Forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie er en del av en ny generasjon som diskuterer kultur, politikk og Afrika. En av hennes bøker, «En halv gul sol» fra 2006, har vært en viktig innfallsvinkel til å forstå konflikter i Vest-Afrika, skriver Johanne Sundby. Her signerer Adichie et eksemplar av boken på en bokhandel i USA. Foto: J. B. Reed / AP Photo / NTB

Å reise uten å reise: Film og bøker fra den store verden

UTSYN: Globalister flest har også måttet være hjemme det siste året. Hvis du savner alle de gode – eller spennende – inntrykkene fra resten av verden, går det an å hjelpe fantasien med å ty til film og bøker, skriver Johanne Sundby.

De fleste av oss er kjent med oaser av informasjon, slik som Film fra Sør, der mange av filmene i 2020 var digitale, og på nett. Det kommer noen spennende spillefilmer derfra, med miljøer vi gjerne ser mer fra. Eller filmfestivalen Human (som før het Human Rights, Human Wrongs, tror jeg), som er mer rettet mot dokumentarfilmer. Arabiske filmdager ble kjørt heldigitalt i mars 2021. Egentlig må en følge med på datoer, for mange av filmene er bare tilgjengelige en kort tid. Trailerne kan gi en pekepinn på hva man skal lete etter.

 

Konflikt og militærmakt i bøker fra Myanmar

Selv vil jeg rette oppmerksomheten mot et veldig vanskelig område av verden i disse dager: konflikten i Myanmar. Jeg har jobbet en del i det landet, og ble glad – eller i alle fall overrasket – over at dette landet også har en filmfestival. Konfliktene i Myanmar, og det militæres ekstremt store politiske makt er vanskelig å forstå.

Myanmar er ikke et land som har veldig mye tilgjengelig skjønnlitteratur, men denne boka «Glasslottet» av Amitav Ghosh fra 2002 var en fin innfallsvinkel. Omtalen sier: «En episk roman som starter i Mandalay i 1885, det året engelskmennene invaderte Burmas hovedstad og avsatte kongen, og fortsetter frem til i dag».

Den norske Burmakomiteen har flere anbefalinger. Opium, militærdiktatur, politikk og Aung San Suu Kyi finnes det lesestoff om.

 

Mange lesverdige bøker fra Afrika

Jeg har også hatt gleden av å stoppe opp på flyplasser i det sørlige Afrika. Ofte har de fine bokhandler-avdelinger, i alle fall i Sør-Afrika. Sør-Afrika har mange politiske skribenter, men også en rik skjønnlitteratur som gir et mer nyansert bilde av livet før, under og etter apartheid. Det er mange globetrottere som har laget fine oversikter over eldre og mer moderne afrikansk litteratur. Nigerianske forfattere, som Chimamanda Ngozi Adichie, er en del av en ny generasjon som diskuterer kultur, politikk og Afrika. «Purple Hibiscus» (2003), men især «En halv gul sol» (2006) har vært en betydningsfull innfallsvinkel til å forstå konflikter i Vest-Afrika. Jeg hadde også stor glede av å lese Tsitsi Dangarembas bok «Nervous Conditions» fra Zimbabwe. Men listen over lesverdige bøker er lang, selv om de i antall lesere – i verden – ikke konkurrerer med bestselgere fra vesten.

Mitt møte med afrikansk komisk film handler om to fine filmer som er en del år gamle: «Gudene må være gale» fra Botswana, om Basarwa-folks møte med den «hvite verden». Og TGV, som ironisk nok har lånt navnet sitt fra raske, franske tog, men er en klassisk film om reiser med senegalesisk minibuss i Sahels landsbygd. TGV er en film som forteller historier om reisende i en forvirret verden.

 

Koreanere kan lage film

Alle fikk øynene opp for koreansk film da «Parasite» vant Oscar. Og koreanere kan lage film. For meg, som har vært i Nord-Korea, ble det ekstra interessant da Netflix-serien «Crash Landing on you» kom på toppen av de mest sette seriene i Korea i 2020. Dette er en fornøyelig film om spenningene mellom Nord- og Sør-Korea. Serien forteller en del om de ulike livene og verdiene i de to Korea-landene, og om spenningene mellom dem. Den har også en nydelig kjærlighetshistorie, mye kampsport-basert slåssing, og humoristiske betraktninger om kontrasten mellom kapitalismen og kommunismen. For de av dere som ikke har vært i Nord-Korea er dette et spennende gløtt innafor.

Ut over det, har Netflix veldig mange koreanske serier. Ikke alle er like gode. Jeg vet at koreansk film også har vandret til USA: Minari, som vant noen Oscarpriser, er om koreanske innvandrere til USA.

Mange har kanskje lest boken «Pachinko» av Min Jin Lee. Den handler mye om koreansk underlegenhet og forholdet til Japan. Jeg hører rykter om en gryende feministisk oppvåkning også i Sør-Korea, der både skjønnhetstyranniet og en ekstrem, konsum-orientert markedskapitalisme råker kvinner. Det er derfor morsomt at en del av de koreanske Netflix-seriene portretterer sterke kvinner som vil noe i verden.

Mening

Listen over lesverdige bøker er lang, selv om de i antall lesere – i verden – ikke konkurrerer med bestselgere fra vesten.

UTSYN:

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, Myanmar-kjenner og kommentator
  • Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, forfatter og kommentator
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, konstituert generalsekretær i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorrådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 22.06.2021 08.35.07 Sist oppdatert: 22.06.2021 08.35.07