert: 15.01.2021

Nylig la regjeringen fram sin klimamelding. Den inneholder en plan for hvordan regjeringen vil kutte norske utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent innen 2030. Dessverre samsvarer ikke dette med Norges overordnede klimamål som vi har meldt inn til FN, om å kutte 55 prosent av alle utslipp. 

Når det er sagt, så er flere av de konkrete forslagene i meldingen positive, og noe vi i Kirkens Nødhjelp har tatt til orde for i mange år. Blant disse er at regjeringen nå går inn for årlige utslippsbudsjetter. Dette er viktig for å stake ut en kurs og for å skape den forutsigbarheten som trengs rundt klimapolitikken.

Men det som gjør oss aller mest håpefull er den kraftige økningen i CO2-avgiften som regjeringen nå foreslår. Det er det viktigste enkelttiltaket i hele meldingen.

Det er et tiltak det blir viktig at Stortinget stiller seg bak når meldingen nå skal behandles.

 

Vi må se framover

For kampen mot klimaendringene er den største utfordringene i vår tid. Ifølge the Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) flykter 25,3 millioner mennesker fra hjemmene sine hvert år på grunn av klimarelaterte problemer.

Det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene, til tross for at det er rike land som Norge som i all hovedsak har skapt krisen. Dessverre er det lite internasjonalt fokus i klimameldingen. Utslippskutt i Norge er det viktigste Norge skal gjøre for å stoppe klimaendringene. Men Norges klimaforpliktelser overgår de kuttene vi kan få til her hjemme. Derfor er en plan for hvordan Norge kan være med å gjøre opp for våre klimautslipp i utviklingsland svært viktig.

Når Stortinget behandler regjeringens melding, bør den kreve fremlagt en slik klimaplan 2.0.

 

Naturkatastrofer øker

I alle landene Kirkens Nødhjelp jobber i ser vi hvordan klimaendringene fører til at antall naturkatastrofer som jordskred, flom og orkaner øker, og rammer mennesker hardt. Dette er tragisk og urettferdig fordi det er de som har bidratt minst til klimakrisen som rammes hardest.

I høst førte enorme mengder nedbør til flomkatastrofe i Afrikas Sahel-region. Flere hundre tusen mennesker måtte flykte. I Sudan ble 650.000 mennesker rammet av flommen, og det ble erklært unntakstilstand i tre måneder.

I Øst-Afrika førte blant annet tørke og høyere temperaturer til oppblomstring av gresshoppesvermer med flere millioner gresshopper. I Etiopia ødela gresshoppene mer enn 200.000 hektar av avlingene i landet.

 

Norge må bidra i utviklingsland

Parisavtalen forplikter ikke Norge til å bare kutte utslipp nasjonalt. Vi er også forpliktet til å støtte utviklingsland slik at de kan gjennomføre klimatiltak i sine land.

Både for at de skal kutte i sine utslipp, men også for at befolkningen deres skal få mulighet til å tilpasse seg de klimaendringene som allerede er her og som i mange tilfelle truer livsgrunnlaget deres.

Dette er bakgrunnen for at vi mener neste skritt må være at regjeringen lager en langsiktig plan for hvordan norsk klimafinansiering skal utvikle seg det neste tiåret. Vårt nåværende nivå for klimafinansiering ligger langt under det det burde ligge på. I tillegg har vi de siste tiårene sett at dette nivået har svingt stort ettersom nye ministre og prioriteringer har kommet og gått. Det er uheldig. Kirkens Nødhjelp la i fjor høst fram en rapport som viser hvordan Norge kan finansiere sin rettmessige andel av klimatiltak internasjonalt, gitt våre bidrag til utslipp og vår evne til å gjøre noe med dem. Dette er mulig, men det krever politisk vilje.

Dette arbeidet trenger langsiktighet. Klimaplan 2.0 bør i tillegg til en opptrappingsplan for klimafinansiering avklare hva Norge ønsker å oppnå gjennom vårt klimasamarbeid med utviklingsland, hvilket nivå vi skal ligge på over tid, hvor vi ønsker å kutte utslipp og hvilke tematiske områder vi skal satse på.

Mening

Norges klimaforpliktelser overgår de kuttene vi kan få til her hjemme.

UTSYN:

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 15.01.2021 09.43.35 Sist oppdatert: 15.01.2021 09.43.35