Syed Mahamudur Rahman / Zuma Press / NTB  Social, zselect, zlast24, Issue, 20190528_zaa_n230_184.jpg, In, Road, zagency, People, zworld, rahman-notitle190528_npxK7.jpg, World, -, Daily, Pollution, Life, Environment, Dhaka, Bangaldesh

Bangladesh´hovedstad Dhaka er øverst på listen over klodens byer med dårligst luftkvalitet. Foto: Syed Mahamudur Rahman / Zuma / NTB

Når klima driver mennesker på flukt

Finansinstitusjoner må også tilpasse seg klimaendringene, skriver Kiran Aziz.

Sist oppdatert: 16.03.2021

Klimaendringer har så mange dimensjoner – mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år i årene som kommer. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet.

Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi tar med befolkningsvekst i beregningen og Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.

Det er flere mennesker i dag som lever med direkte og alvorlige konsekvenser av klimaendringene alt fra ekstremvær som flom, hetebølger og tørke skjer oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil oversvømmes og kan gå tapt når havnivået stiger. Naturen og mange arter påvirkes. Klimaendringene endrer levegrunnlaget for mange, blant annet gjennom svekket matsikkerhet og at enkelte sykdommer spres raskere.

Klimaendringer berører oss alle og er dermed et ansvar om å tilpasse seg som påhviler alle aktører i samfunnet.

På lik linje med andre i samfunnet må finansinstitusjoner også gjøre sitt for å adressere dette ved å integrere klimarisiko i finansielle beslutninger.

Flere viktige aktører er heldigvis i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen.

 

Den første klimanøytrale regionen

En av dem er EU som i 2020 la frem «The European Green Deal», en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. En viktig del av denne strategien er handlingsplanen for bærekraftig finans hvor EUs taksonomi, som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er, sstår sentralt. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål
2) Ikke være til skade for noen av de andre miljømålene
3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter

Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndtere finansiell risiko som skyldes klimaendringene.

Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i – eller låne penger til – en bedrift. Det er nettopp dette som er poenget, at investorer har et valg om hvor de ønsker å investere. Det handler om å bruke rettighetene sine som aksjonærer for å påvirke selskapers atferd og styre dem i en mer bærekraftig retning.

Heldigvis har flere store institusjonelle investorer sett betydningen av integrering av klimahensyn i forvaltningen. Det er flere som er tydelige på sine forventninger om at selskapene skal minimere sin negative belastning på miljø og innordne sin virksomhet slik at utslippene knyttet til produksjon, drift og bruk av produkter og tjenester, er på linje med målet i FNs klimaavtale.

 

Hva er en klimaflyktning?

Mens deler av finansnæringen jobber for å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid, er det også en realitet at klimaendringer allerede har drevet tusener på flukt. Områder som tidligere har vært sett på som trygge har blitt til usikre bomiljøer. Det er stadig diskusjon om hvem som kan defineres som klimaflyktninger i juridisk forstand. Nylig ga en fransk domstol en mann i 40-årene fra Bangladesh med astmaproblemer rett til opphold i Frankrike.

Hovedstaden i Bangladesh Dhaka er øverst på listen over byer med dårligst luftkvalitet i verden. Mannen i saken kom til Frankrike i 2011 fordi han fryktet forfølgelse i hjemlandet. I 2015 fikk han midlertidig oppholdstillatelse i Frankrike på grunnlag av at han hadde alvorlig astma og søvnapné.

To år senere mente leger at mannen kunne få nødvendig behandling i hjemlandet, og at han kunne forlate Frankrike. Saken ble anket. En domstol i Bordeaux viste i januar i år til at stor luftforurensning i Bangladesh gjør at mannen kan dø hvis han må reise tilbake. Domstolen la vekt på at pusteproblemene gjør at mannen trenger utstyr som han får tilgang til i Frankrike, men ikke i Bangladesh.

Med denne saken håper mange at myndigheter og domstoler i ulike land kan vurdere miljøspørsmål mer systematisk. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951.

Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold – ikke klimaendringer.

Det vi med sikkerhet kan si, er at mennesker på flukt, uansett grunn, har få valgmuligheter. Vi kan heller ikke reversere klimaendringene. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme, det eneste som er sikkert er at den allerede er her.

Mening

Mens deler av finansnæringen jobber for å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid, er det også en realitet at klimaendringer allerede har drevet tusener på flukt

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, Myanmar-kjenner og kommentator
  • Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, forfatter og kommentator
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorrådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 16.03.2021 09.54.55 Sist oppdatert: 16.03.2021 09.54.55