Klimaendringer har så mange dimensjoner – mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år i årene som kommer. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet.
Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi tar med befolkningsvekst i beregningen og Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.
Det er flere mennesker i dag som lever med direkte og alvorlige konsekvenser av klimaendringene alt fra ekstremvær som flom, hetebølger og tørke skjer oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil oversvømmes og kan gå tapt når havnivået stiger. Naturen og mange arter påvirkes. Klimaendringene endrer levegrunnlaget for mange, blant annet gjennom svekket matsikkerhet og at enkelte sykdommer spres raskere.
Klimaendringer berører oss alle og er dermed et ansvar om å tilpasse seg som påhviler alle aktører i samfunnet.
På lik linje med andre i samfunnet må finansinstitusjoner også gjøre sitt for å adressere dette ved å integrere klimarisiko i finansielle beslutninger.
Flere viktige aktører er heldigvis i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen.
Den første klimanøytrale regionen
En av dem er EU som i 2020 la frem «The European Green Deal», en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. En viktig del av denne strategien er handlingsplanen for bærekraftig finans hvor EUs taksonomi, som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er, sstår sentralt. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål
2) Ikke være til skade for noen av de andre miljømålene
3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter
Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndtere finansiell risiko som skyldes klimaendringene.
Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i – eller låne penger til – en bedrift. Det er nettopp dette som er poenget, at investorer har et valg om hvor de ønsker å investere. Det handler om å bruke rettighetene sine som aksjonærer for å påvirke selskapers atferd og styre dem i en mer bærekraftig retning.
Heldigvis har flere store institusjonelle investorer sett betydningen av integrering av klimahensyn i forvaltningen. Det er flere som er tydelige på sine forventninger om at selskapene skal minimere sin negative belastning på miljø og innordne sin virksomhet slik at utslippene knyttet til produksjon, drift og bruk av produkter og tjenester, er på linje med målet i FNs klimaavtale.
Hva er en klimaflyktning?
Mens deler av finansnæringen jobber for å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid, er det også en realitet at klimaendringer allerede har drevet tusener på flukt. Områder som tidligere har vært sett på som trygge har blitt til usikre bomiljøer. Det er stadig diskusjon om hvem som kan defineres som klimaflyktninger i juridisk forstand. Nylig ga en fransk domstol en mann i 40-årene fra Bangladesh med astmaproblemer rett til opphold i Frankrike.
Hovedstaden i Bangladesh Dhaka er øverst på listen over byer med dårligst luftkvalitet i verden. Mannen i saken kom til Frankrike i 2011 fordi han fryktet forfølgelse i hjemlandet. I 2015 fikk han midlertidig oppholdstillatelse i Frankrike på grunnlag av at han hadde alvorlig astma og søvnapné.
To år senere mente leger at mannen kunne få nødvendig behandling i hjemlandet, og at han kunne forlate Frankrike. Saken ble anket. En domstol i Bordeaux viste i januar i år til at stor luftforurensning i Bangladesh gjør at mannen kan dø hvis han må reise tilbake. Domstolen la vekt på at pusteproblemene gjør at mannen trenger utstyr som han får tilgang til i Frankrike, men ikke i Bangladesh.
Med denne saken håper mange at myndigheter og domstoler i ulike land kan vurdere miljøspørsmål mer systematisk. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951.
Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold – ikke klimaendringer.
Det vi med sikkerhet kan si, er at mennesker på flukt, uansett grunn, har få valgmuligheter. Vi kan heller ikke reversere klimaendringene. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme, det eneste som er sikkert er at den allerede er her.
