USAs nye president Joe Biden opphever Donald Trumps kontroversielle forbud mot å finansiere humanitære hjelpeorganisasjoner som gir informasjon om abort eller henviser til svangerskapsavbrytelse. Å beskytte det ufødte liv er en kulturkrig for republikanerne, skriver vår spaltist Tomm Kristiansen. Foto: Evan Vucci / AP Photo / NTB

Biden fjerner Trumps abortforbud i fattige land

UTSYN: President Joe Biden fjerner forbudet mot å finansiere organisasjoner som informerer om abort. Nyheten leses med stor interesse av Kirkens Nødhjelp, skriver Tomm Kristiansen.

USAs nye president Joe Biden fjerner forbudet mot å finansiere organisasjoner som gir råd om abort. Donald Trump hadde lovet de kristenkonservative velgerne en internasjonal krig mot abort, men nå avblåser Trumps etterfølger den kontroversielle praksisen.

Nyheten leses med stor interesse i Norge, og ikke minst i Kirkens Nødhjelp, som henter sine gaver fra det norske kristenfolket. For organisasjonen har i mange år støttet fattige kvinner som ber om trygge aborter.

Det kalles «the global gag rule», eller «munnkurvregelen», når USA nekter å finansiere humanitære hjelpeorganisasjoner som gir informasjon om abort, eller henviser til svangerskapsavbrytelse. Denne republikanske hjertesaken ble brukt første gang under president Ronald Reagan. Demokratiske presidenter har avviklet ordningen, men så kom den tilbake under begge Bush-presidentene.

 

Motstand fra USA byr på utfordringer

Den amerikanske ideen om å bekjempe aborter i fattige land er nedtegnet i et grunnlovsvedlegg fra 1973 og kalles «Helms Amendment». Der framgår det at amerikanske regjeringer ikke skal støtte frivillige humanitære organisasjoner som har «kvinners proaktive helse» på agendaen. Den kom like etter at amerikansk høyesterett avgjorde retten til selvbestemt abort over hele USA, den såkalte «Roe v. Wade»-dommen. Den loven står fortsatt. President Biden har tenkt å gå lengre enn å avvikle «the gag rule». Han vil fjerne hele grunnlovsvedlegget og arbeider samtidig med å opprette et likestillingspolitisk råd i Det hvite hus.

Kneblingsregelen har gjort mer enn å hindre abortinngrep i fattige land. Den har satt en stopper for seksualopplysning, mødreveiledning, hygienearbeid, HIV/AIDS-støtte og opplysning om seksuelle rettigheter. Svake helsesystemer er presset til det ytterste. Tilgangen til prevensjonsmidler forsvant, og dermed økte antallet uønskede graviditeter, som igjen fører til farlige og usikre aborter.

Det finnes ingen undersøkelser som viser at denne politikken har fungert etter hensikten.

Ifølge FN-rapporter får 16 millioner jenter mellom 15 og 19 år hvert år barn. På verdensbasis gjennomføres det 56 millioner aborter i året, hver fjerde under risikable forhold.

Den republikanske strategien førte til at familieplanleggingen ble svekket, og dermed steg aborttallene. I Afrika gikk aborttallene opp førti prosent, ifølge en studie Stanford-universitetet gjennomførte blant 700 000 gravide i 26 afrikanske land.

Trump gikk lenger enn sine forgjengere. Selv seksualopplysning og prevensjonsveiledning ble satt på listen over virksomheter som USA ikke skulle støtte. Dersom en humanitær organisasjon i sin portefølje drev med mødrehygiene, ville alt annet arbeid som ble støttet av USAID, verdens mektigste nødhjelpsorganisasjon, bli avviklet. Dette har forgiftet hele bistandsmiljøet. Representanter fra nødhjelpsorganisasjonene voktet sine ord når amerikanske myndigheter var i nærheten, for ikke å bli satt på svartelista på grunn av en mistenkelig formulering. Trump-administrasjonen trakk tilbake bistandsstøtte for 8 milliarder dollar til organisasjoner som arbeidet med prevensjon og abort.

 

Rammer arbeid mot uønskede svangerskap

Fagtermen for dette arbeidet er «reproduktiv helse». Det er en viktig del av norsk bistand, og Norad har gått inn med midler for å tette hullene der amerikanske inngrep har fjernet hjelpen til fattige kvinner. Det har også andre land gjort. Alt dette har som konsekvens svekket USAs innflytelse i områder av verden hvor amerikanerne har et behov for å synes og å bli hørt.

For republikanere er dette en kulturkrig, å beskytte det ufødte liv. På bakken i fattige land ser det helt annerledes ut. Arbeid med kvinnehelse er et stort kompleks som omfatter familiebegrensning, hygiene, samlivsformer, menneskerettigheter og beskyttelse, ikke bare abortspørsmål. Det amerikanske forbudet rammer dermed ikke bare aborter i fattige land, men alt arbeid for å unngå at kvinner havner i uønskede svangerskap. Hva gjør du når ungjenter blir voldtatt av soldater eller andre voldsmenn? Skal de få en angrepille, for sikkerhets skyld?

Abort utløser store etiske refleksjoner i alle land, og religiøse ledere blir lyttet til. Ulike kirker gir ulike svar, men etter hvert har den katolske kirke blitt stående ganske alene med sin restriktive linje, sammen med en del ortodokse kirkesamfunn og den karismatiske ytterkant av amerikansk kirkeliv. Det er ikke bare abort som fordømmes. De er også imot å bruke prevensjon. Det er bemerkelsesverdig at de protestantiske kirker og muslimske menigheter utviser mye større forståelse enn de katolske prester og amerikanske evangelister.

For FN er katolikkene et problem, siden den katolske kirke er representert som medlem gjennom Vatikanet. De katolske innslagene stanser ofte prosessene når kvinners helse og likestilling står på dagsorden, og det gjør de året rundt i ulike FN-organer.

I det katolske – men også sekulære – Argentina ble abortloven liberalisert i desember i fjor. Det viser at den katolske kirke mister noe av sin politiske makt i ett av sine viktige land. Nå står slaget på sykehus og helseinstitusjoner. Argentina er pave Frans’ hjemland, og han har ikke vært passiv i kulissene.

 

Påvirket også Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp har nærmet seg dette med stor varsomhet. Den er tross alt en kirkelig institusjon, delvis finansiert av kristne som på syttitallet kjempet mot selvbestemt abort. Men så melder virkeligheten seg utenfra. I Malawi sto bistandsarbeiderne i en situasjon der kvinnene brukte kleshengere for å drive ut uønskede fostre. Kirkens Nødhjelp besluttet i 2002 å innlemme «retten til trygg abort» som en del av «kvinners rett til helhetlig reproduktiv helse.» Erfaringene fra Kongo, hvor de drev kvinneklinikken til fredsprisvinneren Denis Mukwege, overbeviste dem om at det var rett. Jenter ble gravide etter brutal seksualisert vold.

Spenningen var derfor stor da Dagfinn Høybråten for to år siden ble ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Han var tross alt helseminister fra Kristelig Folkeparti, selve spydspissen i kampen mot abort. Men Høybråten har ikke hatt problemer med å støtte arbeid som inkluderer trygge aborter for fattige kvinner. Heller ikke hans styre har motsatt seg linjen. I representantskapet har det vært enkelte spede konservative røster fra frikirkelig miljø som har synes at dette er vanskelig.

Den eneste offentlige protest er kommet fra sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen, som oppfordret kristne til å vende Kirkens Nødhjelp ryggen. Men det skjedde ikke. Tvert imot. Biskopene er representert i Kirkens Nødhjelps organer og bispemøtet har beklaget at de overså abortsøkende kvinners vanskelige liv på syttitallet.

Så kan man spørre seg om hvor abortkampen den gang hadde gått, dersom kirken hadde ment det samme som Kirkens Nødhjelp gjør, om utsatte kvinner i fattige land langt borte.

 

Mening

Trump gikk lenger enn sine forgjengere. Selv seksualopplysning og prevensjonsveiledning ble satt på listen over virksomheter som USA ikke skulle støtte.

UTSYN

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.01.2021 07.48.17 Sist oppdatert: 29.01.2021 07.48.17