John Paul (26), som Bistandsaktuelt omtalte i en reportasje på tampen av fjoråret, var flink på skolen helt til han fikk psykiske problemer for 12 år siden. Mangel på hjelp og medisiner gjør at familien nå holder ham lenket fast hjemme. – Det er trist å se han slik, men vi har ikke noe valg, sa faren Joseph Oryang til Bistandsaktuelt. Foto: Sofi Lundin

Tre råd til Dag-Inge Ulstein: Slik kan du løfte arbeidet med psykisk helse i utviklingspolitikken

UTSYN: Med tidlig innsats, lokale lavterskeltilbud og et tydeligere globalt lederskap kan norsk utviklingspolitikk gi et realt løft for psykiske helse, skriver Sissel Aarak.

Sist oppdatert: 08.01.2021

Psykisk helse har blitt en større del av den utviklingspolitiske debatten det siste året. Det er det flere grunner til: Psykiske lidelser utgjør en av de største og raskest voksende delene av sykdomsbyrden over hele verden: Depresjon er blant de viktigste årsakene til nedsatt funksjon, og de fleste som dør før de fyller 45 år dør verken av luftveisproblemer, kreft eller hjertestans – de tar sitt eget liv.

I tillegg lanserte Norge en egen strategi om ikke-smittsomme sykdommer for litt over ett år siden. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein ønsker at psykisk helse skal løftes høyere på utviklingsagendaen. Behovet forsterkes også av koronapandemien som ifølge Verdens Helseorganisasjon vil gi vel så store konsekvenser for den psykiske helsen som den fysiske.

Innen 2030 anslår FN at psykiske helseproblemer vil være den fremste årsaken til sykdom og dødelighet globalt. Kostnadsbyrden av dette er enorm.

Åtte av ti personer med psykiske problemer i lavinntektsland får ingen hjelp.

For god psykisk helse er mye mer enn fravær av psykisk sykdom. God psykisk helse gjør at hver og en av oss bedre kan realisere våre muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. Alle har en psykisk helse. Psykisk helse strekker seg fra trivsel og mestring i dagliglivet, via vanlig psykisk strev og plager, til alvorlige psykiske lidelser som kan føre til langvarig nedsatt funksjon og for tidlig død. I tillegg til å behandle psykisk sykdom, er viktigheten – og kostnadsbesparelsen – av å styrke psykisk helse og forebygge psykiske lidelser enorm.

Derfor krever nå stadig flere at psykisk helse også må bli en mer integrert del av utviklingspolitikken, noe blant andre Ragnhild Dybdahl viste til her i Bistandsaktuelt før jul. Foreløpig er det blitt mye prat og lite handling. Jeg vil derfor gjerne gi ministeren tre gode råd for hvordan Norge kan styrke arbeidet med psykisk helse:

 

1: Forebygge tidlig  

Det er essensielt å komme tidlig til i et menneskes liv for å fremme god psykisk helse og forebygge lidelser. Da kan vi forhindre at normale reaksjoner på unormale hendelser går over til langvarige psykiske lidelser.

Dette krever kunnskap og åpenhet, og at tabuer og stigma rundt psykisk helse brytes ned. Psykisk helse må normaliseres på lik linje med fysisk helse. Psykisk helse bør integreres i ordinær helsetjeneste, som en viktig del av å nå universell helsedekning.

Gjennom å anerkjenne betydningen av sosial støtte, ernæring, utdanning og grunnleggende tjenester for god psykisk helse, kan vi bidra til å redusere stigma og forebygge psykiske lidelser. Dette krever mer involvering av sivilsamfunn, noe norske myndigheter kan legge til rette for.

 

2. Bedre kunnskap og flere lokale lavterskeltilbud

For å styrke psykisk helse, må vi vite hva som virker, og hvordan det kan nå ut til folk. Behandling og forebygging må være evidens- og kunnskapsbasert, og må ta kontekstuelle og kulturelle hensyn.

Det trengs mer kunnskap om lavterskeltilbud, altså kompetanse og støtte som er lett tilgjengelig, når ut til flere og er faglig forankret.

Svært mange land har lav dekning av spesialister som psykologer og psykiatere, og bruker sosialarbeidere og ‘community-workers’ for å forebygge og fremme psykisk helse, i tillegg til å vurdere hvem som har behov for spesialisert behandling. Med andre ord utfører ikke-spesialister prosedyrer som tradisjonelt har vært utført av spesialister.

Ved å «trene opp trenerne» når man ut til mange flere, og involverer lokale personer og lokalsamfunn samtidig som det er kostnadsbesparende. Et annet eksempel er veiledet selvhjelp, for å redusere psykologisk stress. Dette virker som en lovende førstelinjestrategi for psykologisk støtte som kan leveres raskt til store grupper av mennesker i humanitære settinger med få ressurser.

Det trengs mer kunnskap om slike program, både om innhold, implementering og oppfølging for evaluering. Gjennom støtte til å skalere opp gode programmer som er utprøvd i ulike kontekster på innovative og systematiske måter, bidrar vi til å øke tilgjengelighet for psykologisk støtte gjennom hele livet, ikke bare i krisesituasjon.

 

3. Lederskap og medvirkning

Det trengs et modig lederskap som peker fremover og viser at psykisk helse er viktig og ikke stigmatisert– og som tar ansvar for å gjøre det til en prioritet på verdensbasis. Dette krever gode, kunnskapsbaserte planer som følges opp gjennom en helhetlig og fler-sektoriell innsats. Gjennomgående for alle tiltakene er at mennesker med levd erfaring er sentrale i arbeidet og har mulighet til reell medvirkning og deltakelse.

Videre er det av stor betydning at mennesker som kjenner konteksten og miljøet er sentrale i arbeidet, både som mottakere, hjelpere, forskere og beslutningstakere.

Norge er et land med store ambisjoner om å bidra til en god global utvikling. Med strategien for ikke-smittsomme sykdommer som eksplisitt inkluderer psykisk helse, er regjeringen også i en unik posisjon til å ta ansvar for å jobbe for at psykisk helse løftes og styrkes på verdensbasis.

Her er vi også mange som står klare til å bidra, både i Norge og internasjonalt.  Vi vet at tidlige intervensjoner lønner seg og gir mennesker bedre forutsetninger. Styrking av psykisk helse er rett og slett en svært god investering.

Alt som trengs er noen som er villig, har interesse, kunnskap og ressurser til å gå i front. Norge og Ulstein, vi håper det er deg?

Mening

Alt som trengs er noen som er villig, har interesse, kunnskap og ressurser til å gå i front. Norge og Ulstein, vi håper det er deg?

UTSYN:

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 08.01.2021 10.17.18 Sist oppdatert: 08.01.2021 10.17.18