Når krisen inntreffer, utsettes kvinner og jenter i økende grad for seksualisert vold, farlige aborter og traumer. Seksuelle og reproduktive helsetjenester, prevensjon og trygg abort er livsnødvendig, skriver Tor-Hugne Olsen. Her feirer argentinske kvinner etter at den nye abortloven ble vedtatt i desember i fjor. Foto: Juan Ignacio Roncoroni / EPA / NTB

Norge må sette seksuelle rettigheter i sentrum

UTSYN: FN har hatt kvinners rettigheter på dagsorden i 25 år. Norge må delta i feiringen – og kjempe for de rettighetene som ennå ikke er internasjonalt anerkjent, skriver Tor-Hugne Olsen.

I år, ett år på overtid på grunn av koronapandemien, skal vi feire at FN har hatt kvinners rettigheter høyt på dagsorden i 25 år. Hovedmarkeringene av 25-årsjubileet blir i mars og juli under overskrifta Generation Equality Forum.

FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 resulterte i en erklæring og handlingsplan for arbeidet med jenter og kvinners rettigheter, som fortsatt er en progressiv handlingsplan for likestilling. Sammen med handlingsplanen fra konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994, utgjør Beijing-plattformen rammeverket for likestilling i FN. Handlingsplanene representerte store framskritt i å anerkjenne likestilling. De inkluderer også mer om kvinners rett til kontroll og autonomi over egen kropp og seksualitet enn mange andre internasjonale dokumenter, men har ikke inkludert seksuelle rettigheter så langt.

Norge står i en unik situasjon internasjonalt som ett av få land nærmest uten motstand mot seksuelle rettigheter. Dette setter oss i en posisjon hvor vi er i stand til å sette seksuelle rettigheter i sentrum av Norges bidrag og forpliktelser under jubileumsmarkeringen.

 

Generation Equality Forum

25-års jubileet for Beijing-plattformen har fått navnet Generation Equality Forum (GEF). Målet er å lansere nye konkrete og ambisiøse tiltak for å oppnå likestilling globalt. GEF ledes av UN Women sammen med Mexico og Frankrike og to sivilsamfunnsorganisasjoner. Hovedmarkeringene ville finne sted i Mexico City i mars og Paris i juli, og vil hovedsakelig bli arrangert digitalt.

Arrangørene ønsker at en ny visjonær likestillingsagenda lanseres gjennom syv ulike arbeidsgrupper. Hver gruppe vil bestå av et FN-organ, medlemsland, sivilsamfunn, privat næringsliv og ungdomsorganisasjoner som skal samarbeide om å oppskalere arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter over de neste fem årene. Arbeidsgruppene er kjønnsbasert vold (1), økonomisk rettferdighet og rettigheter (2), kroppslig autonomi og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (3), feministisk handling for klimarettferdighet (4), teknologi og innovasjon for likestilling (5) og feministiske bevegelser og lederskap (6). Den syvende gruppa har en litt annen innretning enn de første seks, og med tema kvinner, fred og sikkerhet og humanitær handling (7).

Seksuelle rettigheter burde ha en naturlig plass i en ny visjonær likestillingsagenda, og GEF er et godt utgangspunkt for en diskusjon, særlig med inkludering av gruppe 3. Dette er nødvendig utfra at det stadig er motstand internasjonalt.

 

Norge kan bidra og gjøre en forskjell

Medlemsland og andre aktører forplikter seg til GEFs agenda i en eller flere av arbeidsgruppene. Ledelsen av de forskjellige arbeidsgruppene er allerede satt. Norge påtok seg en lederrolle for den siste arbeidsgruppa i oktober.

Det er svært positivt at Norge har tatt på seg rollen som styremedlem for arbeidsgruppa for kvinner, fred og sikkerhet og humanitær handling. Norge har satt arbeid med kvinners rettigheter og seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser og langsiktig fredsarbeid som en uttalt prioritet. Dette er også profilen Norge frontet, og som førte til en plass i Sikkerhetsrådet de neste to årene.

Vi vet at når krisen inntreffer, utsettes kvinner, jenter og marginaliserte grupper i økt grad for seksualisert vold, og de risikerer uønsket graviditet, farlige aborter og trauma. Seksuelle og reproduktive helsetjenester, prevensjon, trygg abort og psykososial støtte er livsnødvendig. Når et land skal bygges opp igjen og freden bevares, oppnår vi ingen varig løsning uten kvinners deltagelse. Uten kontroll over egen kropp og seksualitet er dette nærmest umulig.

I sin rolle som styremedlem har Norge en gylden mulighet til å fremme nettopp det arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

I tillegg til arbeidet i arbeidsgruppen for kvinner, fred og sikkerhet og humanitær handling bør Norge se på muligheten for medlemskap i arbeidsgruppe 3, kroppslig autonomi og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I denne arbeidsgruppen vil de omstridte temaene innen seksuelle rettigheter diskuteres og nye forpliktelser inngås. I tillegg til abort er seksualitetsundervisning og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk de mest kontroversielle temaene. Her kan Norge med sin unike politiske og folkelige støtte i ryggen bidra og virkelig gjøre en forskjell.

Generation Equality Forum kommer på et tidspunkt hvor konkrete tiltak for å sikre fremgang på SRHR er spesielt viktige for å demme opp for pandemiens store tilbakeslag for seksuelle rettigheter og kvinners rettigheter spesielt. Samtidig gjør regimeskiftet i USA at mulighetene er bedre nå for en endring. Det er viktig at Norge benytter denne anledningen til å gå inn der hvor diskusjonen om endringer for seksuelle rettigheter står. Norge må delta i feiringen av det vi har oppnådd de siste 25 årene og kjempe for den biten som ennå ikke er internasjonalt anerkjent: seksuelle rettigheter. Godt jubileum.

Mening

Norge står i en unik situasjon internasjonalt som ett av få land nærmest uten motstand mot seksuelle rettigheter.

UTSYN:

Bistandsaktuelts meningsspalte, med faste kommentatorer:

  • Audun Aagre, leder i Burmakomiteen
  • Sissel Aarak, fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer
  • Olutimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist
  • Samina Ansari, daglig leder i Avyanna Diplomacy
  • Bernt Apeland, Røde Kors-sjef
  • Kiran Aziz, advokat og senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP
  • Zeina Bali, daglig leder for Syrian Peace Action Center (Space)
  • Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Amar Bokhari, sosialentreprenør og daglig leder i Bokhari AS. Tidligere FN-ansatt og utenlandssjef i Redd Barna.
  • Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda
  • Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
  • Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Anne Håskoll-Haugen, journalist og debattleder
  • Tomm Kristiansen, journalist og kommentator
  • Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk
  • Erik S. Reinert, professor ved Tallinn University of Technology
  • Hege Skarrud, leder i Attac Norge
  • Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva
  • Erik Solheim, tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute
  • Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt
  • Johanne Sundby, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Maren Sæbø, journalist og kommentator
  • Titus Tenga, programdirektør i Strømmestiftelsen
  • Marta Tveit, frilansskribent og podcaster for Fellesrådet for Afrika/SAIH
  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet
  • Liv Tørres, direktør i Pathfinders for Peaceful Just and Inclusive Societies ved universitetet i New York.
  • Terje Vigtel, seniorådgiver i Conow
  • Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi
  • Henrik Wiig, seniorforsker ved Oslomet

Publisert: 19.01.2021 07.25.30 Sist oppdatert: 19.01.2021 07.25.30